TERJUNGENSEMBLE presenterer denne gang et kammermusikalsk program som spenner fra middelaldersanger av Hildegard von Bingen til musikk fra «kintsukuroi – den knuste krukka, haustsuite» av Magnar Åm. Kveldens hovedverk er «Chiaroscuro – Divertimento for strykere og obo» av Bendik Kløvendal.
Medvirkende
TERJUNGENSEMBLE
Synnøve Brøndbo Plassen, sang
Jørgen Fasting, obo
Dirigent: Lars-Erik ter Jung
Sanger av Hildegard von Bingen
Komponisten Bendik Kløvendal har tatt utgangspunkt i 6 neumer fra middelalderen, nedtegnelser i datidens noteskrift av Hildegard von Bingens sanger. Hildegard von Bingen (1098-1179) var en benediktinerabbedisse kjent for sine religiøse visjoner og musikk. Musikken ble på den tiden sannsynligvis fremført a cappella, unisont eller med improvisert flerstemthet. Kløvendal har gjort bearbeidelser som både bruker tradisjonelle og moderne elementer. Selve melodiene er imidlertid beholdt som de «originale» i den grad det er mulig. Neumer vil alltid være gjenstand for tolkning, og det var ganske sikkert stor variasjon i fremførelser i middelalderen.
Magnar Åm «kintsukuroi – den knuste krukka, haustsuite»
Åm har latt seg inspirere av den vestlandske naturen og komponert 9 satser for strykere som hver har sin assosiasjon til høsten og naturen. «Kintsukuroi» er navnet på en japansk teknikk der man limer sammen en knust porselensgjenstand med et lim som er tilsatt gullkorn eller lignende. Filosofien bak teknikken er forgjengelighet, ingenting varer evig. Men ved å reparere, skaper man noe som kanskje er enda vakrere eller mer verdifullt enn det opprinnelige.
Chiaroscuro – Divertimento for strykere og obo
Kløvendal komponerte dette verket i koronatiden, for ham en tid med mye stillhet og turer i skog og mark. Mye av inspirasjonen kommer fra hans lange musikerkarriere i kammerorkester der han fikk inngående kjennskap til divertimento- og serenadetradisjonen og spilte mange verker i denne sjangeren av de store komponistene. Navnet «Chiaroscuro», som betyr «lys-dunkel», stammer fra en maleriteknikk eller stil som kjennetegnes av et skarpt belyst hovedmotiv med «hemmelighetsfulle» detaljer i de dunkle omgivelsene. Tittelen på komposisjonen kom til underveis i arbeidet når verkets endelige form trådte frem. Det er musikk med store kontraster (og kanskje noen skjulte hemmeligheter…)
