Natur Arkiver

Gea Norvegica UNESCO Global Geopark

Geoparken er et avgrenset område på 3.000 kvadratkilometer, ligger i Telemark og Vestfold fylke og innbefatter kommunene Larvik, Bamble, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien.

På ulike geolokaliteter kan man selv oppdage, og få økt forståelse av, de dramatiske hendelsene som har vært med å forme landskapet. I sesongen fra mai til september er det gratis, guidede turer til lokaliteter i Geoparken.

Norges nasjonalbergart heter larvikitt, og er den dominerende bergarten i Larvik. Landskapet i Larvik er preget av det kollete landskapet som en berggrunn av larvikitt ofte gir. Langs kysten er larvikitten skurt av isen som lå over landet under siste istid. Resultatet er de fine svabergene som dominerer Vestfoldkysten. Larvikitt finnes kun i Larviksområdet, og når du ser denne populære prydsteinen, slipt og polert, med sitt vakre blå fargespill på alt fra veggfasader på store bygg til benkeplater i kjøkken og bardisker, vet du den kommer fra Larvik. Larvikitten er verdsatt og etterspurt langt utover Norges grenser.

Et spesielt kapittel i vår naturhistorie kan oppleves på Mølen, en del av et mektig naturmonument fra siste istid. På den lange rullesteinstranda kan man finne bergarter fra store deler av Sørøst-Norge. Disse ble fraktet til Mølen med store smelteelver da isen smeltet etter siste istid.

Lågendalens landskap har fått sin form av prosesser som har funnet sted under og etter siste istid. I dag er Lågendalen en markert u-dal, men mot slutten av siste istid var dalen en ishavsfjord som strakte seg helt opp til Kongsberg.

I Larvik finner vi skiltede geolokaliteter på Mølen, i Bøkeskogen og i Kjærra Fossepark ved Lågen i Lardal. I Kjærra Fossepark finner vi også en geologisk tidslinje som viser jordas utvikling fra Big Bang og frem til vår tid.

Sti for øye

Lysdesigner Erik Selmer sørger for at stien, naturen og kunsten er lyssatt på en spennende og eventyrlig måte. Belysningen blir automatisk slått på hver kveld ved mørkets frembrudd og slått av ved midnatt, 00:10.

STI FOR ØYE er en kjærlighetsærklæring til Vestfoldskogen. Et kunstprosjekt som i tett samarbeid med naturen påvirker alle som besøker stien til å la sansene få fritt spillerom. Stien er anlagt utenfor allfarvei av landskapsarkitekt Rainer Stange, som på ekte indianervis lar stien bukte seg fram i pakt med naturens egen magi.

Stiens dekke er rød rombeporfyr, ”den røde løperen”, som knapt finnes noe annet sted enn i Stokke. Skogen på begge sider av stien har Norges rikeste forekomst av lauvtrearter. Hver vår dekker tepper av hvitveis skogbunnen. Blåveisen danner store øyer i landskapet. Fuglelivet er artsrikt og symfonisk. Hver høst tegner kantareller sine klaser av gull mot urskogens bunn.

Prosjektgruppen på seks personer, bestående av Bjarne Sætre, Kirsti Fønhus, Grethe Hald, Elfi Sverdrup, Morten Juvet og Triztan Vindthorn, valgte ut 12 kunstnere fra 8 europeiske land til å skape sine fortellinger om skogens egenart. De hjelper publikum til å oppdage det store artsmangfoldet i en helt vanlig skog i Vestfold. Naturen fremhever kunsten, og kunsten synliggjør naturens mange underverk.
STI FOR ØYE ble påbegynt i 2001, og offisielt åpnet 30. september 2010.

Stien er nesten to kilometer lang og snor seg fram mot Himmeltrappen. Derfra har vandrerne fritt utsyn mot Slottsfjellet i Tønsberg.

TUR FOR GRUPPER
Ønsker du en guidet tur? STI FOR ØYE tilbyr omvisning på en til to timer, eller foredrag med påfølgende omvisning til grupper på min. 10 personer. Mat og drikke kan også tilbys. Ta kontakt for forespørsel.

Kilde: Stiforoye.no

Minnehallen

Minnesmerket Minnehallen er formet som en pyramide, og ble reist i ære av alle fra fiskeflåten og handelsflåten som falt under første og andre verdenskrig i tjeneste for Norge.

Ideen bak designet er at byggverket til minne om norske sjøfolk skal fremstå som et sjømerke, en varde. Minnehallen er oppført av granittblokker som ble hugget ut fra fjellet like ved, og ble innviet av kong Haakon 7. i 1926 etter to år med byggearbeid.

Rundt 15 000 personer besøker Minnehallen mellom 1.mai og 1.september hvert år. De får se en 32 meter lang frise inne i hovedhallen som skildrer sjøfolks dramatiske liv i flere faser.
Foran sarkofagen med det norske flagget står den kjente skulpturen "Mot dypet", og i hallens krypt står navnene på 7562 sjøfolk innrisset på 32 kobberplater.

På hovedhallens alter er Herman Wildenveys kjente dikt til sjømennene risset inn.

Bøkeskogen

Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Dette er et vakkert tur- og rekreasjonsområde, med blåmerkede rundløyper på 2, 6 og 10 km. Stikart finner du her.

Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale.

Bøkeskogen er en del av den store Ra-morenen fra slutten av siste istid. Ra-morenen går gjennom Vestfold, fra Horten til Mølen. Nede i ra-ryggen (som består av mye leire, blandet med sand, grus og stein) går det noen gruslag der vann kan bevege seg. Dette er kilden til Farris, kildevannet, som kommer fram i Olavskilden nede ved fabrikken.

Fun fact: I steinalderen var Farris en fjordarm med saltvann – her levde våre forfedre godt beskyttet mot storm og uvær, og kunne fiske og plukke østers og andre skjell til en rikholdig meny!

Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.

På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangementer.

Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet. Med fine gangstier og turløyper strekker skogen (etter hvert ikke bare med bøk) seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle.

Bolærne

Historie
Ruvende gravrøyser forteller om menneskelig aktivitet allerede i bronsealderen for mer enn 3000 år siden. Her kan du finne gravhauger fra vikingtiden. Den første registrerte fastboende var Mons Bollæren som i 1645 ble tatt av skattefuten, og måtte bøte med 20 riksdaler fordi han hadde "berget" tauverk fra et skipsvrak som drev i fjorden. I 1875 bodde det 33 mennesker her ute, alle fiskere, sjømenn eller loser. Grevskapet Jarlsberg, som eide øyene, fikk også bygget en fritidsbolig på øya, Grevestuen. I 1916 ble Bolærne hermetisk lukket da forsvaret overtok øygruppen, men i 2004 forlot forsvaret Bolærne og de vakre og historiske øyene ble tilgjengelig for alle. Stiene på Bolærne passer ypperlig til en sykkeltur for hele familien, og mange av stiene er også rullestolvennlige.

Østre Bolæren
Øya innbyr til ferie og fritidsopphold, så vel som kurs og konferanse. Enten du ønsker å komme alene eller i gruppe, et organisert arrangement eller utforske øya på egenhånd. Denne kystperlen byr på en rekke muligheter som overnatting, gode matopplevelser og aktiviteter, f. eks. frisbeegolf. Her kombineres forsvarshistorie med kyst- og kulturliv. På toppen av øya finner du signalstasjonen og kanonstillinger, med fantastisk utsikt over Oslofjorden og Skagerak. Øya har flotte turstier, rik flora, restaurant og kiosk, fotballslette, badeviker, gjestehavn, gratis teltplass, kurs og konferanser og Kommandantens kystledhytte.

Mellom Bolæren
Øya har kyststi, rik flora med sjeldne urter, stor gammel edelløvskog, rester av fangeleir for russiske krigsfanger, Grevestuen som ble bygd av Grev Jarlsberg i 1840, gravrøyser og nyrestaurerte småbruk i idylliske Jensesund. Det ene bruket tjener nå som kystledhytte.

Vestre Bolæren
I Jensesund har det vært bosetning siden 1700-tallet. Her finner du kafe, gjestehavn, utleiehytter og Minemagasinet med kystkultur. Vestre Bolæren har kyststi, bronsealdergravrøys, vikingleir, fine badestrender, rebusløype og stor gratis teltplass på Kalvenga.

Nettside: bolærne.no

Transport

Flybåten går i rute mellom Tønsberg og Østre Bolæren. Rutene varierer, avhengig av sesong. Fra Tønsberg er avreise fra Husvik. Fra 2023 er det også avgang fra Årås båthavn i Færder. Mer informasjon om rutebåten, priser og rutetider finner du på Flybåten.no

Du kan også komme til Bolærne med Fjordtaxi.