Naturattraksjon Arkiver

Gea Norvegica UNESCO Global Geopark

Geoparken er et avgrenset område på 3.000 kvadratkilometer, ligger i Telemark og Vestfold fylke og innbefatter kommunene Larvik, Bamble, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien.

På ulike geolokaliteter kan man selv oppdage, og få økt forståelse av, de dramatiske hendelsene som har vært med å forme landskapet. I sesongen fra mai til september er det gratis, guidede turer til lokaliteter i Geoparken.

Norges nasjonalbergart heter larvikitt, og er den dominerende bergarten i Larvik. Landskapet i Larvik er preget av det kollete landskapet som en berggrunn av larvikitt ofte gir. Langs kysten er larvikitten skurt av isen som lå over landet under siste istid. Resultatet er de fine svabergene som dominerer Vestfoldkysten. Larvikitt finnes kun i Larviksområdet, og når du ser denne populære prydsteinen, slipt og polert, med sitt vakre blå fargespill på alt fra veggfasader på store bygg til benkeplater i kjøkken og bardisker, vet du den kommer fra Larvik. Larvikitten er verdsatt og etterspurt langt utover Norges grenser.

Et spesielt kapittel i vår naturhistorie kan oppleves på Mølen, en del av et mektig naturmonument fra siste istid. På den lange rullesteinstranda kan man finne bergarter fra store deler av Sørøst-Norge. Disse ble fraktet til Mølen med store smelteelver da isen smeltet etter siste istid.

Lågendalens landskap har fått sin form av prosesser som har funnet sted under og etter siste istid. I dag er Lågendalen en markert u-dal, men mot slutten av siste istid var dalen en ishavsfjord som strakte seg helt opp til Kongsberg.

I Larvik finner vi skiltede geolokaliteter på Mølen, i Bøkeskogen og i Kjærra Fossepark ved Lågen i Lardal. I Kjærra Fossepark finner vi også en geologisk tidslinje som viser jordas utvikling fra Big Bang og frem til vår tid.

Lystlunden park

Lystlunden park har mange benker å slå seg ned på, en hyggelig andedam med mulighet for å mate endene og en gammel pavillion. Videre finner du skulpturer av Arne Durban og Ørnulf Bast her. Horten kommune har lagt ned mye arbeid i å utvikle parken. Nye griller er satt ut for allemennhetens bruk – så her er det bare å komme med kull, mat og pledd – og la pikniken starte i godt lag. På kveldsstid vil du kunne oppleve parkens spesielle lyssetting.

Lekeplass og eventyrverden
Parken har også en spennende lekeplass med gamle eiketrær der alvene bor. Om du trår forsiktig, og leter rundt trærne, vil du kanskje oppdage dem.

Mangfoldig idrettsanlegg
Idrettsanlegget i Lystlunden park har stadionanlegg for fotball, rugby, kunstgressbane, bueskytterbane og flere treningsbaner for fotball.

Gave fra Marinen
Lystlunden ble gitt i gave til Hortens befolkning av Marinen i 1852 som park til rekreasjon og forlystelse. De fleste av innbyggerne i Horten var da en del av arbeiderne ved Marinens hovedverft (Karljohansvern).

I dag har Lystlunden park sin egen velforening, som aktivt jobber for å bevare parkens arealer og egenart for fellesskapets beste.

Færder nasjonalpark

Færder nasjonalpark omfatter 340 kvadratkilometer fastland, øyer, skjær og havbunn i Færder kommune. Den strekker seg fra Ormøy i nord til Færder fyr i sør. Øyene sør for Hvasser, Verden ende og Moutmarka inngår i nasjonalparken. Midt i Oslofjorden grenser Færder nasjonalpark til Ytre Hvaler nasjonalpark.

Friluftsliv
Færder nasjonalpark er et av landets aller viktigste områder for kystnært friluftsliv, og store arealer er sikret som offentlig eide friluftsområder. Båtturer, padling, fotturer og bading er populære aktiviteter her. I tillegg til å være et viktig nærområde for fastboende og hytteiere, gjør nærheten til Tønsberg by og det tettbefolkede Oslo-området at Færder nasjonalpark blir mye tatt i bruk.

Landskapet
Færder nasjonalpark er et særegent skjærgårdslandskap, som er et resultat av arbeidet som de enorme ismassene utførste i kvartærperioden. Området er rikt på geologiske formasjoner som rundsva, svaberg, sigdbrudd, jettegryter og en rekke andre former. På Sandø finnes et stort og kararkteristisk flyvesandområde.

Sjøbunnen
Sjøområdene i nasjonalparken er svært varierte, fra gruntvannsområder i skjærgården ut til de dype sjøområdene lenger fra land. I de grunne områdene er det store tareskoger og frodige ålegrasenger som er viktige oppvekstområder for fisk. På dypet finner vi spennende sjøbunnlandskap med store fjellkløfter og flate bløtbunnsområder. Denne variasjonen gir grunnlag for et mangfoldig dyre- og planteliv på sjøbunnen.

Planter og dyr
Flere viktige hekkeområder for sjøfugl inngår i nasjonalparken. Den er også hjem for en svært mangfoldig planteflora og insektfauna. Særlig viktige områder er Sandø, Bolærne, Østre Bustein og Moutmarka. Færder nasjonalpark er en biologisk hotspot med totalt 309 registrerte rødlistearter. Her kan du finne kammarimjelle, gul hornvalmue, kjempestarr og jordbærkløver, i tillegg til kritisk truede sommerfuglarter som okerdvergmåler og prikkrutevinge. Sjeldne og truede arter av sopp, alger og edderkoppdyr lever også her.

Landbruk
Tidligere var det mye beitedyr i nasjonalparken, og det er fortsatt sauer og storfe på noen av øyene. Dette er viktig for å vedlikeholde det åpne landskapet, og for å sikre viktige naturtyper. Det er gårdsbruk med fast bosetting på Søndre og Nordre Årøy og på Bjerkøy, men gårdstunene inngår ikke i nasjonalparken.

Skjærgården utenfor Nøtterøy og Tjøme ble i 2009 utpekt som et utvalgt kulturlandskap i jordbruket. Denne betegnelsen brukes om områder som er skapt av mennesker i samspill med naturen. Etter hvert som det tradisjonelle jordbruket forsvinner, vil landskapet endres. Det er viktig at vi vedlikeholder kulturlandskapet som en del av vår kulturarv.

Kulturminner
Mennesker og husdyr har bodd i skjærgården gjennom mange hundre år, og har satt sitt preg på den. Rester av bygninger og skipsvrak forteller noe av historien. Færder nasjonalpark er rikt på kulturminner, både over og under vann. Eksempler på kulturminner og kulturmiljøer er russerfangeleiren, husmansplassene Nordre Jensesund og Rønningen, Kompassrosen på Østre Bolæren, Fulehuk fyr og deler av gårdsbebyggelsen på Søndre Årøy.

BESØK NASJONALPARKEN
Færder nasjonalpark er lett tilgjengelig både med båt, bil og kollektivtransport. På Verdens ende kan man kjøre privatbil helt ut til grensen for nasjonalparken, noe som gjør at Færder nasjonalpark kan oppleves av alle.

TA HENSYN! All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Forlat området slik du selv ønsker å finne det!

DU KAN…
Telting er tillatt i inntil to døgn 150 meter fra hus og hytte. Telting er ikke tillatt i sjøfuglområdene, Ruseodden på Østre Bolæren, Sandø, Østre Bustein og Moutmarka. Færder nasjonalpark har laget et kart over områder du kan telte.

Bålbrenning er kun tillatt i spesielt tilrettelagte anlegg eller på løsmasser uten vegetasjon fra 15. oktober til 15. april – bålbrenning er forbudt på svaberg eller annet fast fjell hele året. Bruk av grill er forbudt direkte på underlaget.

Badeliv er naturligvis tillatt. Det samme er rydding av ilanddrevet tang og tare på mye brukte badeplasser.

Det er forbudt å fiske torsk hele året. Annen fiske er helt i orden, bare du holder deg innenfor de regler som er fastsatt av fiskerimyndighetene. Skjellsanking til eget bruk i samsvar med gjeldende lovverk er greit. Jakt er også tillatt så lenge du holder deg til jaktsesonger og regelverket for øvrig.

Bær og matsopp kan plukkes til eget bruk.

Blomster og vanlige planter kan også plukkes til eget bruk, bortsett fra i det tidligere plantefredningsområdet i Kjøkkenbukta på Østre Bolæren.

MEN HUSK AT …
Fartsgrensen til sjøs er 5 knop innenfor 100 meter fra land, og ellers 30 knop innenfor de ytterste øyer. Farten skal alltid tilpasses forholdene, så det ikke skjer ulykker eller oppstår skader.

Motorferdsel på land er ikke tillatt, med noen unntak for jordbruk og enkelte andre formål.

Forurensning og forsøpling av alle typer er naturligvis ikke tillatt. Vannscooter er forbudt. Det samme gjelder unødig støy ved bruk av motordrevet modellfly og liknende.

Det er båndtvang for hunder i hele nasjonalparken i perioden 1. april til 15. oktober. I sjøfuglområdene (sone B) gjelder båndtvangen hele året. Fuglelivet i sjøfuglområdene må ikke forstyrres. I disse områdene er ferdsel på land og inntil 50 meter fra land ikke tillatt i hekkeperioden 15.04 – 15.07. Hi, reir, hekke- yngle- og gyteplasser er vernet mot skade og unødig forstyrrelse.

Utsetting av dyr på land og i vann er forbudt.

Kulturminner skal behandles med respekt og beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner må ikke flyttes eller fjernes.

Det er forbud mot en rekke fysiske inngrep og tiltak i nasjonalparken. Disse er nærmere gjennomgått i verneforskriften og forvaltningsplanen.

Kilde: Færder nasjonalpark – Fylkesmannen i Vestfold

Mølen

Med sine 230 gravrøyser fra eldre jernalder til bronsealder, er raet av de mest storslagne i Norge. Her, ytterst i Langesundsfjorden, ble høvdinger og tjenere begravet under små og større steinrøyser. Denne imponerende samlingen og den flotte beliggenheten ut mot havet gjør oldtidslandskapet til et nasjonalklenodium, og et av Larviks mest populære utfluktsmål. Hele området er fredet.

Området har en særegen natur, botanikk og geologi. Trekkfuglene bruker ofte området som rasteplass vår og høst. Hele 316 forskjellige fuglearter er observert på Mølen, og den lokale larvikitten er blant 100 ulike bergarter du kan finne her.

Sommeren 2008 åpnet Nordens første UNESCO Global Geopark på Mølen.

Til fots kommer du lettest til Mølen gjennom å vandre kyststien fra Nevlunghavn eller Helgeroa.

Velkommen til Mølen!

Kjærra Fossepark

Kjærra fossepark er fyrtårnet i hjertet av Lågendalen for natur- og kulturbaserte aktiviteter og opplevelser, og er et populært turmål hele året for alle aldersgrupper. Kjærrafossen er kanskje aller mest kjent for sitt gode laksefiske, og de historiske fiskemetodene er godt dokumentert.

I Kjærra Fossepark kan man gå en fin tur, lytte til bruset fra fossen, beundre vakker fuglesang, fiske laks og finne roen. Flere steder i området kan man sette seg ned på benker og ta frem nistepakken sin, eller benytte seg av områdets mange bålplasser og tenne opp til bålkos.

Fisket kan dokumenteres helt tilbake til 1300-tallet. Kjærra var i drift til 1958. Etter det forfalt anlegget gradvis, men etter iherdig innsats fra andelshaverne kunne det nyrestaurerte Kjærra-anlegget åpnes i 1992. Siden den tid har turistene strømmet til området for å oppleve de buldrende fossene med hoppende laks. Fisketiden for laks er i perioden 10.06-26.08. Fiskekort kjøpes online.

Kjærra-amfiet og sommerkonsertene som krydrer kulturopplevelsen ved Lågen. Mange kajakkpadlere besøker også Kjærra.

Opplevelse for hele familien – Laksefiske
Ta med familien på en annerledes og spennende sommeraktivitet. Nede i Kjærra vil du se plassen hvor lakseteina ligger. Dette er en gammel konstruksjon og et kulturhistorisk fiske fra tilbake på 1300 tallet. Her kan dere oppleve en gammel fangstmetode og se laks bli tatt opp av teina. Teina åpnes alle torsdager i juli, og det har ved enkelte anledninger vært flere hundre tilskuere til stede for å se fangsten bli hentet opp fra teina. Fangsten blir solgt på stedet, og inntektene går til vedlikehold av Kjærra-anlegget. I tillegg blir det fanget laks til et stamlaksehus i kommunen, for å sikre en levedyktig laksestamme i framtiden.

Kjærrabrua
Fotgjengerbrua som er bygget over Lågen er 132 meter lang, med et fritt spenn på 91 meter. Konstruksjonen utfordrer det som er mulig for frie spenn i en trekonstruksjon. Brua danner en vakker linje i landskapet – et arkitektonisk mesterverk, en konstruksjon som fremstår som en skulptur i sitt miljø, omkranset som den er av skog, fosser, vassdragsminner og hoppende laks. Hensikten med brua er å utvikle et unikt vassdragsmiljø for allmennheten gjennom å binde begge sidene av elva sammen.

Prosjektet ble påbegynt høsten 2000, og brua ble åpnet av fylkesmann Mona Røkke den 5.juli 2001 i forbindelse med Vestfoldfestspillene.

Tidslinjen
Tidslinjen er et samarbeidsprosjekt mellom Geoparken og stiftelsen Kjærra Fossepark. En geologisk tidslinje langs Myrejordet som skal synliggjøre jordas utvikling de siste 4,5 mrd. år.

Bilder i park
I Kjærra Fossepark kan man på fem ulike plasser i område se fem flotte fotografier med vintermotiv fra Kjærra. Bildene er plassert slik at når en ser bildene så er motivet det samme som landskapet bak bildene. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Kjell Harangen som har tatt bildene, Steni og stiftelsen Kjærra Fossepark.

Skulpturer i parken
I Kjærra Fossepark finner du flere skulpturer laget av kunstneren Trond Fredriksen. Disse alene er vel verdt et besøk. Skulpturene er laget av grov steingodsleire, men han bruker også porselensleire.

Anagamaovnen
Attraksjonen blir ferdigstilt i løpet av høsten 2017. Kunstverket har nytteverdi som en skulptur og en keramisk ovn som vil bli et naturlig samlingspunkt for keramikere og kunsthåndtverkere fra hele landet. En anagamaovn betyr huleovn på japansk, og inne i denne ovnen er det plass til ca. 500 figurer, avhengig av størrelsen på figurene. Ved brenning i ovnen er det mulighet for å arrangere workshops med skoleelever i grunnskolen, videregående og keramikkstudenter. Lågendalskjeramikerene tar sikte på å avholde 2-4 brenninger årlig. Selve brenningen vil vare inntil en uke.
Ovnen er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Kjærra Fossepark, billedhugger Trond Fredriksen, keramiker Ole Krongaard og høyskolen i Telemark.

I Kjærra Fossepark finnes det også tilgjengelige toaletter og vannkran for besøkende. Ønsker du litt mer spenning, fart og høyder? Kombiner gjerne et besøk på Høyt og Lavt Aktivitetspark med en avkoblende rusletur i Kjærra. Dette er en perfekt rute for en meningsfullt, spennende og fin dag for fiskeren, fotografen, den aktive familien eller gjengen!

Istrehågan gravfelt

Steinsetningene
Gravfeltet består av tre runde steinsetninger og to skipssetninger. Samtlige graver er branngraver. I det største skipet ble det foruten menneske- og dyrebein funnet bjørneklør, nål og spillebrikker av bein, jernnagler, keramikk og en dekorert beinkam. Funnene daterer feltet til 4-600 e.Kr.

Plasseringen
Jernalderens gravfelt skulle sees på lang avstand, og lå gjerne i nær tilknytning til veifar, vassdrag eller ved havet. Gravfeltets plassering ga et tydelig signal til fremmede om at man nærmet seg en rik gard med sterk ætt.

Istrehågan gravfelt ligger godt synlig oppe på et høydedrag. Det er strategisk plassert langs oltidsveien som går gjennom Tjølling fra Sandar over Istre og videre mot Tjodalyng (Tjølling kirke). Langs høydedraget finnes flere gravminner fra jernalderen. Spor etter veien finnes fortsatt, blant annet i form av stien øst for gravfeltet og flere såkalte hulveier, som fremtrer som grøfter i terrenget sør for steinsetningene.

Mange av steinene var i tidligere tider blitt veltet overende, og gravfeltet ble i årene 1959-62 undersøkt av Universitetets oldsaksamling. Steinsetningene er restaurert av Tjølling Historielag. Istrehågan gravfelt eies av Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo.

Parkering
Istrehågan ligger i Larvik kommune, men som en del av Marumskogen i Sandefjord. I Marumskogen er det et omfattende stinett og merkede turløyper. Fra Larvik kan du parkere på merket P-plass ved Furustadlia 45 (se kart i bildekarusellen) Herfra er korteste vei å gå inn.
Fra Sandefjord kan du parkere ved Marumveien eller Store Bergan Skole, og gå tur på merkede løyper inn i skogen. Alternativt kan du parkere ved Sandefjord Golfbane.

Praktisk informasjon
Det er forbudt å lage bål innenfor fornminneområdet.
Camping er ikke tillatt
Ridning må kun skje langs stien.
Rydd opp etter deg slik at ikke avfall og matrester blir liggende igjen.
Husk båndtvang i tiden 1. april til 20. august.

Selv om vi ikke kjenner detaljene i jernaldermenneskets religiøse forstillinger, deres syn på sine avdøde og deres siste hvilested, kan vi likevel ha respekt for stedet. Det er vår felles kulturarv.

Takk for at du viser hensyn!

For mer informasjon se Vestfold fylkeskommunes nettsider her.

Farrisvannet

Farrisvannet strekker seg fra Kilen i Larvik i sør til Siljan i nord, og har et areal på 21 km². Spesielt på sommerstid er aktiviteten stor i Farris.

Mange øyer og viker gir unike muligheter til utflukter, både med båt og kano. Deilig er det også å vandre til fots langs Farris, og det finnes oppmerkede stier til dette formålet. Både bær, sopp, fugle- og dyreliv finnes i rikt monn i disse traktene.

Farrisvannet består også av Farriselva, som munner ut i havet ved Larvik og er på ca 1 100 meter. Elvas fossefall har siden 1500-tallet vært en vesentlig kilde til byens industri.

Farriskilen i sydøst var i sin tid et knutepunkt for vinteridrett i Larvik, bl.a annet for skøyteløp og skirenn.

Bøkeskogen

Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Dette er et vakkert tur- og rekreasjonsområde, med blåmerkede rundløyper på 2, 6 og 10 km. Stikart finner du her.

Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale.

Bøkeskogen er en del av den store Ra-morenen fra slutten av siste istid. Ra-morenen går gjennom Vestfold, fra Horten til Mølen. Nede i ra-ryggen (som består av mye leire, blandet med sand, grus og stein) går det noen gruslag der vann kan bevege seg. Dette er kilden til Farris, kildevannet, som kommer fram i Olavskilden nede ved fabrikken.

Fun fact: I steinalderen var Farris en fjordarm med saltvann – her levde våre forfedre godt beskyttet mot storm og uvær, og kunne fiske og plukke østers og andre skjell til en rikholdig meny!

Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.

På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangementer.

Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet. Med fine gangstier og turløyper strekker skogen (etter hvert ikke bare med bøk) seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle.

Borrehaugene

Historisk bakgrunn
I perioden ca. 600 og 900 e.Kr. ble det bygget ikke mindre enn ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets monumentale karakter. Flere like store hauger samlet på ett sted finnes ikke i Nord-Europa.

I tillegg til disse finnes det omtrent 30 mindre gravhauger.

Maktsentrum
Storhaugene vitner om politisk makt uttrykt i de monumentale symbolene. Trolig var Borre rette stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet.

Før var man sikre på at det var en ætt, Ynglingaætten som lå begravet i haugene, men nyere forskning basert på DNA-analyser viser at slike store gravfelt inneholder folk fra ulike slekter. Sannsynligvis var det stedet og sammenhengen med tidligere ledere som gjorde det attraktivt å bli lagt på slike steder.

Sammen med avtrykkene etter to store haller på Borre, er det mye som tyder på at området har vært et maktsentrum allerede før vikingtiden. Det blir spennende å følge med på hva fremtidige undersøkelser vil fortelle oss.

Geografi
Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var dyrket den gang gravfeltet ble anlagt. Haugene består av mye gammel åkerjord – et resultat av at det ble dyrket korn på stedet før haugene ble bygd.

Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden. Plasseringen viser at målsetningen med å bygge haugene her var at de skulle eksponeres mot fjorden.

Borrefunnet – på linje med Tune og Gokstad
Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd. Dette ble gjort i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. På grunn av den ukyndige utgravningen av Skipshaugen på Borre, gikk dessverre mye kunnskap tapt i prosessen. Borrefunnet regnes likevel på linje med skipsgravene fra Tune og Gokstad.

Kilde: Midgard vikingsenter

Verdens Ende

Verdens Ende ligger helt ute på sydspissen av Tjøme og er nok mest kjent for sitt vippefyr som er bygget opp av rullesten hentet fra Tjømes strender. Vippefyret er en kopi, bygget i 1932. I juni 2015 ble den gamle funkisrestauranten som lå på Verdens Ende revet, og erstattet med et nytt bygg. Her åpnet Færder nasjonalparksenter juni 2015. Senteret huser nasjonalparksenter med utstilling, restaurant og kontorer for nasjonalparkforvaltningen. 2.etg. er bygd som en rotunde i glass, med 360 graders utsikt og utstillingsareal.

Den store moloen som forbinder "fastlandet" med alle holmene og skjærene på utstiden, gjør at det også finnes en trygg småbåthavn på Verdens Ende. Og du må ikke tro at du bare kan komme til Verdens Ende når det er pent vær. Ta en tur når sjøen går hvit på utsiden, når bølgene slår over holmer og skjær, og Færder fyr og dets lysglimt vil gjøre besøket til en opplevelse.

Det er ypperlige badeforhold fra svaberg og holmer, spesielt for barn, med en egen barnevennlig badeplass. Det er også badeplattform beregnet for bevegelseshemmede. Det finnes grillplass og mange benker i området på Verdens Ende.

Færder nasjonalpark

Verdens Ende ligger i Færder nasjonalpark, som er et av landets aller viktigste områder for kystnært friluftsliv. Nasjonalparken omfatter 340 kvadratkilometer fastland, øyer, skjær og havbunn i Færder kommune. Den strekker seg fra Ormøy i nord til Færder fyr i sør. Landskapet i nasjonalparken er særegent og rikt på geologiske formasjoner som rundsva, svaberg, sigbrudd, jettegryter og andre former. Det er flere viktige hekkeområder for sjøfugl i nasjonalparken, og nasjonalparken har en svært mangfoldig flora og fauna. Her lever planter og insekter som knapt finnes andre steder. Området i nasjonalparken er populært brukt til båtturer, padling, vannsport, fotturer, fiske og bading.

Besøk Nasjonalparken
Færder nasjonalpark er lett tilgjengelig både med båt, bil og kollektivtransport. På Verdens ende kan man kjøre privatbil helt ut til grensen for nasjonalparken – det gjør at Færder nasjonalpark kan oppleves av alle.

Les mer om Verdens Ende her