Det er bronsealderens befolkning som har hugget forskjellige symboler på en østvendt bergflate. Her kan du se skip, spiralfigurer og skålgroper.
For å komme til helleristningene følger du rv.303 fra Larvik mot Sandefjord. Ta av ved Løve mot Istrehågan, men kjør ca. 2 km videre i nordlig retning.
Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Dette er et vakkert tur- og rekreasjonsområde, med blåmerkede rundløyper på 2, 6 og 10 km. Stikart finner du her.
Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale.
Bøkeskogen er en del av den store Ra-morenen fra slutten av siste istid. Ra-morenen går gjennom Vestfold, fra Horten til Mølen. Nede i ra-ryggen (som består av mye leire, blandet med sand, grus og stein) går det noen gruslag der vann kan bevege seg. Dette er kilden til Farris, kildevannet, som kommer fram i Olavskilden nede ved fabrikken.
Fun fact: I steinalderen var Farris en fjordarm med saltvann – her levde våre forfedre godt beskyttet mot storm og uvær, og kunne fiske og plukke østers og andre skjell til en rikholdig meny!
Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.
På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangementer.
Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet. Med fine gangstier og turløyper strekker skogen (etter hvert ikke bare med bøk) seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle.
Nærmere 90 graver, brønner og groper finnes på området, som er på over 120 dekar.
Etter et omfattende restaureringsarbeid for å gjenskape vegetasjonen slik den tidligere har vært, er det blitt oppdaget en mengde nye graver og spor etter eldre dyrking på gravfeltet på Brunla og Agnes.
Informasjonstavle på stedet.
Opplev Osebergskipet
Oseberg Vikingarv har bygget en arkeologisk replika av dette skipet. I byggeprosessen ble det kun benyttet verktøy og byggemetoder identisk med hva som ble brukt under byggingen av originalskipet i vikingtiden. Kopien av Osebergskipet kan du besøke på Vikingodden på havna i Tønsberg.
En annen kopi av den vakre, utskårede baugen kan sees i museumsgården til Slottsfjellmuseet.
Klåstadskipet
Oseberg Vikingarv har også bygget en kopi av et annet berømt vikingfunn – Klåstadskipet. Også her benyttet de vikingenes tradisjonelle metoder og verktøy i byggeprosessen. Dette originalskipet befinner seg også på Slottsfjellsmuseet. Byggingen av skipet som har fått navnet Saga Farmann skjedde på brygga i Tønsberg, og ble sjøsatt i september 2018. Les mer om Oseberg Vikingarv.
I 2021 startet også byggingen av en arkeologisk replika av Gokstadskipet. Byggingen vil foregå både på Vikingodden i Tønsberg og ved Hvalfangstmonumentet i Sandefjord. Her har du mulighet til å bli med og bygge skip med vikingenes verktøy.
På Vikingodden driver stiftelsen en kiosk hvor det selges suvenirer og gaveartikler. I helgene er dyktige guider på plass, og forteller gladelig om Vestfolds rike vikinghistorie.
Vikingaktiviteter for grupper 10 – 300 personer
Det kan også bookes gruppeturer med vikingskipet Saga Oseberg
Det opprinnelige navnet på stasjonen var Fredriksvern Verft, oppkalt etter kong Frederik 5. av Danmark-Norge.
Grunnen til etableringen var faren for krig mot Sverige. Stavern hadde en strategisk beliggenhet både i forhold til Sverige og Danmark, og havnen hadde to utløp slik at skip kunne seile inn uansett vindretning. Havnen var dessuten lett å forsvare fra sjøsiden, der man blant annet hadde Stavern fort (Citadellet) som forsvarsverk. Som en del av den militære etableringen i Stavern ble det bygd egen kirke (1756), og boligbrakker for de militære mannskaper utenfor festningsvollene. Både kirken og brakkebygningene utgjør i dag en viktig del av Staverns særpregede miljø.
Fra 1750 til 1814 var verftet dansk/norsk flåtestasjon for søndre del av Norge. I 1814 ble verftet hovedbase for den nye norske marine. Utdanningen av sjøoffiserer måtte nå skje i Norge, og i 1817 ble forløperen til Sjøkrigsskolen, Sjøkadettinstituttet, etablert i Stavern.
I 1818 ble det besluttet å flytte marinens virksomhet til Horten. Flyttingen ble fullført i 1850, men marinen hadde fortsatt noe virksomhet i Stavern fram til 1896. Dette året etablerte Krigsskolen sine årlige sommerøvelser ved verftet. Denne aktiviteten varte til 1934, da luftvernartilleriet fikk verftet som skole og øvingssted. Etter krigen har Fredriksvern verft vært et skolesenter for Luftforsvaret. I 2002 ble all forsvarsaktivitet lagt ned, og Justissektorens kurs-og øvingssenter flyttet inn.
Verftsområdet er åpent for publikum, og flere av de vernede bygningene rommer utstillinger knyttet til verftets historie samt utstillinger av kunst/kunsthåndverk. Påske- og høstutstillingene er spesielt populære blant publikum.
Det arrangeres guidede turer for grupper på verftsområdet og i flere av de historiske bygningene.
Sandefjord har så mange skulpturer at det er laget en egen bok om dem, "Verd å se". Byen og boka inviterer til en skulpturvandring. Det største og mest kjente kunstverket er Knut Steens "Hvalfangstmonumentet" ved havnen og "Fortuna" i Badeparken, Nina Sundbyes "Poseidon" i Badeparken, Nils Aas' utsmykning på Hjertnes' fondvegg mot Badeparken, og Arnold Haukelands "Havdronningen" utenfor Hjertnes kulturhus.
På Midtåsen finnes en egen skulpturpark med et utvalg av kunstneren Knut Steens skulpturer i marmor og bronse. Skulpturene er plassert i naturskjønne omgivelser i egen paviljong.
Her finner du et stort utvalg av restauranter i tillegg til Foynhagen, Tønsbergs egen konsert- og utelivsarena. Her ligger også tre av Tønsbergs hoteller: Quality Hotel Tønsberg, Thon Hotel Tønsberg Brygge og Quality Hotel Klubben.
Like ved ligger Tønsberg gjestehavn som hver sesong har over 8000 båtgjester.
Slottsfjelltårnet er 17 meter høyt og har en fantastisk utsikt fra toppen. Inne i tårnet finnes korset fra Mariakirken, teglstein funnet ved ruinene og en utstilling. Cato Engers bronsemodell av gamle Tønsberg Castrum Tunsbergis står utenfor tårnet.
Tårnet har tre kongesignaturer: 1906 – Kong Håkon VII under kroningsferden, 1958 – Kong Olav V under signingsferden og 1992 – Kong Harald V under åpningen av Tønsberg og Nøtterøy bibliotek.
Slottsfjellet
Slottsfjellsområdet er det største og mest populære frilufts- og rekreasjonsområdet i Tønsberg sentrum, og har en lang og spennende historie. Slottsfjellet har i dag den største ruinparken i Norden – ruiner etter Tunsberghus festning, Norges største på 1300-tallet bygget av kong Håkon Håkonsson. Denne festningen ble ødelagt i 1503.
I middelalderen var Slottsfjellet en kongeborg og et viktig maktsentrum i Norge. Den var også Nordens største middelalderborg på 1300-tallet. Rundt fjellet slynget det seg en høy ringmur med vakttårn og kasteller, og på berget lå Sankt Mikaelskirken, kongshallen Breidastova og det opprinnelige hovedtårnet – som trolig var enda større og flottere enn dagens tårn.
Den kraftige fjellknausen var som skapt for et borganlegg i de utrygge tider da gamle Tunsberg – Norges viktigste flåtehavn i øst – vokste frem, og maktkampene mellom Norges mange konger herjet landet. Mye spennende Norgeshistorie ble skrevet på Slottsfjellet, eller Mikkelsberg, som det en gang het. Her har kjente norske middelalderkonger og -prinsesser giftet seg, og maktkamper mellom baglerne og birkebeinerne utspilt seg.
Museet er dessuten Europas eneste spesialmuseum på området hval og hvalfangsthistorie. Dyr og fugleliv i arktiske og antarktiske strøk har fått plass i det opprinnelige museumsbygget fra 1917, der en modell av blåhval i full størrelse er hovedattraksjonen.
EN BLÅHVAL I TAKET
Det opprinnelige museumsbygget fra 1917 rommer en zoologisk utstilling med utstoppede dyr fra polare områder. Hovedattraksjonen er en blåhvalmodell i full størrelse, hengende fra taket.
«VI VAR UTE ETTER HVAL»
Denne utstillingen retter søkelyset mot temaer som norske oppdagelser og tilstedeværelse i Antarktis, kulturmøter i hvalfangsten, familieliv og kjønnsroller. Utstillingen bygger i stor grad på museets samlinger, samt innlånt materiale.
MUSEUMSBÅTEN «SOUTHERN ACTOR»
«Southern Actor» deltok i hvalfangst i Sydishavet frem til 1962. Du kan gå ombord i båten i sommerhalvåret.
Besøk også utstillingen «Veteran i ny tjeneste» på museet!
OMVISNING FOR GRUPPER
For guidet omvisning inne på museet, ta kontakt med Hvalfangstmuseet.