Kategori: Severdighet

Mølen

Med sine 230 gravrøyser fra eldre jernalder til bronsealder, er raet av de mest storslagne i Norge. Her, ytterst i Langesundsfjorden, ble høvdinger og tjenere begravet under små og større steinrøyser. Denne imponerende samlingen og den flotte beliggenheten ut mot havet gjør oldtidslandskapet til et nasjonalklenodium, og et av Larviks mest populære utfluktsmål. Hele området er fredet.

Området har en særegen natur, botanikk og geologi. Trekkfuglene bruker ofte området som rasteplass vår og høst. Hele 316 forskjellige fuglearter er observert på Mølen, og den lokale larvikitten er blant 100 ulike bergarter du kan finne her.

Sommeren 2008 åpnet Nordens første UNESCO Global Geopark på Mølen. 

Til fots kommer du lettest til Mølen gjennom å vandre kyststien fra Nevlunghavn eller Helgeroa.

Velkommen til Mølen!

Minnehallen

Minnesmerket Minnehallen er formet som en pyramide, og ble reist i ære av alle fra fiskeflåten og handelsflåten som falt under første og andre verdenskrig i tjeneste for Norge.

Ideen bak designet er at byggverket til minne om norske sjøfolk skal fremstå som et sjømerke, en varde. Minnehallen er oppført av granittblokker som ble hugget ut fra fjellet like ved, og ble innviet av kong Haakon 7. i 1926 etter to år med byggearbeid.

Rundt 15 000 personer besøker Minnehallen mellom 1.mai og 1.september hvert år. De får se en 32 meter lang frise inne i hovedhallen som skildrer sjøfolks dramatiske liv i flere faser.
Foran sarkofagen med det norske flagget står den kjente skulpturen "Mot dypet", og i hallens krypt står navnene på 7562 sjøfolk innrisset på 32 kobberplater.

På hovedhallens alter er Herman Wildenveys kjente dikt til sjømennene risset inn.

 

Helleristninger på Haugen

Det er bronsealderens befolkning som har hugget forskjellige symboler på en østvendt bergflate. Her kan du se skip, spiralfigurer og skålgroper.

For å komme til helleristningene følger du rv.303 fra Larvik mot Sandefjord. Ta av ved Løve mot Istrehågan, men kjør ca. 2 km videre i nordlig retning.

Bøkeskogen

Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Dette er et vakkert tur- og rekreasjonsområde, med blåmerkede rundløyper på 2, 6 og 10 km. Stikart finner du her.

Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale.

Bøkeskogen er en del av den store Ra-morenen fra slutten av siste istid. Ra-morenen går gjennom Vestfold, fra Horten til Mølen. Nede i ra-ryggen (som består av mye leire, blandet med sand, grus og stein) går det noen gruslag der vann kan bevege seg. Dette er kilden til Farris, kildevannet, som kommer fram i Olavskilden nede ved fabrikken.

Fun fact: I steinalderen var Farris en fjordarm med saltvann – her levde våre forfedre godt beskyttet mot storm og uvær, og kunne fiske og plukke østers og andre skjell til en rikholdig meny!

Gravhauger fra vikingtiden
Bøkeskogen rommer også en spennende del av Vestfolds vikinghistorie. Her ligger en av fylkets største samlinger av gravhauger fra jernalderen. Det er registrert rundt 85 graver, hvorav 66 fortsatt er synlige. Gravhaugene er fordelt på to gravfelt i skogen.

De fleste gravhaugene stammer fra vikingtiden, omkring år 800–950 e.Kr., men noen kan være eldre. Flere av haugene ble plyndret eller ødelagt på 1800-tallet. Bevarte gravfunn omfatter blant annet våpen, redskaper, smykker og spor etter en mindre båt, som gir innblikk i livet i vikingtiden.

Gravhaugene gjør Bøkeskogen til et interessant sted for både naturopplevelser og historiske oppdagelser.

Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.

På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangementer.

Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet. Med fine gangstier og turløyper strekker skogen (etter hvert ikke bare med bøk) seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle.

Brunla gravfelt

Nærmere 90 graver, brønner og groper finnes på området, som er på over 120 dekar.

Etter et omfattende restaureringsarbeid for å gjenskape vegetasjonen slik den tidligere har vært, er det blitt oppdaget en mengde nye graver og spor etter eldre dyrking på gravfeltet på Brunla og Agnes.

Informasjonstavle på stedet.

Vikingskipet Saga Oseberg

​​​​​​Opplev Osebergskipet
Oseberg Vikingarv har bygget en arkeologisk replika av dette skipet. I byggeprosessen ble det kun benyttet verktøy og byggemetoder identisk med hva som ble brukt under byggingen av originalskipet i vikingtiden. Kopien av Osebergskipet kan du besøke på Vikingodden på havna i Tønsberg.

En annen kopi av den vakre, utskårede baugen kan sees i museumsgården til Slottsfjellmuseet.

Saga Oseberg er på tokt 10.-24. juli 2026, og vil i denne perioden ikke ligge på Vikingodden.

Klåstadskipet 
Oseberg Vikingarv har også bygget en kopi av et annet berømt vikingfunn – Klåstadskipet. Også her benyttet de vikingenes tradisjonelle metoder og verktøy i byggeprosessen. Dette originalskipet befinner seg også på Slottsfjellsmuseet. Byggingen av skipet som har fått navnet Saga Farmann skjedde på brygga i Tønsberg, og ble sjøsatt i september 2018. Les mer om Oseberg Vikingarv.

I 2021 startet også byggingen av en arkeologisk replika av Gokstadskipet. Byggingen vil foregå både på Vikingodden i Tønsberg og ved Hvalfangstmonumentet i Sandefjord. Her har du mulighet til å bli med og bygge skip med vikingenes verktøy.

På Vikingodden driver stiftelsen en kiosk hvor det selges suvenirer og gaveartikler. I helgene er dyktige guider på plass, og forteller gladelig om Vestfolds rike vikinghistorie.

Vikingaktiviteter for grupper 10 – 300 personer
Det kan også bookes gruppeturer med vikingskipet Saga Oseberg

Fredriksvern verft

Det opprinnelige navnet på stasjonen var Fredriksvern Verft, oppkalt etter kong Frederik 5. av Danmark-Norge.

Grunnen til etableringen var faren for krig mot Sverige. Stavern hadde en strategisk beliggenhet både i forhold til Sverige og Danmark, og havnen hadde to utløp slik at skip kunne seile inn uansett vindretning. Havnen var dessuten lett å forsvare fra sjøsiden, der man blant annet hadde Stavern fort (Citadellet) som forsvarsverk. Som en del av den militære etableringen i Stavern ble det bygd egen kirke (1756), og boligbrakker for de militære mannskaper utenfor festningsvollene. Både kirken og brakkebygningene utgjør i dag en viktig del av Staverns særpregede miljø.

Fra 1750 til 1814 var verftet dansk/norsk flåtestasjon for søndre del av Norge. I 1814 ble verftet hovedbase for den nye norske marine. Utdanningen av sjøoffiserer måtte nå skje i Norge, og i 1817 ble forløperen til Sjøkrigsskolen, Sjøkadettinstituttet, etablert i Stavern.

I 1818 ble det besluttet å flytte marinens virksomhet til Horten. Flyttingen ble fullført i 1850, men marinen hadde fortsatt noe virksomhet i Stavern fram til 1896. Dette året etablerte Krigsskolen sine årlige sommerøvelser ved verftet. Denne aktiviteten varte til 1934, da luftvernartilleriet fikk verftet som skole og øvingssted. Etter krigen har Fredriksvern verft vært et skolesenter for Luftforsvaret. I 2002 ble all forsvarsaktivitet lagt ned, og Justissektorens kurs-og øvingssenter flyttet inn.

Verftsområdet er åpent for publikum, og flere av de vernede bygningene rommer utstillinger knyttet til verftets historie samt utstillinger av kunst/kunsthåndverk. Påske- og høstutstillingene er spesielt populære blant publikum.

Det arrangeres guidede turer for grupper på verftsområdet og i flere av de historiske bygningene.

Skulpturer i Sandefjord

Sandefjord har en rik samling skulpturer i parker, ved havnen og på offentlige plasser. På en kunstvandring gjennom sentrum kan du oppleve verk av Knut Steen, Nina Sundbye, Nils Aas og Arnold Haukeland. Fra Hvalfangstmonumentet ved havnen til skulpturene i Badeparken og ved Hjertnes kulturhus ligger flere av kunstverkene slik til at du enkelt kan oppdage dem på en spasertur.

Start kunstvandringen ved Hvalfangstmonumentet
Ved havnen står Hvalfangstmonumentet, et av Sandefjords mest kjente landemerker. Den monumentale skulpturen av Knut Steen viser hvalfangere ved årene i en åpen båt, med harpunen klar og vann som spruter rundt dem. Monumentet er utformet som en kompassrose og roterer langsomt rundt sin egen akse. Her får du både en kunstopplevelse og et møte med en viktig del av Sandefjords historie.

Møt havguden Poseidon i Badeparken
Fortsett til Badeparken, det grønne området mellom sentrum og sjøen. Midt i parken finner du Nina Sundbyes skulpturgruppe Poseidon, som forestiller den greske havguden sammen med to havnymfer. Kunstverket ble avduket i 1996 og er utført i bronse. I Badeparken står også Knut Steens Fortuna, inspirert av den romerske gudinnen for lykke og skjebne. Her kan du se hvordan to ulike kunstnere har brukt mytologiske motiver i sine arbeider. Ta deg tid til å utforske parken. Skulpturene står mellom trær, gangveier og grønne områder som gjør det hyggelig å stoppe opp underveis.

Kunst ved Hjertnes kulturhus
Ved Hjertnes kulturhus finner du flere eksempler på offentlig kunst.
Arnold Haukelands Havdronningen står utenfor kulturhuset, mens Nils Aas har bidratt med utsmykningen Fuge på bygningens vegg mot Badeparken. Dette er et fint sted å oppleve hvordan skulptur og arkitektur spiller sammen i byrommet.

Opplev Knut Steens skulpturer på Midtåsen
Vil du se mer, kan du fortsette kunstopplevelsen på Midtåsen Skulpturpaviljong, et eget besøksmål utenfor sentrum. Her er 16 av Knut Steens kunstverk samlet. Tolv marmorskulpturer står inne i paviljongen, mens fire bronseskulpturer er plassert ute i landskapet. Paviljongen ligger i parkområdet ved den tidligere eiendommen til skipsreder Anders Jahre. Skulpturene, arkitekturen og utsikten over Sandefjord gjør Midtåsen til en opplevelse i seg selv.

En by full av kunst å oppdage
Sandefjords mange skulpturer er også dokumentert i boken Verd å se av Gro Laheld Lundh. Boken forteller om kunstverkene og kunstnerne bak dem. Du trenger imidlertid ikke en ferdig rute for å oppdage kunsten. Begynn ved havnen, gå gjennom Badeparken og videre mot Hjertnes. Underveis finner du både store monumenter og mindre detaljer det er lett å overse. Vil du utforske flere kunst- og kulturopplevelser, finner du flere forslag i Arkitektur og skulptur i Sandefjord.

Planlegg besøket
Skulpturene i Sandefjord står på flere steder i byen. En naturlig start er Hvalfangstmonumentet ved havnen, før du fortsetter til Badeparken og Hjertnes kulturhus. Kunstverkene som står ute i offentlige byrom, kan oppleves uten billett og utenom ordinære åpningstider. Kunstvandringen i sentrum kan tilpasses både korte og lengre spaserturer.

Midtåsen Skulpturpaviljong ligger ved Midtåsveien 2A og besøkes som en egen tur. Inngangen er gratis, men kontroller gjeldende åpningstider for paviljongen før besøket. Tilgjengelighet, underlag og avstand varierer mellom kunstverkene. Har du behov for trinnfri adkomst eller særskilt tilrettelegging, bør den aktuelle ruten undersøkes på forhånd.

Slottsfjelltårnet

Slottsfjelltårnet er 17 meter høyt og har en fantastisk utsikt fra toppen. Inne i tårnet finnes korset fra Mariakirken, teglstein funnet ved ruinene og en utstilling. Cato Engers bronsemodell av gamle Tønsberg Castrum Tunsbergis står utenfor tårnet.

Tårnet har tre kongesignaturer: 1906 – Kong Håkon VII under kroningsferden, 1958 – Kong Olav V under signingsferden og 1992 – Kong Harald V under åpningen av Tønsberg og Nøtterøy bibliotek.

Slottsfjellet
Slottsfjellsområdet er det største og mest populære frilufts- og rekreasjonsområdet i Tønsberg sentrum, og har en lang og spennende historie. Slottsfjellet har i dag den største ruinparken i Norden – ruiner etter Tunsberghus festning, Norges største på 1300-tallet bygget av kong Håkon Håkonsson. Denne festningen ble ødelagt i 1503.

I middelalderen var Slottsfjellet en kongeborg og et viktig maktsentrum i Norge. Den var også Nordens største middelalderborg på 1300-tallet. Rundt fjellet slynget det seg en høy ringmur med vakttårn og kasteller, og på berget lå Sankt Mikaelskirken, kongshallen Breidastova og det opprinnelige hovedtårnet – som trolig var enda større og flottere enn dagens tårn.

Den kraftige fjellknausen var som skapt for et borganlegg i de utrygge tider da gamle Tunsberg – Norges viktigste flåtehavn i øst – vokste frem, og maktkampene mellom Norges mange konger herjet landet. Mye spennende Norgeshistorie ble skrevet på Slottsfjellet, eller Mikkelsberg, som det en gang het. Her har kjente norske middelalderkonger og -prinsesser giftet seg, og maktkamper mellom baglerne og birkebeinerne utspilt seg.