Visit Vestfold Medlemmer Arkiver

Borrehaugene

Historisk bakgrunn
I perioden ca. 600 og 900 e.Kr. ble det bygget ikke mindre enn ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets monumentale karakter. Flere like store hauger samlet på ett sted finnes ikke i Nord-Europa.

I tillegg til disse finnes det omtrent 30 mindre gravhauger.

Maktsentrum
Storhaugene vitner om politisk makt uttrykt i de monumentale symbolene. Trolig var Borre rette stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet.

Før var man sikre på at det var en ætt, Ynglingaætten som lå begravet i haugene, men nyere forskning basert på DNA-analyser viser at slike store gravfelt inneholder folk fra ulike slekter. Sannsynligvis var det stedet og sammenhengen med tidligere ledere som gjorde det attraktivt å bli lagt på slike steder.

Sammen med avtrykkene etter to store haller på Borre, er det mye som tyder på at området har vært et maktsentrum allerede før vikingtiden. Det blir spennende å følge med på hva fremtidige undersøkelser vil fortelle oss.

Geografi
Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var dyrket den gang gravfeltet ble anlagt. Haugene består av mye gammel åkerjord – et resultat av at det ble dyrket korn på stedet før haugene ble bygd.

Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden. Plasseringen viser at målsetningen med å bygge haugene her var at de skulle eksponeres mot fjorden.

Borrefunnet – på linje med Tune og Gokstad
Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd. Dette ble gjort i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. På grunn av den ukyndige utgravningen av Skipshaugen på Borre, gikk dessverre mye kunnskap tapt i prosessen. Borrefunnet regnes likevel på linje med skipsgravene fra Tune og Gokstad.

Kilde: Midgard vikingsenter

Vikingskipet Saga Oseberg

Opplev Osebergskipet
Oseberg Vikingarv har bygget en arkeologisk replika av dette skipet. I byggeprosessen ble det kun benyttet verktøy og byggemetoder identisk med hva som ble brukt under byggingen av originalskipet i vikingtiden. Kopien av Osebergskipet kan du besøke på Vikingodden på havna i Tønsberg.

En annen kopi av den vakre, utskårede baugen kan sees i museumsgården til Slottsfjellmuseet.

Klåstadskipet
Oseberg Vikingarv har også bygget en kopi av et annet berømt vikingfunn – Klåstadskipet. Også her benyttet de vikingenes tradisjonelle metoder og verktøy i byggeprosessen. Dette originalskipet befinner seg også på Slottsfjellsmuseet. Byggingen av skipet som har fått navnet Saga Farmann skjedde på brygga i Tønsberg, og ble sjøsatt i september 2018. Les mer om Oseberg Vikingarv.

I 2021 startet også byggingen av en arkeologisk replika av Gokstadskipet. Byggingen vil foregå både på Vikingodden i Tønsberg og ved Hvalfangstmonumentet i Sandefjord. Her har du mulighet til å bli med og bygge skip med vikingenes verktøy.

På Vikingodden driver stiftelsen en kiosk hvor det selges suvenirer og gaveartikler. I helgene er dyktige guider på plass, og forteller gladelig om Vestfolds rike vikinghistorie.

Vikingaktiviteter for grupper 10 – 300 personer
Det kan også bookes gruppeturer med vikingskipet Saga Oseberg

Slottsfjellsmuseet

Slottsfjellsmuseet ligger i vakre omgivelser ved foten av Slottsfjellet. Ruineparken på Slottsfjellet viser rester etter en av landets og Nordens største middelalderborger.

Vestfoldtunet, som ligger på platået mellom selve Slottsfjellet og museet, ble anlagt på 1940-50 tallet som en typisk Vestfoldgård. Husene er flytta til tunet fra ulike deler av fylket. Et våningshus fra 1700-tallet, laftet tømmerbygning med svalgang fra 1600-tallet, fiskerens bolig, låve, smie, seteranlegg og Vestfolds eldste profane bygning, Heierstadloftet datert 1407. De fleste av bygningene er åpne for publikum ved omvisning.

I tilknytning til Vestfoldtunet ligger Seterkafeen, som har servering på sommeren.

I Vikinghallen i Slottsfjellsmuseet innendørsavdeling finnes Norges fjerde vikingskip, handelsskipet fra Klåstad. Det eneste bevarte vikingskip som er plassert utenfor Oslo. Utstillingen handler også om Osebergfunnet.

Museet har en egen utstilling om hvalfangstpioneren Svend Foyn, som ligger i tilknytning til Hvalhallen. Hvalhallen rommer 7 hele hvalskjelletter, blant annet verdens største bevarte blåhvalskjellett.

Slottsfjellsmuseet har flere rom som omhandler ulike deler av middelalderen. Skiftende utstillinger gjennom året både på museet og i Slottsfjelltårnet. Følg med på museets nettsider for ytterligere informasjon.

Omvisninger på museet
Slottsfjellsmuseet tilbyr omvisninger for store og små grupper og skreddersyr din museumsopplevelse, ta kontakt med Slottsfjellsmuseet for priser og informasjon.

Gildehallen

Når man skulle rekonstruere en slik hall, er det første problemet at man rett og slett ikke vet hvordan de så ut.

Hallen er derfor rekonstruert utfra arkeologiske teorier, og man har tatt mytiske kilder som f.eks. sagnet om Beowulf på alvor når man skulle bestemme hallens utforming. Resultatet er et bygg som er helt unikt i verden – i tillegg til å være en fryd både for øyet og for historisk interesserte.

Utvendig er takspon møysommelig lagt, og taket prydes av en flott mønekam. Lyra er utsyrt med vakre treskjæringer, og hovedinngangen fått en nydelig utskåret portal.

Innvending er hallen utstyrt med ildsted, benker og bord med håndskårne bordstøtter, og Odins ravner Hugin og Munin har funnet seg godt til rette blant bjelkene.

De utsøkte treskjæringene på midtstolpene i hallen forteller hver sin historie, som til sammen danner bakgrunn for hallen. Historiene som fortelles var myter allerede i vikingtid, og det kan tenkes at de også da prydet slike haller. Treskjæringene er gjort for hånd (maskin er brukt for å frese ned dybden), og er formet utfra den såkalte Vestfoldstilen, hovedsaklig basert på funn fra Oseberg.

Mange av bygningsdelene er bearbeidet for hånd med økser og høvler (skjøver, eller pjål). Det har vært omtrent 2800 m2 som har fått en tilnærmet tidsriktig overflate, og vi applauderer ferdighetene og sjelen som er lagt ned i arbeidet av håndverkere over lang tid, sommer som vinter. Dette er et bygg å være stolt av.

Keramikk og vakre vikingglass til servering har for det meste kommet på plass, og skinnfeller fra spelsau til å sitte på. Vi ønsker imidlertid ikke å stoppe her, og håper å se veggene prydet med billedvever, et høysete må hallen ha, og andre ting vi kan finne på!

Historikk
Fra arkeologien kjenner vi denne typen hallbygninger fra 300-tallet og fremover. De består oftest av et stort rom, der ildstedet fungerte som den sentrale kilden til lys og varme. Gjenstandsfunn fra disse hallene tyder på at de har hatt en offisiell funksjon. Vanlige funn er eksklusive glass, våpen, gull og andre gjenstander som skiller seg ut fra hverdagslig liv og virke. Hallen kan betraktes som et seremonielt rom egnet til å uttrykke og opprettholde slekten og slektlinjens betydning. Funnene som forekommer i hallene er konsekvente i forhold til dette i form av spor etter høyseter, rester av måltider og drikkeritualer. Her ble det med stor sannsynlighet holdt bryllup og begravelser, der arv og eiendom ble overført til kommende generasjoner.

Larvik museum

Larvik Museum er et kulturhistorisk museum som utforsker og formidler byens historie, med hovedvekt på grevskapstid, kulturmiljø og byutvikling.

To visningssteder

Larvik museum har visningssteder og utstillinger i Herregården og Sjøfartsmuseet. Herregården og Sjøfartsmuseet holder åpent i sommersesongen alle dager fra 11-16. Utenfor sommersesong er det åpent etter avtale.

Mer informasjon om Larvik museum finner du på Vestfoldmuseene.no.

Munchs hus

Dette året kjøpte han en sjømannsstue fra slutten av 1700-tallet. Her er alt bevart som det var da han selv svingte penselen foran staffeliet. I dag fremstår Munchs hus som et lite museum.

Den opprinnelige atelierbygningen er revet, men en annen bygning er satt opp på samme plass. I Åsgårdstrand malte Munch en betydelig del av mesterverkene som nå henger i store gallerier i mange land. Edvard Munch har malt flere kjente bilder som Pikene på broen, Fire piker i Åsgårdstrand og Livets Dans her.

Vandring i Munchs fotspor og omvisning i Munchs Hus og atelier på utvalgte tidspunkt. For mer informasjon om åpningstider, se nettsiden.

Museumsbutikk
I Rådhuskvartalet finner du Digital Munch formidling og Museumsbutikk. Her kan du oppleve historien om Edvard Munch og Åsgårdstrand i nyskapende digital utgave, møte Åsgårdstrand historielag i en nyoppusset ærverdig bystyresal og ta en titt i museumsbutikken.

Reiseguide på egen hånd
Munchmuseet har sammen med blant annet Munchs hus i Åsgårdstrand, gitt ut reiseguide over alle Munchs steder. Boken gir informasjon om utsiktspunkter og opplevelser, slik at du kan reise i hans fotspor.

Midgard vikingsenter

Midgard vikingsenter har stadig nye spennende utstillinger, som illustrerer ulike aspekter ved vikingtidshistorien. Lekeplass der både barn og voksne kan prøve seg på ulike vikingtidsaktiviteter, som bueskyting og kubbespill.

Borrehaugene
Senteret ligger ved de vakre Borrehaugene, som er blant Norges viktigste nasjonale kulturminner, og det historiske stedet inntar en sentral rolle i vikingtidens Europa. Gravfeltet har vært aktivt mellom år 600 og 900 e.kr. Ifølge Snorre Sturlason ligger den mytiske Ynglingeætten begravet her.

Områdets frodige natur og historiske sus gjør det til et yndet rekreasjonsområde for lokalbefolkningen, og et verdig reisemål for alle som er interessert i historie. Midgards guider tar deg med på en vandring i parken, og forteller deg om haugenes historie og hemmeligheter.

Gildehallen
I 2013 ble Gildehallen åpnet på Midgard. Hallen er en storslått rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler.

Store deler av bygget er behandlet for hånd med tidsriktige redskaper, og vakre treskjæringer vitner om at vikingtidens utsøkte treskjæringskunst fortsatt er i live.

Bygget i seg selv er verdt et besøk, men med våre kyndige guider får du høre alle de spennende detaljene om bygget, og også om treskjæringene på stolpene, som hver forteller sin historie.

Her har du også en unik mulighet til å oppleve vikingtiden komme til live igjen, i form av et storstilt gilde. Vi serverer tidsriktig mat basert på kortreiste, økologiske råvarer som også var tilgjengelig i vikingtiden. Du får høre historiene om maten og råvarene, om Gildehallen og Borre, og vi kan også få i stand formidling skreddersydd til den enkelte gruppe.

Midgard legger vekt på deltakende formidling, og i Gildehallen blir det arrangert aktivitetsdager der man kan oppleve ulike aspekter ved forhistorien. Senteret tilbyr også aktiviteter for grupper på bestilling, slik som håndverk, matlaging, bueskyting, m.m.

Midgard vikingfestival arrangeres annethvert år, første helga i juli!
Kafé med nydelig utsikt over Borrehaugene, og et auditorium for foredrag, konferanser, m.m.

For mer informasjon, besøk Midgard vikingsenter sin nettside.

Åpningstid torsdager 11-19 ved arrangementer. Se Midgard vikingsenter sine åpningstider.

Berger museum

Samlingshistorikk
Jørg Jebsen d.y. ble ansatt i Jens J. Jebsen & Co A/S i 1953 etter endt tekstilutdanning. Han fikk etter hvert erfaring fra de fleste av de prosessene råvarene gikk igjennom fram til ferdig produkt. Fra Jørg Jebsen tok over som disponent i 1970 og utover på 1980-tallet så han i større grad behovet for å ta vare på den historien som Berger og Fossekleven fabrikker var en del av, og startet så smått å samle og systematisere arkiv og gjenstandsmateriale. Særlig var det da Høie kom inn i bildet på eiersiden på slutten av 1980-tallet, og maskinparken ble modernisert ved at jacquardvevene gikk fra å være mekanisk drevet til drevet av digitale jacquardtopper, at de gamle skissene, patrontegningene og tekstilene fra den eldre tiden ble funnet fram fra kott og lokalenes kriker og kroker. Dette materialet har blitt arkivert, systematisert og etter hvert registrert.

Gjenstandsmateriale fra hjem, forenings- og idrettsliv på Berger har kommet til etter hvert. Alt er ikke ferdig registrert, og det er flere givere til samlingen, selv om det er Jørg Jebsen som har samlet mest.

Arkiv
Berger museums arkiv inneholder arkiver fra Berger og Fossekleven fabrikker, men også Berger skole, Foreningen Samhold, Berger Idrettslag, Berger Sparebank, Berger Husmorlag, Berger Musikkorps, Bjarne Hansen og Per Øivind Hansens arkiver fra deres trikotasjeindustri, Berger Tekstilarbeiderforening, Berger kirke og Berger gård. Arkivet belyser mange sider av Bergersamfunnet, og burde forskes på.

De første arkivboksene fra starten av Berger og Fossekleven fabrikker inneholder mye informasjon om forbindelsene til A/S Arne Fabrikker. Det var naturlig å benytte seg av kontaktnettet til Jebsenfamilien på Vestlandet og i utlandet, blandet man lett adressene Bergen og Berger. Det finnes derfor også Arnahistorie i Bergers arkiver. Dette er særlig viktig da A/S Arne Fabrikkers arkiver brant i den store bybrannen i Bergen i 1916, og Jebsenfamiliens historie er viktig i historien om industrialiseringen av Norge.

Arkivet fra Berger og Fossekleven fabrikker viser også utviklingen i over 122 års tekstilvirksomhet, når det gjelder mange viktige aspekter av industrialiseringen av Norge. Kraftutnyttelse, kompetanseutvikling, lønnsutvikling, teknologisk utvikling, markedsutvikling, fremveksten av fagforeningsliv, samfunnsplanlegging, omlegging fra patriarkalsk til kommunestyrt samfunn med mye mer.

Fusjonering, fisjonering, nedleggelse, oppkjøp osv. er vanlig innenfor industri, også innenfor tekstilindustri. Berger og Fossekleven fabrikker har også vært aktive i dette. Arkivet inneholder derfor ikke bare grossister og leverandører av tjenester og varer til Berger, men også dokumentasjon på annen norsk tekstilindustrivirksomhet. I og med at de fleste tekstilindustribedrifter la ned på 1950 og 60-tallet, og at det er få tekstilindustribedrifter som kan vise til så lang sammenhengende historie, er arkivet derfor svært viktig for å fortelle om norsk tekstilindustrihistorie.

Arkivet inneholder i tillegg et rikt mønstertegningsarkiv som viser norsk og europeisk designutvikling fra mønstre kjøpt i mønsteratelierer i Tyskland og Sverige, store norske designere, som blant andre Thorolf Holmboe, Ivar Klæboe og Inger Johanne Ramstad, og fast ansatte designere som Rolf Klæboe.

Gjenstander
I samlingen har museet eksempler på mønsterskisser som er kjøpt i atelierer i Tyskland og Sverige. Noen av dem kan dateres tilbake til før 1910. Mønsteratelierene rundt i Europa ble brukt av ulike tekstilprodusenter og mange av mønstrene ble brukt til alt fra pledd og møbelstoffer til tapeter. Det var også egne leverandører av patronpapir og hullkortremser, som var neste ledd i produksjonen fra skisse til ferdig produkt. Berger og Fossekleven fabrikk fulgte en europeisk tradisjon ved å kjøpe mønstre fra atelierer. En måtte til utlandet for å finne slike mønsterleverandører og på denne måten kunne de også følge de europeiske trendene. Fra 1910-40 produseres mange flotte tekstiler på Berger i ulike stilarter basert på både norsk og utenlandsk design. En kan følge den stilhistoriske utviklingen fra europeisk og norsk Art Nouveau, Art Deco og modernismen. De fleste av mønstrene fra denne tiden ble kjøpt av tyske firmaer som Schlegel & Løwenstein og Albert Diettrich i Chemnitz, Hermann Rossbach i Mylau, og Richard Metzner i Gera, alle beliggende i byer i direkte forbindelse med det tyske tekstilindustrielle sentrum.

Se Berger museums egne sider for åpningstider.

Følg med på arrangementer m.m. i kalender på museets nettside. Berger museum driver samdrift med Fossekleiva kultursenter.

Jernverket Eidsfoss

På Jernverksmuseet får man servert historien og se resultatene: Imponerende jernovnskunst fra 1700- og 1800-tallet, samt solid støpejernhåndverk; saker og ting man kjenner igjen fra kjøkken og verksted.

Du kan også nyte hagen til historiske Eidsfos Hovedgård, oppdage Kulturstiens perler mellom røde verksbygninger, blå innsjøer og grønne trær, og støpe tinnsoldater under de myldrende markedshelgene.

Jernverket Eidsfoss er en del av Vestfoldmuseene. Stiftelsen Eidsfoss Industrihistoriske Samlinger driver Eidsfoss Jernverksmuseum sammen med Vestfoldmuseene.

For grupper og besøk utenfor åpningstider, ta kontakt. Se museets åpningstider her.

Aluminiummuseet

Besøker du Aluminiummuseet får du vite hvorfor.

Aluminiummuseet formidler metallets egenskaper og Holmestrands historie i et nasjonalt og globalt perspektiv. Opplev en utstilling som er like moderne og framtidsrettet som aluminiumindustrien.

Aluminiummuseet, som er en avdeling i Vestfoldmuseene, åpnet i 2002 og er det eneste i Norge som har fortalt den rike norske tradisjonen for videreforedling av aluminium. Museet formidler også industriens verdikjede og produktutviklingen fra den spede begynnelsen fram til dagens høyteknologiske virksomhet.

I et spennende utstillingsarkitektonisk miljø med paralleller til innovasjon og utvikling, formidles metallets egenskaper og Holmestrands historie i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Ved hjelp av moderne formidlingsmetoder, digitale løsninger og oppdatert design, ønskes publikum, uansett alder og kunnskap, velkommen til Aluminiummuseet.

Du kan kjøpe et felles årskort for alle Vestfoldmuseene. Dette kan benytte som inngang på alle museene.

Du kan lese mer på nettsiden.