Hvalfangstmonumentet

Hvalfangstmonumentet viser fangstfolk ved årene i åpen båt, med harpunen klar og vannet sprutende rundt seg. Det mektige monumentet ved havna er laget som en kompassrose, og det roterer sakte rundt sin egen akse. Sett deg ned på en av benkene og følg med!

Monumentet ble donert til byen av konsul Lars Christensen og AS Framnæs Mek. Værksted.

Sandefjords historie er uløselig knyttet til hvalfangsten. Den var på sitt høyeste i 1954 da så mange som 2.800 mann fra distriktet hadde hyre på hvalfangst – på hvalbåt, flytende kokeri i Sørishavet eller på hvalfangststasjon på en av øyene i Antarktis. Da hadde Sandefjord lenge vært sentrum for den internasjonale hvalfangsten.

Eventyret startet allerede i 1881, da hvalbåten "Haabet" ble utstyrt for fangst i Finnmark. I 1905 gikk den første av svært mange ekspedisjoner – med kokerier og hvalbåter – til Antarktis. Sandefjord opplevde stor økonomisk oppgang, og hvalfangsten skapte positive ringvirkninger i næringslivet i byen og distriktet.

Tønsberg Domkirke

I 1939 ble Tønsberg domkirke restaurert med vakker utsmykning og inventar fra byens to eldre kirker. 

Domkirken er hovedkirken i Tunsberg bispedømme, og har 550 sitteplasser.

Den detaljrike altertavlen har barokkutkjæringer, utskåret i 1764 av Jens Jølsen. Jacob Pedersen Lindgaard malte kirkens maleri av Jesus i Getsemane i 1770. Kirkens utbroderte prekestol kom fra den opprinnelige Lavranskirken og har vært i bruk siden 1939.

Kirken er en populær arena for konserter.

Badeparken i Sandefjord

Med skulpturanlegget "Poseidon" i midten ligger Badeparken i dag som en stor grønn lunge i sentrum av Sandefjord, med trær og vakre planter og med muligheter for både lek og rekreasjon.

I kurbadtiden omkranset parken den tidligere Sosietetsbygningen.

Tilrettelagt lekeplass for små barn, og store områder for ulike arrangementer året igjennom.

Skulpturer i Sandefjord

Sandefjord har så mange skulpturer at det er laget en egen bok om dem, "Verd å se". Byen og boka inviterer til en skulpturvandring. Det største og mest kjente kunstverket er Knut Steens "Hvalfangstmonumentet" ved havnen og "Fortuna" i Badeparken, Nina Sundbyes "Poseidon" i Badeparken, Nils Aas' utsmykning på Hjertnes' fondvegg mot Badeparken, og Arnold Haukelands "Havdronningen" utenfor Hjertnes kulturhus.
 

På Midtåsen finnes en egen skulpturpark med et utvalg av kunstneren Knut Steens skulpturer i marmor og bronse. Skulpturene er plassert i naturskjønne omgivelser i egen paviljong.

Gokstadhaugen

Du finner Gokstadhaugen langs Helgerødveien, ca. 2 km fra Sandefjord sentrum. Haugen ligger tilsynelatende urørt, til tross for at den har vært åpnet en gang til etter utgravingen.

I 1880 begynte noen av sønnene på gården Gokstad i Sandar å grave i haugen som på folkemunne ble kalt Kongshaugen, fordi man trodde det var en konge eller høvding som var gravlagt her. Funnene guttene gjorde bekreftet den mistanken mange hadde – haugen var menneskeskapt, og inneholdt intent mindre enn et vikingskip. I dag står Gokstadskipet i Vikingskipmuseet på Bygdøy i Oslo.

I GRAVKAMMERET
Da Nicolaysen gravde ut haugen så han raskt at det hadde vært gravrøvere der. I alle mannsgraver fra denne tiden ble det lagt våpen. Det er like sikkert som at det ble lagt smykker i kvinnegraver. Det lå ingen våpen i graven.

Skjelettet man fant, var av en mann som man trodde var mellom 50 og 70 år da han ble gravlagt. Det ble også antatt at mannen hadde vært plaget av leddgikt. Han var rundt 1,85 meter høy. I vikingtida var dette langt over gjennomsnittlig mannshøyde.

Ved siden av skjelettet lå det noen rester av stoff som kan være rester av drakten til den døde. Trestykkene antas å være rester etter en seng. Han hadde fått med seg tre fiskekroker. Et brettspill med en brikke laget av horn minner om det spillet vi idag kaller mølle. Det var også mange deler av seletøy til hester. En av delene forestiller en rytter med hest – og har blitt kjent som ryttermedaljongen.

I tillegg til skjelettet, fant man restene av fjærene til en påfugl. Dette funnet er det første av sitt slag fra Norden. Skulle mannen ha med fuglen for matens skyld, eller var det for å vise hans makt at nettopp denne fuglen ble plassert i haugen?

Av spiseredskap hadde mannen også fått med seg seks kopper og en tallerken, som alle var laget av løvtre. Foran masten ble det funnet tre små båter og flere senger. Ellers var det også turutstyr slik som en slede, et kar til drikkevann (750 liter), vindski til et telt og kjøkkenutstyr – et trau, noen spekefjøler og en stor bronsekjele.

Utenfor skipet ble det i tillegg funnet 12 hester og seks hunder.

NY UTGRAVING I 2007
I september 2007 ble Gokstadhaugen åpnet på nytt av arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vestfold fylkeskommune. Den store steinsakrofagen som ble satt inn i haugen igjen i 1928, inneholdt en blykiste som rommet knoklene etter en mann. Mannen som ble gravlagt viste seg å være yngre enn tidligere antatt. Han var muskuløs, og undersøkelser viste at han hadde blitt drept. 

Utdrag fra tekst av: Stig Tore Lunde

Gunnarsbøparken

Ved sydenden av parken er et springvann med monument over rederi Wilh. Wilhelmsen som ble reist i forbindelse med rederiets 100-årsjubileum 1961. Her lå allerede i vikingtiden et sete for en stormannsætt. I middelalderen lå St. Stefans hospitalet her, grunnlagt av kong Håkon Håkonsson. Området var klostergods under St. Olavskirken. 

I 1878 er det reder Wilh. Wilhelmsen som oppfører sin privatresidens her, en vakker villa i ny-italiensk-renessansestil. Willie Wilhelmsen og Halfdan Wilhelmsens øvrige arvinger sjenket denne bygningen til Tønsberg kommune. Bygningen har vært i bruk som rådhus. I dag rommer den Tønsberg Kunstforeningens utstillingslokaler.

Ilene naturreservat

Våtmarksområdet har både stor verneverdi og stor betydning som raste- og spiselokalitet under vår- og høsttrekket. Her finner du flott natur- og kultursti med fugleobservasjonstårn.

Hvilke fugler kan man se?
Hele 236 ulike fuglearter er observert på Ilene. Her ser man mange våtmarksfugler som ender, gjess, svaner, vadere og viper. Om våren er det mange fargerike gravender. Fasanene hekker i rørskogen. På ettersommeren ses store flokker grågjess. Høsttrekket byr på mange spurvefuglarter, hegre og også en rekke interessante rovfugler.

Adkomst til naturreservatet
Til fots eller med sykkel er det adkomst ved Grevestien. Grusveien er stengt med bom (på åpne dager kan bevegelseshemmede kjøre til døra). Kommer du med bil er det parkering ved Aulielva eller Korten.

Prinsesse Kristina

Gave fra Tønsbergs Blad til Tønsbergs 1100-årsjubileum. Avduket 31.08.1974. Sted: Oppgangen til Slottsfjellet.

Christina Haakonsdatter av Norge var forlovet med den kastiljanske infante Filip, bror av kong Alfonso X av Castilla. Hun reiste fra Tønsberg og ankom Las Huelgas i Burgos julaften 1257. Philip og Christina giftet seg i mars 1258. Paret bodde i Sevilla inntil hun døde barneløs i en alder av 28. Kroppen hennes ble transportert til klosteret i Covarrubias, Spania hvor hun ble gravlagt.

I 1953 ble en sarkofag, som ble antatt å være tom, feilaktig åpnet – og avdekket en kvinne. En skriftrull skrevet på norrønt ble funnet sammen med kroppen, og avslørte at det faktisk var Infanta Christina. Legenden sier at hun ønsket seg en bryllupsgave i form av et kapell til ære for St. Olav i Spania. Kapellet ble aldri bygget i hennes levetid – men stod klart i 2011, 749 år etter hennes død.

I 1978 ble en statue av prinsesse Kristina, laget av kunstneren Brit Sørensen, avduket i Covarrubias – og en kopi ble senere oppført i Tønsberg. Tønsberg og Covarrubias har inngått en vennskapsavtale som resultat av denne gamle forbindelsen.

Prinsesse Christina Stiftelsen er opprettet for å bevare og fremme det kulturelle og historiske båndet.

Skulptur av hvalfanger Svend Foyn

Hvalfanger og Tønsbergmann Svend Foyn var grunnleggeren av moderne hvalfangst, og levde fra 1809 – 1894.

Foyn var tidlig sjøvant og ble skipper i den unge alderen av 24 år. Han revolusjonerte hvalfangsten, og er i dag hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Avduket 16.04.1915.