Gravhaugene på Fevang

Arkeologer på 1800-tallet ble overrasket over hvor mange gravhauger og andre fortidsminner de fant oppe på raet. Forklaringen er at "hovedveien" gikk her, og jordsmonnet var velegnet for datidens jordbruk. Gårdbrukere på Fevang fant mange gjenstander i graver som de hadde gravd i, eller kort og godt fjernet, på 1800- og tidlig 1900-tallet. De som var historisk interessert, sendte dem inn til museet Oldsaksamlingen sammen med beskrivelser av fornminnene.

Arkeolog Nicolay Nicolaysen oppsøkte og gravde ut mange av gravhaugene. Han fant gravhauger med og uten steinring langs kanten, runde gravrøyser og både avlange, trekantede og firkantede enslige bautasteiner – samt bautasteiner i grupper. Det ble konkludert med at på Fevang fantes omtrent alle de former for graver man kan tenke seg fra tiden før kristendommen ble innført. Nicolaysen fant ut at det er blitt gravlagt folk her i over 1000 år – fra tiden rundt Kristi fødsel og fram til de kristne kirkegårdene først ble etablert. I tillegg viste de rike gravfunnene at mange av de gravlagte hadde vært mektige menn og kvinner i sin samtid. 

En annen gravmarkering av stein som også fantes på Fevang den gang, var en såkalt dommerring. Den besto av seks store, reiste steiner i en sirkel rundt en enda større stein i midten. Tidligere trodde folk at slike steinformasjoner i oldtiden hadde vært stedet der det ble holdt rettssaker, og at dommerne hadde sittet på hver sin stein. 

Blant annet ble et gullsmykke, som kalles berlokk, funnet i en kvinnegrav på Fevang – sammen med to gullperler, to blå glassperler, en hårnål og to draktspenner av bronse, leirkar og brente bein. Denne graven er fra perioden 0-400 e.Kr. (eldre jernalder). 

Det er i dag ikke så mange gravhauger eller gravrøyser igjen på Fevang, men opprinnelig må det ha vært flere hundre. Det vakre gravfeltet inne i bøkeskogen er tilrettelagt for interesserte. Det er en av de siste større restene av de en gang mange store samlinger med graver som lå i dette kulturlandskapet. 

Områdene på Fevang og terrenget ved gravfeltet er idag fullt av spor etter gammel jordbruk. Rydningsrøyser, steingjerder og åkerstykker som er restene av en jernaldergård. Noe er enkelt å se, men mange av sporene er mindre synlige, slik som de fleste rydningsrøysene som er svært små, lave og overgrodd. Rydningsrøysene er resultat av steinplukking gjennom tidene, og det er dem vi finner aller flest av her.

Kilde: Vestfold og Telemark Fylkeskommune

Arnadal kirke

Arnadal kirke er tegnet av Johannes Henrik Nissen, og har 185 plasser.

Kirken ble innviet 26. april 1882, av biskop Essendrop.

På 1950-tallet ble kirken restaurert. På samme tid ble også navnet til kirken byttet. Tidligere het den nemlig Arendal, men for å ikke bli blandet med byen på Sørlandet, endret de dette i 1952. Kirken ble så gjeninnviet høsten 1956.

Altertavlen i kirken viser Jesus gående med to disipler. Bildet er malt av Otto Valstad, og er en kopi av et bilde laget av Anton Dorph.

I 1980 ble tidligere orgel i kirken byttet ut, da det forrige ble skadet. Orgelet som finnes i kirken i dag er bygget i Gøteborg, av Hammarberg. Langs veggene inne i kirken henger det knyttede tepper, tegnet av Hans Gerhard Sørensen.

Det finnes både parkering og toalett. Dette gjelder også HC.

Andebu kirke

Andebu kirke er den største av middelalderkirkene i Sandefjord kommune, og har 300 plasser.

På 1600-tallet ble kirken restaurert, og det ble gjort store reparasjoner, blant annet med nye store vinduer. Kirken fikk også takrytter, som ble erstattet i 1701 da den gamle blåste ned i uvær.

Både prekestolen og altertavlen i kirken er praktstykker fra ca. 1650. På altertavlen kan du se korsfestelsen av Jesus. I 2008 ble det innviet et nytt orgel i kirken, bygget i Nederland.

Merk: Kirken har verken parkeringsplass eller toalett.

Kodal kirke

Kodal kirke er en fredet langkirke av stein og tømmer i romansk stil.

Etter år med forfall fikk kirken i 1691 nytt kirkeskip i tømmer som følge av opprettelsen av Grevskapet Jarlsberg. 100 år senere arvet kirken altertavlen fra 1634 da Sandar kirke ble revet, som under modernisering i 1854 endte opp i maleren Otto Valstas kunstnerhjem, idag Asker museum. 

Dagens altertavle er fra 1781.

Kirken mottok sitt første orgel i 1893, mens nye klokker fra Nauen Klokkestøperi ble installert i 1919.

Kirken har 225 sitteplasser.

Art for All in the World

Kunstnerne har selv tolket temaet, Sandefjord Kunstforening har vært faglig ansvarlig, og lokale ungdommer og mange frivillige har bidratt i arbeidet. I felleskap malte alle disse ti vegger i Sandefjord sentrum en to-ukers periode i juli 2017. Statsminister Erna Solberg åpnet eventet 3. juli. Det hele ble en stor dugnad og følgende fortjener stor takk for å ha bidratt:  

Sparebankstiftelsen DNB, Tenkt Stort, Tenk Sandefjord, Torp Lufthavn Sandefjord, Ramirent, Jotun, Scandic Park Sandefjord, Sandefjord Brann og Redning, Gleditsch fargehandel  

HVEM HAR MALT DE FLOTTE KUNSTVERKENE? OG HVOR FINNER DU DE?
Bilde 1
: “Peace between nations” av Eduardo Kobra, Brasil – Parkeringsplassen bak Peter Grøns gate 2B 
Bilde 2: “Trekkfugl” av Aleksei Bordusov (AEC), Ukraina – Parkeringsplassen bak Peter Grøns gate 2B 
Bilde 3: “Nature for everyone” by Bart Smates Smeets, Belgia – Parkeringsplassen bak Peter Grøns gate 2B 
Bilde 4: “Stay with me” av Artez Street Art, Serbia – Parkeringsplassen bak Peter Grøns gate 2B 
Bilde 5 og 6: “We are all refugees” av Matias Sabotajealmontaje, Tenerife – Restaurant Smak, Thor Dahlsgt. 9 
Bilde 7: “Våre refleksjoner” av Eric Okdeh, USA – Parkeringsplassen ved Storgata 7  
Bilde 8: “Vårt Sandefjord” av Eric Okdeh, USA Storgata 6  
Bilde 9: “Birds don’t have borders” av Peacetu, Brasil/Norway, – Ved Café Vintage, mellom Kongensgate 1/3  
Bilde 10 og 11: “The fruits of love” av Luis Lopez Alberto, Peru/Chile – Chr. Hvidts Plass 1 
Bilde 12: “Never give up” av Artez Street Art, Serbia – At Coop Prix,  Kongensgt. 1B  
Bilde 13: “There is more that what you see” av Victor Ash, Frankrike/Danmark – Stockfeldsgate 6-8 

HVA ER ART FOR ALL?
Art for All in the World er grunnlagt av Sharon og Peter Claesson. Art for All er en non-profit organisasjon som jobber med å bruke kunst i det offentlige som en katalysator for positiv utvikling.  

Det hele startet i 1995 da paret var på et oppdrag i Quito, Ecuador. Her jobbet de med 6000 gatebarn som de hadde med ut i nasjonalparken på utsiden av byen. De oppdaget at barn i byen var satt i fengsel, og etter tillatelse startet de å male veggene i fengselet sammen med barna. Prosjektet spredte seg på utsiden av fengselsmurene og i særdeleshet i områder i Quito som trengte et løft. Dette ble et vendepunkt, ikke bare for paret, men også for alle involvert i prosjektet. Mange av de innsatte fikk etter hvert anledning til å stille og ut flere fikk jobb som kunstnere etter at de ble løslatt.  

Art for All in the world har siden jobbet med en rekke prosjekter rundt omkring i verden. Deres største prosjekt hittil er 70 vegger i 70 land samtidig. Prosjektet i Sandefjord er det første i nord Europa. 

En fantastisk kunstner, Victor Ash, fra «Art for All-familien» var forhindret fra å komme sommeren 2017. Men i juni 2018 malte han en vegg der har tolket klimautfordringene- Du finner veggen i Stockfeldsgate 6-8.  

Senere samme sommer ble nok en vegg i Stockfletsgate malt av den lokal kunstneren Linn Horntvedt.

Gea Norvegica UNESCO Global Geopark

Geoparken er et avgrenset område på 3.000 kvadratkilometer, ligger i Telemark og Vestfold fylke og innbefatter kommunene Larvik, Bamble, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien.

På ulike geolokaliteter kan man selv oppdage, og få økt forståelse av, de dramatiske hendelsene som har vært med å forme landskapet. I sesongen fra mai til september er det gratis, guidede turer til lokaliteter i Geoparken.

Norges nasjonalbergart heter larvikitt, og er den dominerende bergarten i Larvik. Landskapet i Larvik er preget av det kollete landskapet som en berggrunn av larvikitt ofte gir. Langs kysten er larvikitten skurt av isen som lå over landet under siste istid. Resultatet er de fine svabergene som dominerer Vestfoldkysten. Larvikitt finnes kun i Larviksområdet, og når du ser denne populære prydsteinen, slipt og polert, med sitt vakre blå fargespill på alt fra veggfasader på store bygg til benkeplater i kjøkken og bardisker, vet du den kommer fra Larvik. Larvikitten er verdsatt og etterspurt langt utover Norges grenser.

Et spesielt kapittel i vår naturhistorie kan oppleves på Mølen, en del av et mektig naturmonument fra siste istid. På den lange rullesteinstranda kan man finne bergarter fra store deler av Sørøst-Norge. Disse ble fraktet til Mølen med store smelteelver da isen smeltet etter siste istid.

Lågendalens landskap har fått sin form av prosesser som har funnet sted under og etter siste istid. I dag er Lågendalen en markert u-dal, men mot slutten av siste istid var dalen en ishavsfjord som strakte seg helt opp til Kongsberg.

I Larvik finner vi skiltede geolokaliteter på Mølen, i Bøkeskogen og i Kjærra Fossepark ved Lågen i Lardal. I Kjærra Fossepark finner vi også en geologisk tidslinje som viser jordas utvikling fra Big Bang og frem til vår tid.

Lystlunden park

Lystlunden park har mange benker å slå seg ned på, en hyggelig andedam med mulighet for å mate endene og en gammel pavillion. Videre finner du skulpturer av Arne Durban og Ørnulf Bast her. Horten kommune har lagt ned mye arbeid i å utvikle parken. Nye griller er satt ut for allemennhetens bruk – så her er det bare å komme med kull, mat og pledd – og la pikniken starte i godt lag. På kveldsstid vil du kunne oppleve parkens spesielle lyssetting.

Lekeplass og eventyrverden
Parken har også en spennende lekeplass med gamle eiketrær der alvene bor. Om du trår forsiktig, og leter rundt trærne, vil du kanskje oppdage dem.  

Mangfoldig idrettsanlegg
Idrettsanlegget i Lystlunden park har stadionanlegg for fotball, rugby, kunstgressbane, bueskytterbane og flere treningsbaner for fotball.

Gave fra Marinen
Lystlunden ble gitt i gave til Hortens befolkning av Marinen i 1852 som park til rekreasjon og forlystelse. De fleste av innbyggerne i Horten var da en del av arbeiderne ved Marinens hovedverft (Karljohansvern).

I dag har Lystlunden park sin egen velforening, som aktivt jobber for å bevare parkens arealer og egenart for fellesskapets beste.

Horten kirke

Da marinens hovedbase startet flyttingen til Horten i 1818, hørte stedet inn under Borre prestegjeld. I 1852 fikk marinestasjonen sin egen prest og i 1853 startet byggingen av Horten kirke. Kirken var ferdig i 1855, og ble innviet 22. august det samme året.

Arkitekt L.H. Grosch har tegnet kirken. I 1865 ble Horten skilt ut fra Borre som egen menighet, og Kirken har tilhørt Horten kommune siden 1962. Maleren Harald Kihle malte kirkeinteriøret i 1925.

De store glassmaleriene i vinduene bak i koret med motiver fra Jul, Påske, Pinse og Det nye Jerusalem ble montert i 1992, og var en gave til kirken. De opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt etter et tysk bombeangrep 9. april 1940.

Døpefonten er av Nordlands- granitt og laget av tukthusfanger fra "Slaveriet" på Akershus festning i Oslo.

Kirkens første orgel (15 stemmer) ble bygd av orgelbygger Brantzæg. I 1914 ble det et 18 stemmers orgel levert av orgelbygger Olsen- Jørgensen. Fasaden fra det første orgelet ble beholdt slik som den er i dag.
I 1958 ble det foretatt en restaurering av orgelet utført av Jørgensen. Instrumentet fikk da nytt spillebord, pedalklaviatur og krakk. Stemmene ble beholdt, bortsett fra to forandringer i pedal og 2. manual.

Kirken har 900 sitteplasser.

Borre kirke

Borre kirke er 1 av 160 bevarte steinkirker i Norge, og er en fredet middelalderkirke av mur. Kirken er en langkirke bygget på 1100-tallet, i en romansk stil. Inne i kirken finnes det 300 sitteplasser.

Kirken har gjennomgått flere endringer gjennom sin lange historie. I årene 1926-28 ble det gjort restaureringsarbeid som fortsatt preger interiøret i dag. På denne tiden ble alt av innredning byttet ut, bortsett fra alteret og prekestolen fra 1600-tallet. Altertavlen er skåret av Abel Schrøder.

Inne i kirken finnes det flere eldre malerier, som er av utenlandsk opprinnelse.

Merk: det finnes verken parkering eller toalett på stedet.