by: Larvik & Stavern

Mølen

På Mølen ytterst på Brunlaneskysten kan du gå mellom rullesteiner og gamle gravrøyser, se etter trekkfugler og nyte utsikten over Langesundsbukta. Du kan også følge kyststien hit fra Nevlunghavn, en tur på omtrent 3 kilometer.

Et landskap formet av istiden
Mølen er en del av Gea Norvegica UNESCO Global Geopark. Rullesteinslandskapet ble formet under og etter siste istid. Blant steinene finnes over 100 ulike bergarter, blant annet larvikitt. Her ligger også gravrøyser og andre steinrøyser fra forhistorisk tid. De eldste gravrøysene kan være rundt 3 500 år gamle. Mølen er dessuten en viktig rasteplass for trekkfugler, særlig vår og høst.

Planlegg besøket
Du kan utforske Mølen til fots eller følge kyststien mellom Stavern, Nevlunghavn og Helgeroa. Kombiner gjerne turen med et besøk i Nevlunghavn, eller finn flere turforslag langs kyststiene i Vestfold. Underlaget på Mølen er steinete. Bruk gode sko og vær oppmerksom på vær, vind og bølger langs den åpne kysten.

Ta vare på Mølen
Rullesteinsområdet og røysene er fredet. La steinene ligge, ikke bygg varder eller flytt på røysene. Bål er forbudt. Vis hensyn til fuglelivet, og hold hunden i bånd.

Optisk telegraf i Stavern

De første prøvene med optisk telegraf – ofte kalt klaffetelegrafen – ble utført i Stavern i 1808.

Signalen, det 75 meter høye fjellet like nordvest for Stavern sentrum, har fra gammel tid vært brukt som militært overvåkings- og varslingssted.
De optiske telegraflinjene erstattet de tidligere brukte flaggsystemene. Linjene ble satt i stand i 1809-10, under første del av Napoleonskrigene. Stasjonene ble bygd som utkikksposter over sjøen, slik at man fra en stasjon hadde utsyn til begge nabostasjonene. 
Systemet fungerte som militært varslingssystem og samband langs kysten fra Trondheim til Hvaler fram til freden i 1814, men de optiske telegraflinjene ble også brukt til varsling for sivil sjøfart.
Den optiske telegrafen i Stavern var en hovedstasjon i Norge, og besøkende kan ved siden av modellen nyte en fenomenal utsikt over Stavern like under, Viksfjord i vest og havet og skjærgården i sør.   

For å komme til Signalen går du en ca.100 meter lang sti opp fra Herman Wildenveys gate ved Vannbassenget.

Les mer på Stavernguiden.no

Krutthuset

Krutthuset ligger på historiske Fredriksvern verft i Stavern. Bygningen ble opprinnelig brukt til oppbevaring av krutt for den militære virksomheten og har også vært benyttet som fengsel. I dag rommer Krutthuset skiftende kunstutstillinger, der du kan oppleve malerier, grafikk, fotografi og andre kunstuttrykk i en bygning med røtter tilbake til Staverns tid som marinebase.

Opplev kunst i det gamle kruttlageret
Galleri Krutthuset er en del av kunstmiljøet på Fredriksvern verft. Her presenterer forskjellige kunstnere arbeidene sine gjennom utstillinger som skifter i løpet av sesongen. Galleriet har utstillingslokaler i både første og andre etasje. Kunstutvalget varierer fra utstilling til utstilling, og tidligere sesonger har blant annet vist maleri, glasskunst, grafikk og andre kunstneriske uttrykk. Et besøk i Krutthuset gir deg muligheten til å oppdage nye kunstnere samtidig som du får oppleve en av de historiske bygningene på verftet.

Fra kruttlager til utstillingslokale
Krutthuset ble oppført som en del av den militære virksomheten på Fredriksvern verft. Oppbevaring av krutt krevde særlige sikkerhetstiltak, og allerede i 1756 ble det diskutert behov for to separate kruttårn for å redusere faren ved å samle store mengder krutt på ett sted. Bygningens konstruksjon skulle også gi beskyttelse ved et eventuelt bombardement. I de historiske planene ble det blant annet beskrevet et loft som kunne dekkes med et tykt beskyttende lag. Senere ble bygningen brukt som fengsel i en periode. I dag har den fått en helt annen funksjon som arena for kunst og kultur.

Utforsk Fredriksvern verft
Krutthuset ligger midt i et historisk område der militærhistorie og kulturliv møtes. Fredriksvern verft ble påbegynt i 1750 og var Norges første hovedstasjon for marinen. Flere av de gamle bygningene er bevart og brukes i dag til gallerier, utstillinger og kulturarrangementer. Ta gjerne en tur rundt på verftet før eller etter utstillingsbesøket. Her kan du se historiske magasiner, verksteder og galeiskur, og oppleve hvordan den tidligere marinebasen har blitt et levende kulturmiljø. Like utenfor verftsområdet ligger Fredriksvern kirke, som ble innviet i 1756. Kirken er et naturlig stopp for deg som vil oppleve mer av Staverns militære historie.

Planlegg besøket
Krutthuset ligger inne på Fredriksvern verft, 3290 Stavern, i Larvik kommune. Galleri Krutthuset holder åpent i forbindelse med annonserte kunstutstillinger. Utstillingene arrangeres hovedsakelig i sommerhalvåret, med enkelte arrangementer ellers i året. Åpningstider og eventuelle inngangspriser varierer. Selve uteområdet på Fredriksvern verft er åpent hele døgnet og har gratis adgang. Det er mulig å parkere i Stavern sentrum eller på anviste betalingsplasser inne på verftet. Offentlige toaletter finnes i Galeiskur 17.

Kommer du med kollektivtransport, kan du ta tog til Larvik og deretter buss mot Stavern. Se kommende utstillinger på Fredriksvern verft for oppdatert informasjon om kunstnere, åpningstider og arrangementer.

Minnehallen

Minnesmerket Minnehallen er formet som en pyramide, og ble reist i ære av alle fra fiskeflåten og handelsflåten som falt under første og andre verdenskrig i tjeneste for Norge.

Ideen bak designet er at byggverket til minne om norske sjøfolk skal fremstå som et sjømerke, en varde. Minnehallen er oppført av granittblokker som ble hugget ut fra fjellet like ved, og ble innviet av kong Haakon 7. i 1926 etter to år med byggearbeid.

Rundt 15 000 personer besøker Minnehallen mellom 1.mai og 1.september hvert år. De får se en 32 meter lang frise inne i hovedhallen som skildrer sjøfolks dramatiske liv i flere faser.
Foran sarkofagen med det norske flagget står den kjente skulpturen "Mot dypet", og i hallens krypt står navnene på 7562 sjøfolk innrisset på 32 kobberplater.

På hovedhallens alter er Herman Wildenveys kjente dikt til sjømennene risset inn.

 

Kjærra Fossepark

I Kjærra Fossepark ved Numedalslågen kan du gå tur langs fossene, krysse elva på gangbru og utforske en flere hundre år gammel fisketradisjon. Ta med niste og nyt utsikten mot fossene, eller følg jordas historie langs den geologiske tidslinjen.

Historisk laksefiske ved Kjærrafossene
Kjærra er kjent for sitt tradisjonelle laksefiske, som kan spores tilbake til 1300-tallet. Her brukes den gamle lakseteina, en fangstinnretning der laksen ledes inn fra elva. Om sommeren kan besøkende oppleve teinetrekking når vannstand og forhold tillater det. Se informasjon om Kjærra Fossepark for oppdateringer om fisket og aktiviteter.

Gangbru, kunst og geologisk historie
Den 132 meter lange Kjærrabrua forbinder elvebreddene og gir utsikt over Numedalslågen. I parken finner du også skulpturer, fotografier og en geologisk tidslinje som forteller jordas historie gjennom milliarder av år. Tidslinjen er utviklet i samarbeid med Gea Norvegica UNESCO Global Geopark.

Planlegg besøket
Kjærra Fossepark har turstier, benker og rasteplasser langs elva. Ta deg tid til å utforske området på begge sider av gangbrua, og vær forsiktig nær fossene og elvebredden. Vil du kombinere naturopplevelsen med klatring og zipliner, kan du også besøke Høyt & Lavt Aktivitetspark i nærheten.

 

Istrehågan gravfelt

Istrehågan gravfelt ligger på Istre i Tjølling, på grensen mellom Larvik og Sandefjord. Her står fem store steinsetninger fra jernalderen på en åpen plass i skogen. To av dem er formet som skip, mens tre er runde. Gravfeltet er fredet og kan besøkes på egen hånd. Det er et spesielt syn når steinene dukker opp mellom trærne. Du trenger ikke være spesielt historieinteressert for å bli nysgjerrig på hvem som reiste dem, og hvorfor akkurat dette stedet ble valgt.

To skip bygget av stein
Den største skipssetningen er omtrent 24 meter lang og ni meter bred. Flere av steinene er rundt én meter høye, mens steinene i stevnene rager opptil fire meter over bakken. Når du går langs steinsettingene, er det lett å se formen på de to skipene. De tre runde steinsettingene ligger i samme gravfelt. Her ble mennesker gravlagt for rundt 1 500 år siden. Gravene er fra jernalderen, lenge før de store skipsgravene fra vikingtiden som Vestfold også er kjent for.

Hva fant arkeologene?
Arkeologiske undersøkelser har vist at steinsetningene ble brukt som gravminner. I gravene ble det funnet brente beinrester fra mennesker, i tillegg til blant annet bjørneklør, spillebrikker av bein, keramikk og andre gjenstander. Funnene forteller litt om gravskikkene i folkevandringstiden, omkring 400–550 e.Kr. Hvorfor noen graver ble markert med skip av stein, vet vi mindre om. Steinsetningene ble undersøkt på 1950- og 1960-tallet. Flere steiner hadde tidligere falt over ende, og Tjølling Historielag restaurerte anlegget etter utgravningene. Formen du ser i dag, bygger derfor på et bevart og restaurert kulturminne.

Et gravfelt langs en gammel ferdselsvei
Istrehågan ligger på et høydedrag der steinsetningene tidligere var godt synlige i landskapet.
Like ved gikk en gammel ferdselsvei mellom Sandar, Istre og Tjodalyng. Spor etter denne veien finnes fortsatt som stier og hulveier, der mange års ferdsel har slitt ned terrenget. Plasseringen forteller oss noe om hvor viktig det var å markere gravene. De store steinene kunne ses av mennesker som passerte gjennom området.

Kombiner historie med en tur i Marumskogen
Istrehågan ligger i tilknytning til turstiene i Marumskogen. Her går merkede stier gjennom et variert skogsområde mellom Sandefjord og Tjølling. Vil du bare besøke gravfeltet, kan du starte fra parkeringsplassen ved Furustadlia 45. Herfra følger du merket rute inn til steinsetningene.
Ønsker du en lengre tur, kan du starte fra Sandefjord-siden, blant annet ved Store Bergan skole eller Sandefjord golfbane. Den merkede Pilegrimsleden gjennom Vestfold, Tunsbergleden, passerer også Istrehågan. Det gjør gravfeltet til et naturlig stopp på en historisk vandring.

Et fint stopp på Vikingveien
Selv om Istrehågan er eldre enn vikingtiden, er gravfeltet en del av Vikingveien i Vestfold.
Vil du oppleve flere historiske steder, kan du fortsette til Gokstadhaugen i Sandefjord eller utforske flere av gravminnene i Vestfold.

Ta vare på gravfeltet
Istrehågan er et fredet kulturminne. Vis hensyn til steinsettingene og området rundt, slik at også kommende besøkende får oppleve dem. Det er ikke tillatt å tenne bål eller campe på gravfeltet. Ridning skal foregå på stien, og hunder skal holdes i bånd i den ordinære båndtvangsperioden. Ta gjerne med matpakke på turen, men ta med alt avfall hjem.

Farrisvannet

Farrisvannet er Vestfolds største innsjø og strekker seg fra Larvik i sør til områdene mot Siljan i nord. Innsjøen dekker omtrent 22 kvadratkilometer og er drikkevannskilde for rundt 200 000 mennesker. Langs breddene finner du skogsområder, badeplasser og turstier, mens øyer og små viker gjør Farris til et fint sted å utforske fra vannet. Her kan du gå en tur mellom høye trær, finne en plass ved vannkanten eller legge ut på padletur. Velg gjerne ett område du vil besøke, for det er langt mellom enkelte av badeplassene og turmålene.

Gå tur langs Farrisvannet
Vil du oppleve innsjøen til fots, er Bøkeskogen et fint sted å starte. Her kan du følge merkede turløyper mellom høye bøketrær og gå til Utsikten, der du ser utover Farrisvannet. For en lengre tur kan du følge Farrisstien. Stien går fra Bøkeskogen og videre gjennom variert skogsterreng langs innsjøen. Ta med gode tursko og noe å spise, og bruk et oppdatert turkart dersom du vil utforske stiene videre.

Finn en badeplass ved vannet
Om sommeren er Farrisvannet et populært sted for ferskvannsbading. Langs breddene finner du både sandstrender og svaberg. Kattestranda ved Framnesodden er et alternativ for deg som ønsker en sandstrand med brygge, lekeplass og sittebenker. Roppestad i Kvelde har svaberg og et grønt friområde, mens Delesand ligger mer tilbaketrukket og krever en lengre tur fra bilvei.
Du finner flere tips og beskrivelser i Badeplasser i Farrisvannet.

Opplev Farris fra vannet
Farrisvannet har mange små viker og øyer. Eikenesøya og Bjørnøya er blant stedene som trekkes frem som turmål for padlere. Fra kano eller kajakk får du et annet inntrykk av den skogkledde innsjøen. Finn et egnet utgangspunkt og planlegg turen etter vær, vind og egen erfaring. Vis hensyn til andre som bruker vannet, og unngå å etterlate spor på land.

En innsjø som også gir oss drikkevann
Farrisvannet er en viktig drikkevannskilde for store deler av Vestfold. Det er derfor ekstra viktig å ta vare på vannet og områdene rundt. Larvik kommune følger med på vannkvaliteten, blant annet fordi det kan forekomme oppblomstring av blågrønnalger i sommerhalvåret. Skal du bade, bør du sjekke eventuelle badeadvarsler og unngå vann med synlige algeansamlinger. Bruk etablerte badeplasser der det er mulig, og ta med deg alt avfall.

Farris og Larviks industrihistorie
I sør renner vannet videre gjennom Farriselva, som munner ut i Larviksfjorden. Fossefallene langs elva har hatt stor betydning for industrien i Larvik gjennom flere hundre år. Også landskapet rundt Farris forteller en eldre historie. Skogen og høydedragene bærer spor etter istidene, og fra Bøkeskogen får du et godt inntrykk av hvordan innsjøen ligger mellom de skogkledde åsene. Farrisvannet kan oppleves gjennom hele året, men bading og padling hører først og fremst den varme årstiden til. Om vinteren er det fint å følge turstiene i nærområdet når forholdene tillater det.

 

Planlegg besøket

Farrisvannet strekker seg fra Larvik mot Siljan, med turstier, badeplasser og mange viker å utforske. Velg et utgangspunkt som passer turen du har lyst til å ta.

Turer og badeplasser
Fra Bøkeskogen kan du gå til Utsikten eller følge Farrisstien videre langs innsjøen. Om sommeren finner du badeplasser som Kattestranda ved Framnesodden, Roppestad i Kvelde og Delesand. Adkomst og gangavstand varierer mellom stedene.

Adkomst og parkering
Det finnes flere innfallsporter rundt Farrisvannet. Kattestranda kan nås til fots fra området ved Bøkeskogen og Lovisenlund. Til Roppestad er det adkomst fra Farrisveien i Kvelde. Enkelte badeplasser ligger et godt stykke fra bilvei, og noen skogsveier har bom.

Terreng og tilgjengelighet
Underlaget varierer fra brede grusveier til skogsstier, svaberg og sandstrender. Noen steder har benker, toaletter og annen tilrettelegging, mens andre er mer naturpregede. Sjekk informasjonen for badeplassen eller turstien du velger.

Greit å vite
Farrisvannet er drikkevannskilde for rundt 200 000 mennesker. Ta hensyn til vannkvaliteten og områdene langs bredden. Unngå bading ved synlig oppblomstring av blågrønnalger, og følg kommunens aktuelle baderåd. Vann- og værforhold kan variere gjennom sesongen.

Finn badeplasser ved Farrisvannet →

Helleristninger på Haugen

På Haugen i Tjodalyng, mellom Larvik og Sandefjord, finner du et av Vestfolds mest særpregede helleristningsfelt. Her har mennesker i bronsealderen hugget skip, skålgroper og menneskelignende spiralfigurer inn i en østvendt bergflate. Ristningene er omkring 2500–3500 år gamle og gir et fascinerende innblikk i menneskenes forestillingsverden før vi fikk skriftlige kilder.

Mystiske spiralmennesker fra bronsealderen
Det som gjør helleristningene på Haugen spesielt interessante, er de uvanlige spiralfigurene med føtter. Tre av figurene har også hoder, og på den ene kan man se noe som kan forestille en hjelmpryd. Sammen med skipsfigurene og skålgropene danner de et spennende bilde av bronsealderens symbolverden. Hva figurene egentlig betydde, vet vi ikke sikkert. Forskere har foreslått at de kan ha hatt sammenheng med jordbruk, fruktbarhet og religiøse forestillinger.

Opplev helleristningene i landskapet
Helleristningene er hugget direkte inn i berget, og det er verdt å ta seg tid til å studere detaljene. Figurene kan være vanskelige å få øye på i sterkt, flatt dagslys. Når lyset faller skrått over bergflaten, kommer de grunne linjene ofte tydeligere frem. Haugen er en del av et større kulturhistorisk landskap med spor etter mennesker fra bronsealderen og jernalderen.

Flere historiske opplevelser i nærheten
Kombiner gjerne besøket med Istrehågan gravfelt, hvor store steiner er reist i skipsformede og runde steinsetninger fra jernalderen. Vil du oppleve mer av det historiske landskapet, kan du utforske turstiene i Marumskogen, som også fører til Istrehågan. For mer historie fra området anbefales Kaupang Vikingbyen, der du kan lære om handelsplassen som vokste frem i vikingtiden.

Praktisk informasjon
Helleristningene ligger ved Haugenveien, 3280 Tjodalyng. Fra fylkesvei 303 mellom Larvik og Sandefjord tar du av ved Løve mot Istrehågan og fortsetter videre nordover mot Haugen. Helleristningene ligger på en bergflate utendørs. Vis hensyn til kulturminnet, og unngå å berøre, skrape, male eller på annen måte påvirke ristningene.

Bøkeskogen

Bøkeskogen ligger rett nord for Larvik sentrum og er Norges største sammenhengende bøkeskog. Her kan du følge merkede turløyper på 2, 6 og 10 kilometer, ta en pause ved Bøkekroa eller gå opp til Utsikten og se utover Farrisvannet. Mellom de høye trærne finner du også gravhauger fra jernalderen og vikingtiden. Skogen har vært et samlingssted for folk i Larvik i generasjoner. Enten du vil gå en liten runde, ta med familien på tur eller bruke noen timer på å utforske stiene, er Bøkeskogen et fint sted å. starte.

En skog som skifter med årstidene
Kommer du hit i mai, møter du bøketrærne med lysegrønne blader. Før løvet springer ut, blomstrer hvitveisen på skogbunnen. Utover sommeren danner trekronene et tett, grønt tak over stiene. Om høsten skifter bladene til gult, oransje og brunt, og skogbunnen dekkes av løv. Bøkeskogen er også fin å besøke om vinteren. Den korteste trimløypa blir normalt brøytet når det er snø.

Velg mellom korte og lange turer
De brede grusveiene gjør det enkelt å ta en rusletur mellom bøketrærne. Vil du gå lenger, kan du følge en av de merkede rundløypene på 2, 6 eller 10 kilometer. Løypenettet fortsetter også videre ut fra Bøkeskogen. Farrisstien er et alternativ for deg som ønsker en lengre skogstur. Ta gjerne turen innom Utsikten, der du får utsyn over Farrisvannet. Du kan også velge en kortere runde og sette deg på en benk under trærne.

Gravhauger fra vikingtiden
Bøkeskogen har også en lang historie. Mellom trærne ligger to gravfelt med omkring 85 registrerte graver, hvorav 66 fortsatt er synlige. De fleste gravhaugene stammer fra vikingtiden, omkring år 800–950, men noen kan være eldre. Langs stiene finner du informasjon som forteller om menneskene som levde her og landskapet slik det var før. Se gjerne etter gravhaugene når du går tur, og hold deg på stiene for å ta vare på kulturminnene.

En del av Larviks historie
Bøkeskogen vokser på Ra-morenen, en stor rygg av stein, grus og sand som ble dannet under siste istid. Skogen er derfor også et spennende sted å oppleve landskapet som isen etterlot seg. I 1884 ble Bøkeskogen overdratt til staten for å bevares som et offentlig friområde. Siden har den vært en viktig del av Larviks byliv, med turer, folkefester, konserter og 17. mai-feiring.

Ta en pause ved Bøkekroa
Ved hovedinngangen ligger Bøkekroa, en tradisjonsrik kro der du kan spise lunsj eller middag før eller etter turen. Like ved finner du en lekeplass og et område som brukes til konserter og arrangementer. I sommerhalvåret står blant annet jazz på programmet. Sjekk åpningstider og arrangementsprogram dersom du vil kombinere skogsturen med et måltid eller en konsert.

Ta vare på Bøkeskogen
Bøkeskogen er et vernet naturområde. Bruk de gruslagte stiene og veiene når du går tur. Det bidrar til å beskytte trærne og hindre spredning av plantesykdommer. Vis også hensyn til gravhaugene og andre kulturminner. La naturen være som du fant den, og ta med avfallet hjem.

Brunla gravfelt

Nærmere 90 graver, brønner og groper finnes på området, som er på over 120 dekar.

Etter et omfattende restaureringsarbeid for å gjenskape vegetasjonen slik den tidligere har vært, er det blitt oppdaget en mengde nye graver og spor etter eldre dyrking på gravfeltet på Brunla og Agnes.

Informasjonstavle på stedet.