Samtalen vil ta for seg hvordan feminisme i Norge ser ut i 2026, med fokus på mangfold, makt og nye kamper. Wenche Mühleisen og Madeleine Schultz diskuterer hvordan feminismen har utviklet seg fra tidligere generasjoner til i dag, og hvordan spørsmål om kjønn, rasisme, klasse, kropp, kunst og aktivisme henger sammen.
Samtalen belyser både spenninger og muligheter i dagens feminisme, og hvem som får definere hva likestilling betyr i et moderne, flerkulturelt Norge.
BIO
Wenche Mühleisen (1953-) er en norsk kunstner, forsker og feministisk teoretiker som har arbeidet mye med kjønn, kropp og identitet.
Madeleine Schultz (1986-) er utdannet Art Director og er forfatter og journalist med feminisme og vold mot kvinner som sitt hovedfelt.
Kunst og ytringsfrihet
Samtalene i serien Kunst og ytringsfrihet er et samarbeidsprosjekt mellom Haugar kunstmuseum og Tønsberg og Færder Bibliotek som setter fokus på hvordan en gjennom kunst og litteratur kan sette fokus på samfunnsaktuelle temaer.
Samtalene foregår inne på kafe URO på Haugar kunstmuseum og inngår i museumsbilletten.
Museet holder åpent til kl.19.00.
Steinsettinger – runde, trekantete og skipsformete – er et karakteristisk innslag i kulturlandskapet mange steder i Vestfold.
Steinsettingene forekommer ofte på jernalderens gravplasser, men er nesten alltid i mindretall sammenliknet med gravhauger og andre mer vanlige monumenter. Er steinsettinger som dem på Istrehågan i Larvik gravminner, rituelle steder – eller noe annet?
Kveldens foredragsholder er arkeolog Frans-Arne H. Stylegar. Han er arkeolog og tidligere direktør for Varanger museum og fylkeskonservator i Vest-Agder. Han jobber nå som ekspertrådgiver for kulturminner og kulturmiljø i Multikonsult, og har skrevet en bok om steinsettinger i Norge.
Bli med på en reise gjennom vikingtiden – fra de første dristige toktene til det siste dramatiske slaget. Her får du servert fakta, sladder og true crime fra fortida – fortalt slik bare Are Sende Osen kan: med glimt i øyet, humor og historisk presisjon.
Den prisbelønte og folkekjære programlederen har de siste årene etablert seg som en av landets mest populære formidlere av Norgeshistorien. Nå kaster han seg over vikingenes eventyrlige verden:
Hvorfor begynte vikingtiden – og hvor lenge varte den?
Hvordan kunne villmenn fra Norden dominere store deler av Europa i flere hundre år?
Hva skjedde da Norge nesten ble til "Great Norway"?
Og hva er greia med at alle – barn, kvinner og menn – drakk øl hele tida?
Publikum får høre om oppdagelsen av Amerika (500 år før Columbus!), trolldom og menneskeofring, helgener som nesten ble svensker og blodige kamper som endret Europas historie.
Dette er historiefortelling som både opplyser og underholder – levende, sprelsk, anekdotisk og alltid morsomt. Perfekt for den som elsker historie, den som tror han ikke gjør det, og alle som rett og slett liker en god fortelling.
Velkommen til en kveld full av latter, overraskelser og innsikt. Sikre deg billett nå!
Pilegrimsforeningen St. Hallvard av Huseby, sammen med forfatter Ellen Rykkja Gilbert, presenterer boka om vandring på denne merkede pilegrimsleden.
Gilbert viser bilder og forteller om historie og kulturarv med tydelige spor fra både jernalder, vikingtid og middelalder.
Ellen Rykkja Gilbert har flere års erfaring med pilegrimsvandring både i Norge, Spania og Portugal. Ellen er statsviter og rådgiver ved Norges Røde Kors, og en entusiastiske fotograf.
Forfatteren selger og signerer boka som kom ut i 2025.
Pilegrimsforeningen orienterer og svarer på spørsmål.
Kontaktperson:
Marlis Strøm Karlsen – marlis.karlsen@gmail.com – Tlf. 920 98 555
Foredrag med kunstneren Michael O´donnell i Sandekunstforening
Hvorfor krigen ikke slipper taket: En generasjonsfortelling på Larvik Sjøfartsmuseum 26. februar kl. 18.00.
Kathrin Pabsts forfedre var bosatt i Pommern da Den røde armé i vintermånedene 1945 rykket frem og presset millioner av tyske sivilister ut av områdene som nå skulle tilfalle Polen.
Gjennom et langt år på flukt førte oldeforeldrene dagbok; den skildrer kulde, sult og sykdom, tvangsarbeid og systematiske voldtekter. Men ingenting av dette ble noensinne snakket om i familien. Samtidig var sønnen deres, Kathrins bestefar, Wehrmacht-soldat i en av Hitlers elitetropper. Også han skrev dagbok, men den nevner ikke krigshandlinger han sannsynligvis deltok i, og han snakket aldri om dem.
Senere i livet skulle han bygge et hus med en bunker i kjelleren. Hvorfor? Og hvordan kunne han som var så kjærlig, unnlate å ta avstand fra nazismen og forbrytelser hans eget regiment må ha begått? Forfatterens personlige fortelling viser hvordan traumatiske hendelser kan sette spor i flere generasjoner, og hvorfor det er så viktig å snakke om også de vonde minnene.
Foredrag
I foredraget forteller Kathrin Pabst krigshistorie med utgangspunkt i sin egen familie. Historien har preget henne selv, hennes identitet og valg hun har tatt, også i yrkeslivet. I 16 år jobbet hun som konservator i Vest-Agder-museet. De fire siste årene ledet hun et stort, internasjonalt samarbeidsprosjekt, Identity on the Line, som nettopp handlet om langtidskonsekvenser av krig og migrasjon.
Billetter ved inngangen til museet.
19. februar 2026, når det har gått 1456 dager siden Russland startet fullskalakrigen mot Ukraina, inviterer Holmestrandbibliotekene til en samtale med den ukrainske multikunstneren og regissøren Volodymyr Filippov, bosatt i Sande. Utgangspunktet er kunstprosjektet «1460/nå – en gang i tiden var hus store», der hver dag i krigen blir til ett grafisk bilde.
Denne kvelden spør vi: Hvordan ser en så langvarig krig ut når den blir en del av hverdagen? Hva betyr det å leve i en by uten strøm, varme og vann, mens resten av verden følger krigen gjennom korte nyhetsglimt?
Gjennom utvalgte bilder, fortellinger og samtale deler Filippov erfaringer fra prosjektet og fra det ukrainske miljøet, og inviterer publikum til refleksjon rundt krig, tid og ansvar.
Torsdagstimen er et tilbud til voksne, hvor biblioteket har foredrag og møter med personer som har noe interessant å fortelle. Det serveres kaffe og te.
Fra siste halvdel av 1800-tallet og frem 2. verdenskrig endrer kunsten seg radikalt; kunstnerne begynner å eksperimentere med både form og farge, tid og rom på en helt annen måte enn århundrene forut. Den kunstneriske prosessen endrer seg også, og inspirasjon og motiver hentes fra andre steder enn før, alt som et tilsvar til både historiske og sosiale endringer og hendelser.
17.01.26: Introduksjon – Vi blir moderne
14.02.26: Ny kunst for et nytt samfunn – ismene på starten av 1900-tallet
14.03.26: Forsøket på å gjøre kunsten norsk
25.04.26: Kunsten i mellomkrigstiden
Priser fra kr. 200/250, medlemmer.
Ikke medlemm: 300-350
På 1960-tallet revolusjonerte en ny type spesialskip bulkfarten. Lasting og lossing ble mer effektivt med boksede lasterom, luker i skipets fulle bredde og gantry-kraner (open hatch-systemet). I forhold til det gamle, tidkrevende og kostbare systemet med sjauere, hiv og kraner ble lasting og lossing nå mye mer effektivt.
Søsterskipene «Besseggen» og «Rondeggen» bygget på Kaldnes var det to første skipene i sitt slag, og det var rederiet Østberg som fikk dem bygget. Rederiet ble kort etter hjemmehørende i Larvik.
Hør den fascinerende historien om et lite kjent, maritimt pionéreventyr fra Larvik, fortalt ved en av deltakerne, rederen Nils Jacob Østberg.
Inngang: 100 kr/ 50 kroner for medlemmer av Foreningen Larvik Sjøfartsmuseum.
Når ble det etablert hager i norske kongsgårder, skjedde det i middelalderen eller allerede i vikingtid? Og hva slags hager var det egentlig?
Med utgangspunkt i spørsmålet om Tunsberghus har hatt hage, deler Cathrine Stangebye Engebretsen nye perspektiver på vikingtidens og middelalderens hager i Skandinavia.
Cathrine Stangebye Engebretsen er middelalderarkeolog og rådgiver i Vestfold fylkeskommune. Hun har bidratt med artikkel om en mulig slottshage på Tunsberghus i Norsk Borgsenters nye antologi.
Velkommen til foredrag!
