Naturattraksjon Arkiver

Bugårdsparken

Storstadion var tidligere hjemmebane for Sandefjord Fotball, og er også friidrettsarena. I Pingvinhallen spilles tennis, mens Jotunhallen brukes mest til håndball og badminton. I tillegg finnes svømmehall og kunstfrossen ishockeybane.

Om vinteren gjøres treningsfelt for fotball om til skøytebane. Sandefjord har dessuten seks bydelsanlegg med klubbhus, gress- og grusbaner.

På våren kan du se det årlige andeslippet, der endene finner veien til Bugårdsdammen.

God parkering både ved Jotunhallen og ved innkjøringen fra øst.

Bolærne

Historie
Ruvende gravrøyser forteller om menneskelig aktivitet allerede i bronsealderen for mer enn 3000 år siden. Her kan du finne gravhauger fra vikingtiden. Den første registrerte fastboende var Mons Bollæren som i 1645 ble tatt av skattefuten, og måtte bøte med 20 riksdaler fordi han hadde "berget" tauverk fra et skipsvrak som drev i fjorden. I 1875 bodde det 33 mennesker her ute, alle fiskere, sjømenn eller loser. Grevskapet Jarlsberg, som eide øyene, fikk også bygget en fritidsbolig på øya, Grevestuen. I 1916 ble Bolærne hermetisk lukket da forsvaret overtok øygruppen, men i 2004 forlot forsvaret Bolærne og de vakre og historiske øyene ble tilgjengelig for alle. Stiene på Bolærne passer ypperlig til en sykkeltur for hele familien, og mange av stiene er også rullestolvennlige.

Østre Bolæren
Øya innbyr til ferie og fritidsopphold, så vel som kurs og konferanse. Enten du ønsker å komme alene eller i gruppe, et organisert arrangement eller utforske øya på egenhånd. Denne kystperlen byr på en rekke muligheter som overnatting, gode matopplevelser og aktiviteter, f. eks. frisbeegolf. Her kombineres forsvarshistorie med kyst- og kulturliv. På toppen av øya finner du signalstasjonen og kanonstillinger, med fantastisk utsikt over Oslofjorden og Skagerak. Øya har flotte turstier, rik flora, restaurant og kiosk, fotballslette, badeviker, gjestehavn, gratis teltplass, kurs og konferanser og Kommandantens kystledhytte.

Mellom Bolæren
Øya har kyststi, rik flora med sjeldne urter, stor gammel edelløvskog, rester av fangeleir for russiske krigsfanger, Grevestuen som ble bygd av Grev Jarlsberg i 1840, gravrøyser og nyrestaurerte småbruk i idylliske Jensesund. Det ene bruket tjener nå som kystledhytte.

Vestre Bolæren
I Jensesund har det vært bosetning siden 1700-tallet. Her finner du kafe, gjestehavn, utleiehytter og Minemagasinet med kystkultur. Vestre Bolæren har kyststi, bronsealdergravrøys, vikingleir, fine badestrender, rebusløype og stor gratis teltplass på Kalvenga.

Nettside: bolærne.no

Transport

Flybåten går i rute mellom Tønsberg og Østre Bolæren. Rutene varierer, avhengig av sesong. Fra Tønsberg er avreise fra Husvik. Fra 2023 er det også avgang fra Årås båthavn i Færder. Mer informasjon om rutebåten, priser og rutetider finner du på Flybåten.no

Du kan også komme til Bolærne med Fjordtaxi.

Folehavna Fort

Fortet, som ble kalt HKB 5/980 Vesterøen av okkupasjonsmakten, var ved krigens slutt bestykket med fire belgiske 12 cm K370 feltkanoner med skuddvidde på 15 000 meter, samt flere luftvern- og panservernkanoner. Det meste av skytset var krigsbytte fra tyskernes invasjoner i andre land i Europa. Selve fortet ble opprettet i mai 1941 og fungerte fram til januar 1943 som skolebatteri for hærens kystartilleri, da denne funksjonen ble flyttet til Stavern.

Anlegget hadde flere tunneler i fjellet, den lengste omtrent 120 meter lang. I tillegg kommer bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt. Fortet skal aldri ha vært i direkte kamp, men deltok i flere anledninger i beskytning av allierte fly.

Da tyskerne beslagla området i 1941 var det A/S Folehavna, representert ved skipsreder A.F. Klavenes, som eide området. Etter krigen ble det meste av anlegget tatt over av Kystartilleriet, mens enkelte deler raskt ble frigitt. I 1957 ble Folehavna fort modernisert, og hovedskytset ble byttet ut med tre 10,5 cm kanoner montert i grube med paddeskjold. Den militære aktiviteten ved anlegget ble lagt ned i 1993.

Fortsområdet danner den sydligste delen av Vesterøya utenfor Sandefjord. Den ytterste del av området, med de relativt bratte skråningene ned mot sjøen er trebare, mens resten av arealet har frodig vegetasjon. I slukten bak det ytterste området vokser det mange sorter løvtrær. Eik er det meget av – i tillegg finnes også ask, lønn, osp og lind. Den høyeste del av området ligger noe over 20 meter koten. Fra fortet har man fri utsikt utover sjøen mot Onsøylandet og Hvalerøyene i øst. Deretter fritt hav i sydlig retning og over mot Svenner Fyr og Telemarks- og Vestfoldkysten i vest.

Her er det godt med parkeringsmuligheter, og er man i tillegg interessert i å fiske så er det også god anledning for det!

Ilene naturreservat

Våtmarksområdet har både stor verneverdi og stor betydning som raste- og spiselokalitet under vår- og høsttrekket. Her finner du flott natur- og kultursti med fugleobservasjonstårn.

Hvilke fugler kan man se?
Hele 236 ulike fuglearter er observert på Ilene. Her ser man mange våtmarksfugler som ender, gjess, svaner, vadere og viper. Om våren er det mange fargerike gravender. Fasanene hekker i rørskogen. På ettersommeren ses store flokker grågjess. Høsttrekket byr på mange spurvefuglarter, hegre og også en rekke interessante rovfugler.

Adkomst til naturreservatet
Til fots eller med sykkel er det adkomst ved Grevestien. Grusveien er stengt med bom (på åpne dager kan bevegelseshemmede kjøre til døra). Kommer du med bil er det parkering ved Aulielva eller Korten.