Channel: Standard oppføring

Stokke Bygdetun

Vestfolds eldste bygdemuseum
Stokke Bygdetun, etablert i 1978, er Vestfolds eldste bygdemuseum.

Museet er en levende arena for aktiviteter, foredrag og kurs, arrangert av ulike lag og foreninger gjennom hele året. Her tilbys utlån av lokaler til møter, selskap og guidet omvisning for grupper etter avtale.

Museets kontor er åpent hver onsdag fra 10 til 14. Museet holder åpent hver søndag i sommersesongen fra 12 til 16.

Hva skjer på Stokke Bygdetun
Program 2025
8 mai – «Unge Museumsetterforskere» fra Stokke Ungdomsskole viser utstilling i Hauganhuset med tema 2. verdenskrig.
17 mai – Hauganhuset holdes åpen fra 12-16
25 mai – Hagens Dag med Stokke Hageselskap
31 mai og 2 juni – Knivtreff med Vestfold Knivlag
15 juni – Bagasjeromsalg
22 juni – Veterankjøretøydagen med Stokke Historielag
29 juni – Barnas Dag
6 juli – Åpent Museum
13 juli – Åpent Museum
20 juli – Åpent Museum
27 juli – Åpent Museum
3 august – Åpent Museum
10 august – Bagasjeromsalg
17 august – Markens Grøde, lokalmat og kortreist marked
24 august – Hestens Dag – utstilling av herster, ponnyrinding mm
31 august Husflidsdagen marked og utstilling med Stokke Husflidslag
7 september – Friluftsgudstjeneste i Bokemoa og åpent museum
23.november – Gammeldags Julemarked håndarbeid og håndverk Stokke bygdetun Stokke bygdetun

Kaffe, vafler, rømmegrøt , saft og is fås kjøpt i Bygdetunes åpningstid. På de større arrangementene selges også pølser.
 
Bryggerhuset
Bryggerhuset ble bygget i 1852. Det ble flyttet til Stokke Bygdetun fra Horten og gjenreist i 2002-2004. I kjelleren er det bakerovn, kjøkken og møterom for bygdekvinnelaget. Her selges det bakerovnsbrød på enkelte dager.
Første etasje inneholder møterom og selskapslokale for inntil 30 personer. Priser, utleiekalender og informasjon om booking av Bryggerhuset finner du på hjemmesiden.

Hauganhuset
Hauganhuset er museets hovedbygning. Det ble bygget i 1740 i Arnadal og ble flyttet til tunet i 1978. Her ble det gjenreist på full kjeller og innredett som bygdemuseum. Huset er et såkalt midtgangshus med gjennomgående gang. Første etasje har kjøkken og spisestue på den ene siden, kammers og bestestue på den andre. Disse rommene er innredet og møblert som på en storgård rundt 1900, ispedd museumsgjenstander og malerier fra flere årtier.

Kjelleren inneholder utstillinger med forskjellige håndverk. Den har et lite skomakerrom, et rom med apotekutstyr, et hvalfangst- og skipsfartsrom, en utstilling om Stokkebyens utvikling og en stor samling film- og fotoutstyr.

Loftet har en stor samling gamle bumerker fra Stokke samt Verner Baumans metallarbeider. Det har også utstillinger av utstyr til håndarbeid, matstell og vask av klær. Hele prosessen i produksjon av lintøy vises her. Hatter og gravminner er utstilt i mellomgangen.

Bjerkneshuset
Bjerkneshuset ble bygget på stedet som bolig i 1892. Nå rommer det en gammel skolestue, Barnas Museum med mange dukker og gamle leker samt en landhandel. Her er det en museumsdel og det er også mulig å kjøpe lokalhistorisk litteratur, kort, leker, håndarbeider med mer. I gangen vises litt posthistorie.

Museumslåven
Museumslåven ble bygget på stedet i 1992 etter modell av en 1920-talls låve.
Den inneholder møtesal, kjøkken, toalettanlegg og klimastyrt magasin i første etasje. Magasinet inneholder om lag 300 bilder av Stokkekunstneren Hans Gerhard Sørensen. Møtesalen og kjøkkenet leies ut til selskaper for opptil 60 personer. I andre etasje, med inngang fra låvebrua, er det landbruks- og vintersportsutstilling. Andre etasje rommer også kontor og fagbibliotek.

Smia
Smia er det siste tilskuddet til bygningsmassen på tunet. Bygningen ble bygget på dugnad i 2008 – 2009 og  offisielt åpnet av ordføreren i Stokke, Nils Ingar Aabol sommeren 2010. Husflidslaget arrangerer smikurs og lagets egne medlemmer er aktive brukere. En utstilling av gamle smiredskaper og som viser miljø fra gamle bygdesmier er under etablering. 

Vognskjulet
Vognskjulet ble ferdigstilt høsten 2014. Bygningen som har 2 etasjer innehoder museum med ulike hestekjøretøyer og travmuseum i hovedetasjen. I underetasjen finner vi Husflidsstua innredet for veving og andre husflidsaktiviteter.Deler av underetasjen benyttes som museumslager.
Realisering av bygget ble muliggjort med spillemidler for kulturformål, sponsormidler og private gaver. Det ble nedlagt et betydelig dugnadsarbeid under byggingen. Husflidsstua ble offsielt åpnet av leder i Norges Husflidslag høsten 2014 og museumsetasjen av Stokkes ordfører på Hagedagen 31. mai 2015. 

Ved veien nedenfor Bryggerhuset står en tavle med informasjon om Tusenårsstedet, bygdetunet og Nordskogen kultursti. Midt på tunet er Tusenårstreet plantet, og nærmere veien står Brit Sørensens statue av Signe Kile, som ble brent som heks i 1645.
I skogkanten ved festplassen står en byste av Stokke-dikteren Haral Sverdrup, laget av billedhuggeren Knut Steen.
Under de gamle frukttrærne på Bygdetunet er det plassert benker og bord der du kan nyte kaffe og vafler i Bygdetunets åpningstid om sommeren, eller medbragt matpakke og drikke utenom åpningstid.

Nordskogen kultursti som går gjennom Bokemoa og omkringliggende skogområder gir interessant informasjon om dyreliv, fugleliv, planteliv, geologi og bosetting. Bokemoa er et flott trenings- og turområde. Lysløype, turstier og lekeområder  er flittig brukt gjennom hele året.

Kaupang Vikingbyen

Om Kaupang byen
Kaupang ble grunnlagt ca. år 800. Beliggenheten var vesentlig da byen ble anlagt som et knutepunkt for handel og produksjon. Her var det livlig aktivitet og folk fra mange land. På Kaupang i dag er det bygget et vikinghus slik som en mener husene i byen var. Her kan man også se en modell av en del av byen og bli kjent med hvordan byen lå i landskapet.

Forskningen
Mange har gravd og forsket på Kaupang helt fra 1800-tallet og frem til nå. Mesteparten av byen er fortsatt ikke utgravd. I utstillingene får man et innblikk i hvordan arkeologene jobbet, hva de fant og hva vi vet om Kaupangs historie i dag. 

Kaupangprosjektet er vertskap på Kaupang, og tilbyr omvisning og guidede turer hver dag det er åpent. Ta del i historien om vikingenes liv og død i byen. Opplev håndverk, kunnskap, religion og matkultur. Se og hør om handel, handelruter og handelsvarer fra fjern og nær.

Aktiviteter i høysesongen 
Hver onsdag – familiedag med vikingmat
Barna kan delta på arkeologisk utgraving, bueskyting, spill, quizløype og leker. 
Midt på dagen får man kjøpt lunsj – nylaget og smakfull vikingsuppe.

Hver torsdag  – Vandring på Nordre Kaupang
Torsdagene 18. og 25. juli, og 1. og 8. august blir det vandring og fortelling, begravelser og arkeologi. Hvem kan ha blitt begravet der og hvordan foregikk det? Turen starter kl. 13 og varer ca. 1 time. 

Dukketeaterforestillingen Kjærlighet og Rampestreker
spilles torsdagene 4. og 11. juli kl. 13. Forestillingen er produsert og spilles av Teater Fabel, Inger Merethe Johnsen. Forestillingen passe

Fasanatur!
Kulturløype for barn, unge og voksne. Ta med smarttelefonen! Løypa er lett tilgjengelig, har spørsmål og svar, og er tilrettelagt for alle aldre. Løypa er gratis, kan oppleves når som helst og starter på parkeringsplassen på Kaupang. Sjekk ut fasanatur.
Det finnes en enklere utgave for barn, der en ikke trenger smarttelefon. 

For grupper
Formidling og aktiviteter tilrettelegges og tilpasses grupper etter behov. Kaupang vikingbyen kan ta imot opptil 100 personer. Her kan du få vikingmat, laget på over åpen ild, slik vikingen gjorde. Vikingespill alle kan delta i, håndverk og praktiske utgravinger for barn. Prøv å skyte med datidens pil og bue, eller delta i vikingkonkurranser. 

På sykkel i vikingland
Sykkelbrosjyre som viser vei og beskrivelse av 10 fine kulturarvs-steder i Skiringssal. Les mer om sykkel i vikingland her.

Verdens Ende

Verdens Ende ligger helt ute på sydspissen av Tjøme og er nok mest kjent for sitt vippefyr som er bygget opp av rullesten hentet fra Tjømes strender. Vippefyret er en kopi, bygget i 1932. I juni 2015 ble den gamle funkisrestauranten som lå på Verdens Ende revet, og erstattet med et nytt bygg. Her åpnet Færder nasjonalparksenter juni 2015. Senteret huser nasjonalparksenter med utstilling, restaurant og kontorer for nasjonalparkforvaltningen. 2.etg. er bygd som en rotunde i glass, med 360 graders utsikt og utstillingsareal.

Den store moloen som forbinder "fastlandet" med alle holmene og skjærene på utstiden, gjør at det også finnes en trygg småbåthavn på Verdens Ende. Og du må ikke tro at du bare kan komme til Verdens Ende når det er pent vær. Ta en tur når sjøen går hvit på utsiden, når bølgene slår over holmer og skjær, og Færder fyr og dets lysglimt vil gjøre besøket til en opplevelse. 

Det er ypperlige badeforhold fra svaberg og holmer, spesielt for barn, med en egen barnevennlig badeplass. Det er også badeplattform beregnet for bevegelseshemmede. Det finnes grillplass og mange benker i området på Verdens Ende.

Færder nasjonalpark

Verdens Ende ligger i Færder nasjonalpark, som er et av landets aller viktigste områder for kystnært friluftsliv. Nasjonalparken omfatter 340 kvadratkilometer fastland, øyer, skjær og havbunn i Færder kommune. Den strekker seg fra Ormøy i nord til Færder fyr i sør. Landskapet i nasjonalparken er særegent og rikt på geologiske formasjoner som rundsva, svaberg, sigbrudd, jettegryter og andre former. Det er flere viktige hekkeområder for sjøfugl i nasjonalparken, og nasjonalparken har en svært mangfoldig flora og fauna. Her lever planter og insekter som knapt finnes andre steder. Området i nasjonalparken er populært brukt til båtturer, padling, vannsport, fotturer, fiske og bading. 

Besøk Nasjonalparken
Færder nasjonalpark er lett tilgjengelig både med båt, bil og kollektivtransport. På Verdens ende kan man kjøre privatbil helt ut til grensen for nasjonalparken – det gjør at Færder nasjonalpark kan oppleves av alle.

Les mer om Verdens Ende her

Preus museum

Museet er det nasjonale museet for fotografi og har en omfattende nasjonal og internasjonal samling som dekker alle sider ved fotohistorien. Museet har to gallerier med temporære utstillinger, en basisutstilling samt et fagbibliotek av internasjonal standard. Et nasjonalt senter for fotokonservering tilbyr spisskompetanse på behandling og bevaring av fotografisk materiale.

Preus museum ligger på idylliske Kulturparken Karljohansvern. Bygget er fra 1860-tallet og var tidligere lager for Den norske marinen. Lokalene i 4. etasje ble tilpasset museumsformål i 2001 av arkitekt Sverre Fehn.

Det er mulighet for å kjøpe kaffe og te i resepsjonen. 

Gratis inngang for medlemmer i venneforeningen, skoleklasser og barnehager i følge med lærer.

 

 

Fredriksvern verft

Det opprinnelige navnet på stasjonen var Fredriksvern Verft, oppkalt etter kong Frederik 5. av Danmark-Norge.

Grunnen til etableringen var faren for krig mot Sverige. Stavern hadde en strategisk beliggenhet både i forhold til Sverige og Danmark, og havnen hadde to utløp slik at skip kunne seile inn uansett vindretning. Havnen var dessuten lett å forsvare fra sjøsiden, der man blant annet hadde Stavern fort (Citadellet) som forsvarsverk. Som en del av den militære etableringen i Stavern ble det bygd egen kirke (1756), og boligbrakker for de militære mannskaper utenfor festningsvollene. Både kirken og brakkebygningene utgjør i dag en viktig del av Staverns særpregede miljø.

Fra 1750 til 1814 var verftet dansk/norsk flåtestasjon for søndre del av Norge. I 1814 ble verftet hovedbase for den nye norske marine. Utdanningen av sjøoffiserer måtte nå skje i Norge, og i 1817 ble forløperen til Sjøkrigsskolen, Sjøkadettinstituttet, etablert i Stavern.

I 1818 ble det besluttet å flytte marinens virksomhet til Horten. Flyttingen ble fullført i 1850, men marinen hadde fortsatt noe virksomhet i Stavern fram til 1896. Dette året etablerte Krigsskolen sine årlige sommerøvelser ved verftet. Denne aktiviteten varte til 1934, da luftvernartilleriet fikk verftet som skole og øvingssted. Etter krigen har Fredriksvern verft vært et skolesenter for Luftforsvaret. I 2002 ble all forsvarsaktivitet lagt ned, og Justissektorens kurs-og øvingssenter flyttet inn.

Verftsområdet er åpent for publikum, og flere av de vernede bygningene rommer utstillinger knyttet til verftets historie samt utstillinger av kunst/kunsthåndverk. Påske- og høstutstillingene er spesielt populære blant publikum.

Det arrangeres guidede turer for grupper på verftsområdet og i flere av de historiske bygningene.

Jugendbyen

Sandefjord er full av bygg og detaljer i jugendstil, og den interesserte byvandrer vil kunne oppleve mange vakre detaljer hvis blikket heves.

Bybrannene i 1882, 1900 og 1915 banet vei for ny arkitektur og la grunnlaget for murbyen Sandefjord.

Et eget hefte om jugendbyen Sandefjord er utgitt av Sandar Historielag.

Kurbadet 1837-1939

Sandefjord Bad ble åpnet som kursted i 1837, og blant badegjestene var både kongelige og store kulturpersonligheter. Kurbadet ble drevet helt frem til 2. verdenskrig. Dagens bygning er fra 1899 og er en av nordens største trebygninger. 

Kurbadet har blitt «kulturbad», og huser i dag lag, foreninger, utestedet Kurbadhagen og Galleri Brown.

I en egen museumsdel fortelles litt av badets historie, med bl.a. modell av Kurbadet slik det var i 1900 og et rekonstruert baderom. Her er det også utstilling av postkort og bilder fra badets tidligere tider. Museumsdelen er ikke åpen, men kan sees når det er omvisning.

Sandefjord Kurbad kan leies av både foreninger og privatpersoner til ulike arrangementer. Omvisninger med guide kan bestilles ved henvendelse til Kurbadets venner.

I sommersesongen er det gratis omvisning på Kurbadet.

Midtåsen Skulpturpaviljong

På en høyde på Midtåsen ligger Midtåsen Skulpturpaviljong og skulpturpark, hvor seksten av kunsteren Knut Steens verker er samlet – tolv marmorskulpturer inne i paviljongen, mens fire skulpturer i bronse er plassert rundt i landskapet.

Paviljongen er tegnet av arkitekt Svein Lund og landskapsarkitekt Gullik Gulliksen, og har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Vestfold fylkeskommune, Sandefjord kommune, Sparebankstiftelsen DnB NOR og Anders Jahres humanitære stiftelse finansierte i felleskap byggingen av paviljongen og etableringen av skulpturparken. I dag har Sandefjord kommune ansvar for driften av paviljongen.

Gratis inngang.

 

 

Hvalfangstmonumentet

Hvalfangstmonumentet viser fangstfolk ved årene i åpen båt, med harpunen klar og vannet sprutende rundt seg. Det mektige monumentet ved havna er laget som en kompassrose, og det roterer sakte rundt sin egen akse. Sett deg ned på en av benkene og følg med!

Monumentet ble donert til byen av konsul Lars Christensen og AS Framnæs Mek. Værksted.

Sandefjords historie er uløselig knyttet til hvalfangsten. Den var på sitt høyeste i 1954 da så mange som 2.800 mann fra distriktet hadde hyre på hvalfangst – på hvalbåt, flytende kokeri i Sørishavet eller på hvalfangststasjon på en av øyene i Antarktis. Da hadde Sandefjord lenge vært sentrum for den internasjonale hvalfangsten.

Eventyret startet allerede i 1881, da hvalbåten "Haabet" ble utstyrt for fangst i Finnmark. I 1905 gikk den første av svært mange ekspedisjoner – med kokerier og hvalbåter – til Antarktis. Sandefjord opplevde stor økonomisk oppgang, og hvalfangsten skapte positive ringvirkninger i næringslivet i byen og distriktet.

Gokstadhaugen

Du finner Gokstadhaugen langs Helgerødveien, ca. 2 km fra Sandefjord sentrum. Haugen ligger tilsynelatende urørt, til tross for at den har vært åpnet en gang til etter utgravingen.

I 1880 begynte noen av sønnene på gården Gokstad i Sandar å grave i haugen som på folkemunne ble kalt Kongshaugen, fordi man trodde det var en konge eller høvding som var gravlagt her. Funnene guttene gjorde bekreftet den mistanken mange hadde – haugen var menneskeskapt, og inneholdt intent mindre enn et vikingskip. I dag står Gokstadskipet i Vikingskipmuseet på Bygdøy i Oslo.

I GRAVKAMMERET
Da Nicolaysen gravde ut haugen så han raskt at det hadde vært gravrøvere der. I alle mannsgraver fra denne tiden ble det lagt våpen. Det er like sikkert som at det ble lagt smykker i kvinnegraver. Det lå ingen våpen i graven.

Skjelettet man fant, var av en mann som man trodde var mellom 50 og 70 år da han ble gravlagt. Det ble også antatt at mannen hadde vært plaget av leddgikt. Han var rundt 1,85 meter høy. I vikingtida var dette langt over gjennomsnittlig mannshøyde.

Ved siden av skjelettet lå det noen rester av stoff som kan være rester av drakten til den døde. Trestykkene antas å være rester etter en seng. Han hadde fått med seg tre fiskekroker. Et brettspill med en brikke laget av horn minner om det spillet vi idag kaller mølle. Det var også mange deler av seletøy til hester. En av delene forestiller en rytter med hest – og har blitt kjent som ryttermedaljongen.

I tillegg til skjelettet, fant man restene av fjærene til en påfugl. Dette funnet er det første av sitt slag fra Norden. Skulle mannen ha med fuglen for matens skyld, eller var det for å vise hans makt at nettopp denne fuglen ble plassert i haugen?

Av spiseredskap hadde mannen også fått med seg seks kopper og en tallerken, som alle var laget av løvtre. Foran masten ble det funnet tre små båter og flere senger. Ellers var det også turutstyr slik som en slede, et kar til drikkevann (750 liter), vindski til et telt og kjøkkenutstyr – et trau, noen spekefjøler og en stor bronsekjele.

Utenfor skipet ble det i tillegg funnet 12 hester og seks hunder.

NY UTGRAVING I 2007
I september 2007 ble Gokstadhaugen åpnet på nytt av arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vestfold fylkeskommune. Den store steinsakrofagen som ble satt inn i haugen igjen i 1928, inneholdt en blykiste som rommet knoklene etter en mann. Mannen som ble gravlagt viste seg å være yngre enn tidligere antatt. Han var muskuløs, og undersøkelser viste at han hadde blitt drept. 

Utdrag fra tekst av: Stig Tore Lunde