Vikingodden

På frivillig basis har Oseberg Vikingarv bygget en arkeologisk replika av dette skipet, kun ved bruk av verktøy og byggemetoder identisk med hva som ble brukt i vikingtiden. Byggingen har foregått på Vikingodden på brygga i Tønsberg, og her kan du også se kopien av Osebergskipet, Saga Oseberg, samt replikaen av et annet berømt funn – Klåstadskipet, som siden har fått navnet, Saga Farmann. Det originale Klåstadskipet er nå det eneste vikingskipet du kan se på museum i Norge, og det befinner seg på Slottsfjellsmuseet. Saga Oseberg og Saga Farmann er å se på Vikingodden hele året – bortsett fra når de er på tokt.

I 2021 startet også byggingen av en arkeologisk replika av Gokstadskipet. Byggingen vil foregå både på Vikingodden i Tønsberg og ved Hvalfangstmonumentet i Sandefjord. Her har du mulighet til å bli med og bygge skip med vikingenes tradisjonelle verktøy.

På Vikingodden er det i helgene dyktige guider på plass som gladelig forteller om Vestfolds vikinghistorie, og de kan bestilles også til andre tider.

Kiosk med suvenirer og gaveartikler.

Oseberg Vikingarv tilbyr vikingaktiviteter og turer med vikingskipet Saga Oseberg for grupper fra 10-300 personer!

Les mer om Oseberg Vikingarv på nettsiden osebergvikingarv.no eller sagaoseberg.com

Mølen

Med sine 230 gravrøyser fra eldre jernalder til bronsealder, er raet av de mest storslagne i Norge. Her, ytterst i Langesundsfjorden, ble høvdinger og tjenere begravet under små og større steinrøyser. Denne imponerende samlingen og den flotte beliggenheten ut mot havet gjør oldtidslandskapet til et nasjonalklenodium, og et av Larviks mest populære utfluktsmål. Hele området er fredet.

Området har en særegen natur, botanikk og geologi. Trekkfuglene bruker ofte området som rasteplass vår og høst. Hele 316 forskjellige fuglearter er observert på Mølen, og den lokale larvikitten er blant 100 ulike bergarter du kan finne her.

Sommeren 2008 åpnet Nordens første UNESCO Global Geopark på Mølen. 

Til fots kommer du lettest til Mølen gjennom å vandre kyststien fra Nevlunghavn eller Helgeroa.

Velkommen til Mølen!

Istrehågan gravfelt

Steinsetningene
Gravfeltet består av tre runde steinsetninger og to skipssetninger. Samtlige graver er branngraver. I det største skipet ble det foruten menneske- og dyrebein funnet bjørneklør, nål og spillebrikker av bein, jernnagler, keramikk og en dekorert beinkam. Funnene daterer feltet til 4-600 e.Kr. 

Plasseringen
Jernalderens gravfelt skulle sees på lang avstand, og lå gjerne i nær tilknytning til veifar, vassdrag eller ved havet. Gravfeltets plassering ga et tydelig signal til fremmede om at man nærmet seg en rik gard med sterk ætt.

Istrehågan gravfelt ligger godt synlig oppe på et høydedrag. Det er strategisk plassert langs oltidsveien som går gjennom Tjølling fra Sandar over Istre og videre mot Tjodalyng (Tjølling kirke). Langs høydedraget finnes flere gravminner fra jernalderen. Spor etter veien finnes fortsatt, blant annet i form av stien øst for gravfeltet og flere såkalte hulveier, som fremtrer som grøfter i terrenget sør for steinsetningene.

Mange av steinene var i tidligere tider blitt veltet overende, og gravfeltet ble i årene 1959-62 undersøkt av Universitetets oldsaksamling. Steinsetningene er restaurert av Tjølling Historielag. Istrehågan gravfelt eies av Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo.

Parkering
Istrehågan ligger i Larvik kommune, men som en del av Marumskogen i Sandefjord. I Marumskogen er det et omfattende stinett og merkede turløyper. Fra Larvik kan du parkere på merket P-plass ved Furustadlia 45 (se kart i bildekarusellen) Herfra er korteste vei å gå inn.
Fra Sandefjord kan du parkere ved Marumveien eller Store Bergan Skole, og gå tur på merkede løyper inn i skogen. Alternativt kan du parkere ved Sandefjord Golfbane. 

Praktisk informasjon
Det er forbudt å lage bål innenfor fornminneområdet.
Camping er ikke tillatt
Ridning må kun skje langs stien.
Rydd opp etter deg slik at ikke avfall og matrester blir liggende igjen.
Husk båndtvang i tiden 1. april til 20. august.

Selv om vi ikke kjenner detaljene i jernaldermenneskets religiøse forstillinger, deres syn på sine avdøde og deres siste hvilested, kan vi likevel ha respekt for stedet. Det er vår felles kulturarv.

Takk for at du viser hensyn!

For mer informasjon se Vestfold fylkeskommunes nettsider her

Borrehaugene

Historisk bakgrunn
I perioden ca. 600 og 900 e.Kr. ble det bygget ikke mindre enn ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets monumentale karakter. Flere like store hauger samlet på ett sted finnes ikke i Nord-Europa.

I tillegg til disse finnes det omtrent 30 mindre gravhauger.

Maktsentrum
Storhaugene vitner om politisk makt uttrykt i de monumentale symbolene. Trolig var Borre rette stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet.

Før var man sikre på at det var en ætt, Ynglingaætten som lå begravet i haugene, men nyere forskning basert på DNA-analyser viser at slike store gravfelt inneholder folk fra ulike slekter. Sannsynligvis var det stedet og sammenhengen med tidligere ledere som gjorde det attraktivt å bli lagt på slike steder.

Sammen med avtrykkene etter to store haller på Borre, er det mye som tyder på at området har vært et maktsentrum allerede før vikingtiden. Det blir spennende å følge med på hva fremtidige undersøkelser vil fortelle oss.

Geografi
Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var dyrket den gang gravfeltet ble anlagt. Haugene består av mye gammel åkerjord – et resultat av at det ble dyrket korn på stedet før haugene ble bygd.

Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden. Plasseringen viser at målsetningen med å bygge haugene her var at de skulle eksponeres mot fjorden.

Borrefunnet – på linje med Tune og Gokstad
Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd. Dette ble gjort i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. På grunn av den ukyndige utgravningen av Skipshaugen på Borre, gikk dessverre mye kunnskap tapt i prosessen. Borrefunnet regnes likevel på linje med skipsgravene fra Tune og Gokstad.

Kilde: Midgard vikingsenter

Vikingskipet Saga Oseberg

​​​​​​Opplev Osebergskipet
Oseberg Vikingarv har bygget en arkeologisk replika av dette skipet. I byggeprosessen ble det kun benyttet verktøy og byggemetoder identisk med hva som ble brukt under byggingen av originalskipet i vikingtiden. Kopien av Osebergskipet kan du besøke på Vikingodden på havna i Tønsberg.

En annen kopi av den vakre, utskårede baugen kan sees i museumsgården til Slottsfjellmuseet.

Saga Oseberg er på tokt 10.-24. juli 2026, og vil i denne perioden ikke ligge på Vikingodden.

Klåstadskipet 
Oseberg Vikingarv har også bygget en kopi av et annet berømt vikingfunn – Klåstadskipet. Også her benyttet de vikingenes tradisjonelle metoder og verktøy i byggeprosessen. Dette originalskipet befinner seg også på Slottsfjellsmuseet. Byggingen av skipet som har fått navnet Saga Farmann skjedde på brygga i Tønsberg, og ble sjøsatt i september 2018. Les mer om Oseberg Vikingarv.

I 2021 startet også byggingen av en arkeologisk replika av Gokstadskipet. Byggingen vil foregå både på Vikingodden i Tønsberg og ved Hvalfangstmonumentet i Sandefjord. Her har du mulighet til å bli med og bygge skip med vikingenes verktøy.

På Vikingodden driver stiftelsen en kiosk hvor det selges suvenirer og gaveartikler. I helgene er dyktige guider på plass, og forteller gladelig om Vestfolds rike vikinghistorie.

Vikingaktiviteter for grupper 10 – 300 personer
Det kan også bookes gruppeturer med vikingskipet Saga Oseberg

Gildehallen

Når man skulle rekonstruere en slik hall, er det første problemet at man rett og slett ikke vet hvordan de så ut.

Hallen er derfor rekonstruert utfra arkeologiske teorier, og man har tatt mytiske kilder som f.eks. sagnet om Beowulf på alvor når man skulle bestemme hallens utforming. Resultatet er  et bygg som er helt unikt i verden – i tillegg til å være en fryd både for øyet og for historisk interesserte.

Utvendig er takspon møysommelig lagt, og taket prydes av en flott mønekam. Lyra er utsyrt med vakre treskjæringer, og hovedinngangen fått en nydelig utskåret portal.

Innvending er hallen utstyrt med ildsted, benker og bord med håndskårne bordstøtter, og Odins ravner Hugin og Munin har funnet seg godt til rette blant bjelkene.

De utsøkte treskjæringene på midtstolpene i hallen forteller hver sin historie, som til sammen danner bakgrunn for hallen. Historiene som fortelles var myter allerede i vikingtid, og det kan tenkes at de også da prydet slike haller. Treskjæringene er gjort for hånd (maskin er brukt for å frese ned dybden), og er formet utfra den såkalte Vestfoldstilen, hovedsaklig basert på funn fra Oseberg.

Mange av bygningsdelene er bearbeidet  for hånd med økser og høvler (skjøver, eller pjål). Det har vært omtrent 2800 m2 som har fått en tilnærmet tidsriktig overflate, og vi applauderer ferdighetene og sjelen som er lagt ned i arbeidet av håndverkere over lang tid, sommer som vinter. Dette er et bygg å være stolt av.

Keramikk og vakre vikingglass til servering har for det meste kommet på plass, og skinnfeller fra spelsau til å sitte på. Vi ønsker imidlertid ikke å stoppe her, og håper å se veggene prydet med billedvever, et høysete må hallen ha, og andre ting vi kan finne på!

Historikk
Fra arkeologien kjenner vi denne typen hallbygninger fra 300-tallet og fremover. De består oftest av et stort rom, der ildstedet fungerte som den sentrale kilden til lys og varme. Gjenstandsfunn fra disse hallene tyder på at de har hatt en offisiell funksjon. Vanlige funn er eksklusive glass, våpen, gull og andre gjenstander som skiller seg ut fra hverdagslig liv og virke. Hallen kan betraktes som et seremonielt rom egnet til å uttrykke og opprettholde slekten og slektlinjens betydning. Funnene som forekommer i hallene er konsekvente i forhold til dette i form av spor etter høyseter, rester av måltider og drikkeritualer. Her ble det med stor sannsynlighet holdt bryllup og begravelser, der arv og eiendom ble overført til kommende generasjoner.

Slottsfjellsmuseet

Slottsfjellsmuseet ligger i vakre omgivelser ved foten av Slottsfjellet. Ruineparken på Slottsfjellet viser rester etter en av landets og Nordens største middelalderborger.

Vestfoldtunet, som ligger på platået mellom selve Slottsfjellet og museet, ble anlagt på 1940-50 tallet som en typisk Vestfoldgård. Husene er flytta til tunet fra ulike deler av fylket. Et våningshus fra 1700-tallet, laftet tømmerbygning med svalgang fra 1600-tallet, fiskerens bolig, låve, smie, seteranlegg og Vestfolds eldste profane bygning, Heierstadloftet datert 1407. De fleste av bygningene er åpne for publikum ved omvisning.

I tilknytning til Vestfoldtunet ligger Seterkafeen, som har servering på sommeren.

I Vikinghallen i Slottsfjellsmuseet innendørsavdeling finnes Norges fjerde vikingskip, handelsskipet fra Klåstad. Det eneste bevarte vikingskip som er plassert utenfor Oslo. Utstillingen handler også om Osebergfunnet.

Museet har en egen utstilling om hvalfangstpioneren Svend Foyn, som ligger i tilknytning til Hvalhallen. Hvalhallen rommer 7 hele hvalskjelletter, blant annet verdens største bevarte blåhvalskjellett.

Slottsfjellsmuseet har flere rom som omhandler ulike deler av middelalderen. Skiftende utstillinger gjennom året både på museet og i Slottsfjelltårnet. Følg med på museets nettsider for ytterligere informasjon.

Omvisninger på museet
Slottsfjellsmuseet tilbyr omvisninger for store og små grupper og skreddersyr din museumsopplevelse, ta kontakt med Slottsfjellsmuseet for priser og informasjon.

Midgard vikingsenter

Midgard vikingsenter har stadig nye spennende utstillinger, som illustrerer ulike aspekter ved vikingtidshistorien. Lekeplass der både barn og voksne kan prøve seg på ulike vikingtidsaktiviteter, som bueskyting og kubbespill.

Borrehaugene
Senteret ligger ved de vakre Borrehaugene, som er blant Norges viktigste nasjonale kulturminner, og det historiske stedet inntar en sentral rolle i vikingtidens Europa. Gravfeltet har vært aktivt mellom år 600 og 900 e.kr. Ifølge Snorre Sturlason ligger den mytiske Ynglingeætten begravet her.

Områdets frodige natur og historiske sus gjør det til et yndet rekreasjonsområde for lokalbefolkningen, og et verdig reisemål for alle som er interessert i historie. Midgards guider tar deg med på en vandring i parken, og forteller deg om haugenes historie og hemmeligheter.

Gildehallen
I 2013 ble Gildehallen åpnet på Midgard. Hallen er en storslått rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler.

Store deler av bygget er behandlet for hånd med tidsriktige redskaper, og vakre treskjæringer vitner om at vikingtidens utsøkte treskjæringskunst fortsatt er i live.

Bygget i seg selv er verdt et besøk, men med våre kyndige guider får du høre alle de spennende detaljene om bygget, og også om treskjæringene på stolpene, som hver forteller sin historie.

Her har du også en unik mulighet til å oppleve vikingtiden komme til live igjen, i form av et storstilt gilde. Vi serverer tidsriktig mat basert på kortreiste, økologiske råvarer som også var tilgjengelig i vikingtiden. Du får høre historiene om maten og råvarene, om Gildehallen og Borre, og vi kan også få i stand formidling skreddersydd til den enkelte gruppe.

Midgard legger vekt på deltakende formidling, og i Gildehallen blir det arrangert aktivitetsdager der man kan oppleve ulike aspekter ved forhistorien. Senteret tilbyr også aktiviteter for grupper på bestilling, slik som håndverk, matlaging, bueskyting, m.m.

Midgard vikingfestival arrangeres annethvert år, første helga i juli!
Kafé med nydelig utsikt over Borrehaugene, og et auditorium for foredrag, konferanser, m.m. 

For mer informasjon, besøk Midgard vikingsenter sin nettside.

Åpningstid torsdager 11-19 ved arrangementer. Se Midgard vikingsenter sine åpningstider. 

Kaupang Vikingbyen

Om Kaupang byen
Kaupang ble grunnlagt ca. år 800. Beliggenheten var vesentlig da byen ble anlagt som et knutepunkt for handel og produksjon. Her var det livlig aktivitet og folk fra mange land. På Kaupang i dag er det bygget et vikinghus slik som en mener husene i byen var. Her kan man også se en modell av en del av byen og bli kjent med hvordan byen lå i landskapet.

Forskningen
Mange har gravd og forsket på Kaupang helt fra 1800-tallet og frem til nå. Mesteparten av byen er fortsatt ikke utgravd. I utstillingene får man et innblikk i hvordan arkeologene jobbet, hva de fant og hva vi vet om Kaupangs historie i dag. 

Kaupangprosjektet er vertskap på Kaupang, og tilbyr omvisning og guidede turer hver dag det er åpent. Ta del i historien om vikingenes liv og død i byen. Opplev håndverk, kunnskap, religion og matkultur. Se og hør om handel, handelruter og handelsvarer fra fjern og nær.

Aktiviteter i høysesongen 
Tirsdager – bueskyting 
Torsdager – vandring på Nordre Kaupang med fortelling, begravelser og arkeologi
Fredager – arkeologisk graving
Søndager – fortellinger
Aktivitetene foregår 3 ganger pr. dag. De starter kl. 11:00, kl.13:00 og kl. 15:00 og varer ca 45 minutter

Omvisninger ute og inne foregår hele dagen utenom aktivitetene.

Fasanatur! Kulturløype med quiz! Løypa er lett tilgjengelig, har spørsmål og svar, og er tilrettelagt for alle aldre. Løypa er gratis, kan oppleves når som helst og starter på parkeringsplassen på Kaupang. Sjekk ut fasanatur.
Det finnes en enklere utgave for barn, der en ikke trenger smarttelefon. 

For grupper
Formidling og aktiviteter tilrettelegges og tilpasses grupper etter behov. Kaupang vikingbyen kan ta imot opptil 100 personer. Her kan du få vikingmat, laget på over åpen ild, slik vikingen gjorde. Vikingespill alle kan delta i, håndverk og praktiske utgravinger for barn. Prøv å skyte med datidens pil og bue, eller delta i vikingkonkurranser. 

På sykkel i vikingland
Sykkelbrosjyre som viser vei og beskrivelse av 10 fine kulturarvs-steder i Skiringssal. Les mer om sykkel i vikingland her.

Gokstadhaugen

Du finner Gokstadhaugen langs Helgerødveien, ca. 2 km fra Sandefjord sentrum. Haugen ligger tilsynelatende urørt, til tross for at den har vært åpnet en gang til etter utgravingen.

I 1880 begynte noen av sønnene på gården Gokstad i Sandar å grave i haugen som på folkemunne ble kalt Kongshaugen, fordi man trodde det var en konge eller høvding som var gravlagt her. Funnene guttene gjorde bekreftet den mistanken mange hadde – haugen var menneskeskapt, og inneholdt intent mindre enn et vikingskip. I dag står Gokstadskipet i Vikingskipmuseet på Bygdøy i Oslo.

I GRAVKAMMERET
Da Nicolaysen gravde ut haugen så han raskt at det hadde vært gravrøvere der. I alle mannsgraver fra denne tiden ble det lagt våpen. Det er like sikkert som at det ble lagt smykker i kvinnegraver. Det lå ingen våpen i graven.

Skjelettet man fant, var av en mann som man trodde var mellom 50 og 70 år da han ble gravlagt. Det ble også antatt at mannen hadde vært plaget av leddgikt. Han var rundt 1,85 meter høy. I vikingtida var dette langt over gjennomsnittlig mannshøyde.

Ved siden av skjelettet lå det noen rester av stoff som kan være rester av drakten til den døde. Trestykkene antas å være rester etter en seng. Han hadde fått med seg tre fiskekroker. Et brettspill med en brikke laget av horn minner om det spillet vi idag kaller mølle. Det var også mange deler av seletøy til hester. En av delene forestiller en rytter med hest – og har blitt kjent som ryttermedaljongen.

I tillegg til skjelettet, fant man restene av fjærene til en påfugl. Dette funnet er det første av sitt slag fra Norden. Skulle mannen ha med fuglen for matens skyld, eller var det for å vise hans makt at nettopp denne fuglen ble plassert i haugen?

Av spiseredskap hadde mannen også fått med seg seks kopper og en tallerken, som alle var laget av løvtre. Foran masten ble det funnet tre små båter og flere senger. Ellers var det også turutstyr slik som en slede, et kar til drikkevann (750 liter), vindski til et telt og kjøkkenutstyr – et trau, noen spekefjøler og en stor bronsekjele.

Utenfor skipet ble det i tillegg funnet 12 hester og seks hunder.

NY UTGRAVING I 2007
I september 2007 ble Gokstadhaugen åpnet på nytt av arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vestfold fylkeskommune. Den store steinsakrofagen som ble satt inn i haugen igjen i 1928, inneholdt en blykiste som rommet knoklene etter en mann. Mannen som ble gravlagt viste seg å være yngre enn tidligere antatt. Han var muskuløs, og undersøkelser viste at han hadde blitt drept. 

Utdrag fra tekst av: Stig Tore Lunde