Når man skulle rekonstruere en slik hall, er det første problemet at man rett og slett ikke vet hvordan de så ut.
Hallen er derfor rekonstruert utfra arkeologiske teorier, og man har tatt mytiske kilder som f.eks. sagnet om Beowulf på alvor når man skulle bestemme hallens utforming. Resultatet er et bygg som er helt unikt i verden – i tillegg til å være en fryd både for øyet og for historisk interesserte.
Utvendig er takspon møysommelig lagt, og taket prydes av en flott mønekam. Lyra er utsyrt med vakre treskjæringer, og hovedinngangen fått en nydelig utskåret portal.
Innvending er hallen utstyrt med ildsted, benker og bord med håndskårne bordstøtter, og Odins ravner Hugin og Munin har funnet seg godt til rette blant bjelkene.
De utsøkte treskjæringene på midtstolpene i hallen forteller hver sin historie, som til sammen danner bakgrunn for hallen. Historiene som fortelles var myter allerede i vikingtid, og det kan tenkes at de også da prydet slike haller. Treskjæringene er gjort for hånd (maskin er brukt for å frese ned dybden), og er formet utfra den såkalte Vestfoldstilen, hovedsaklig basert på funn fra Oseberg.
Mange av bygningsdelene er bearbeidet for hånd med økser og høvler (skjøver, eller pjål). Det har vært omtrent 2800 m2 som har fått en tilnærmet tidsriktig overflate, og vi applauderer ferdighetene og sjelen som er lagt ned i arbeidet av håndverkere over lang tid, sommer som vinter. Dette er et bygg å være stolt av.
Keramikk og vakre vikingglass til servering har for det meste kommet på plass, og skinnfeller fra spelsau til å sitte på. Vi ønsker imidlertid ikke å stoppe her, og håper å se veggene prydet med billedvever, et høysete må hallen ha, og andre ting vi kan finne på!
Historikk
Fra arkeologien kjenner vi denne typen hallbygninger fra 300-tallet og fremover. De består oftest av et stort rom, der ildstedet fungerte som den sentrale kilden til lys og varme. Gjenstandsfunn fra disse hallene tyder på at de har hatt en offisiell funksjon. Vanlige funn er eksklusive glass, våpen, gull og andre gjenstander som skiller seg ut fra hverdagslig liv og virke. Hallen kan betraktes som et seremonielt rom egnet til å uttrykke og opprettholde slekten og slektlinjens betydning. Funnene som forekommer i hallene er konsekvente i forhold til dette i form av spor etter høyseter, rester av måltider og drikkeritualer. Her ble det med stor sannsynlighet holdt bryllup og begravelser, der arv og eiendom ble overført til kommende generasjoner.