Channel: Vikingopplevelser

Kaupang Vikingbyen

Kaupang Vikingbyen ligger ved Viksfjorden i Larvik, på stedet der en av Norges tidligste bymessige handelsplasser vokste fram omkring år 800. Her kan du utforske vikingtidens handel og håndverk gjennom arkeologiske utstillinger, en rekonstruert bygning og guidede opplevelser i det historiske landskapet.

Der vikingene handlet og levde
For over 1200 år siden møttes mennesker på Kaupang for å handle, produsere varer og utveksle kunnskap. Beliggenheten ved fjorden gjorde stedet til et viktig knutepunkt for ferdsel og handel i vikingtiden. I dag kan du se en rekonstruksjon av hvordan et vikinghus kan ha sett ut, og en modell som viser hvordan deler av handelsplassen var organisert. Sammen med historien om funnene gir dette et bilde av livet i byen.

Oppdag hva arkeologene fant
Kaupang har vært undersøkt av arkeologer siden 1800-tallet, og store deler av den opprinnelige bosetningen ligger fortsatt under bakken. Gjennom utstillingene får du innblikk i hva utgravningene har avdekket, hvordan arkeologene arbeider, og hva funnene forteller om handel, håndverk og makt i vikingtiden. Kaupangprosjektets guider formidler også historien ute i landskapet. Her får du høre om menneskene som levde på Kaupang, og om gravene som forteller om livet og døden i vikingtiden.

Vikingaktiviteter og guidede opplevelser
I sommersesongen arrangeres ulike aktiviteter for både barn og voksne. Programmet kan blant annet omfatte bueskyting, arkeologisk graving, fortellinger og vandringer på Nordre Kaupang. Aktivitetene gjennomføres på bestemte dager og følger et eget sesongprogram. Omvisninger ute og inne tilbys i den ordinære åpningstiden når andre aktiviteter ikke pågår.

Gå kulturløypa på Kaupang
Du kan også utforske Fasanatur, en gratis kulturløype med spørsmål og oppgaver knyttet til området. Løypa starter ved parkeringsplassen og kan besøkes uavhengig av vikingbyens ordinære åpningstider. For deg som vil oppleve mer av Vestfolds vikinghistorie, er Kaupang et naturlig stopp langs Vikingveien i Vestfold. Her finner du flere historiske besøksmål, blant annet gravfelt og kulturminner fra jernalder og vikingtid.

Besøk Kaupang med en gruppe
Kaupang Vikingbyen tar også imot grupper etter avtale. Opplegget kan tilpasses med historiefortelling, håndverksaktiviteter, vikingespill og mat laget over åpen ild. Gruppebesøk må avtales på forhånd med Kaupangprosjektet, som tilrettelegger innholdet etter gruppens behov.

Planlegg besøket
Kaupang Vikingbyen ligger i Kaupangveien 276 ved Viksfjorden i Larvik kommune.
Besøkssenteret har ordinært åpent i sommersesongen, vanligvis fra slutten av juni til slutten av august. I 2026 var det åpent tirsdag til søndag kl. 10.00–17.00. Utenom sesongen tilbys besøk etter forhåndsavtale.

Det kreves inngangsbillett til besøkssenteret. Den gratis kulturløypa kan oppleves uavhengig av ordinær museumsåpning. Sjekk Kaupangprosjektets nettside for gjeldende åpningstider, billettpriser, aktivitetsprogram og informasjon om gruppebestilling før besøket.

Gokstadhaugen

Du finner Gokstadhaugen langs Helgerødveien, ca. 2 km fra Sandefjord sentrum. Haugen ligger tilsynelatende urørt, til tross for at den har vært åpnet en gang til etter utgravingen.

I 1880 begynte noen av sønnene på gården Gokstad i Sandar å grave i haugen som på folkemunne ble kalt Kongshaugen, fordi man trodde det var en konge eller høvding som var gravlagt her. Funnene guttene gjorde bekreftet den mistanken mange hadde – haugen var menneskeskapt, og inneholdt intent mindre enn et vikingskip. I dag står Gokstadskipet i Vikingskipmuseet på Bygdøy i Oslo.

I GRAVKAMMERET
Da Nicolaysen gravde ut haugen så han raskt at det hadde vært gravrøvere der. I alle mannsgraver fra denne tiden ble det lagt våpen. Det er like sikkert som at det ble lagt smykker i kvinnegraver. Det lå ingen våpen i graven.

Skjelettet man fant, var av en mann som man trodde var mellom 50 og 70 år da han ble gravlagt. Det ble også antatt at mannen hadde vært plaget av leddgikt. Han var rundt 1,85 meter høy. I vikingtida var dette langt over gjennomsnittlig mannshøyde.

Ved siden av skjelettet lå det noen rester av stoff som kan være rester av drakten til den døde. Trestykkene antas å være rester etter en seng. Han hadde fått med seg tre fiskekroker. Et brettspill med en brikke laget av horn minner om det spillet vi idag kaller mølle. Det var også mange deler av seletøy til hester. En av delene forestiller en rytter med hest – og har blitt kjent som ryttermedaljongen.

I tillegg til skjelettet, fant man restene av fjærene til en påfugl. Dette funnet er det første av sitt slag fra Norden. Skulle mannen ha med fuglen for matens skyld, eller var det for å vise hans makt at nettopp denne fuglen ble plassert i haugen?

Av spiseredskap hadde mannen også fått med seg seks kopper og en tallerken, som alle var laget av løvtre. Foran masten ble det funnet tre små båter og flere senger. Ellers var det også turutstyr slik som en slede, et kar til drikkevann (750 liter), vindski til et telt og kjøkkenutstyr – et trau, noen spekefjøler og en stor bronsekjele.

Utenfor skipet ble det i tillegg funnet 12 hester og seks hunder.

NY UTGRAVING I 2007
I september 2007 ble Gokstadhaugen åpnet på nytt av arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vestfold fylkeskommune. Den store steinsakrofagen som ble satt inn i haugen igjen i 1928, inneholdt en blykiste som rommet knoklene etter en mann. Mannen som ble gravlagt viste seg å være yngre enn tidligere antatt. Han var muskuløs, og undersøkelser viste at han hadde blitt drept. 

Utdrag fra tekst av: Stig Tore Lunde

Oseberghaugen

Arkeologiske utgravninger i 1904 avslørte historiens største og rikeste kunsthåndverksfunn fra vikingtiden. Det 21,5 m lange Osebergskipet viste seg å være en graven til en høytstående kvinne, kanskje en dronning, datert helt tilbake til 834 e.Kr. Skipet var fullastet av gaver til ferden over til dødsriket, bl.a. osebergvognen, fem vakkert utskårne dyrehodestolper, fire sleder, senger, kister og vevstoler. I haugens gravkammer og plyndringslag ble det funnet skjelettrester etter to kvinner. 

Gravhaugen, 40 m i diameter, ble restaurert i 1947.

Lenge antok man at dette var graven til dronning Åsa, bestemor til Harald Hårfagre. Derav navnet Oseberg. Forskere på Kulturhistorisk museum foretok en vurdering av bevaringsforholdene til skjelettene. Haugen ble åpnet igjen høsten 2007 og skjelettene er sikret og DNA-analysert. Den eldste ble meget gammel for den tiden, nærmere 80 år. Den andre kvinnen er noe yngre. Begge hørte til "overklassen", men ingen av dem kan ha vært dronning Åsa som man tidligere har spekulert på. Nye vitenskaplige undersøkelser i 1992 daterer gravleggingen til 834 og peker på dronning Alvhild, som var gift med kong Gudrød før Åsa.

Det finnes en kultursti langs Vellebekken til graven.

Kopi av Osebergskipets vakkert utskårne baug finnes på Slottsfjellmuseet. Det originale skipet med dets innhold står utstilt på Vikingtidsmuseet i Oslo.