Visit Vestfold Medlemmer Arkiver

Istrehågan gravfelt

Steinsetningene
Gravfeltet består av tre runde steinsetninger og to skipssetninger. Samtlige graver er branngraver. I det største skipet ble det foruten menneske- og dyrebein funnet bjørneklør, nål og spillebrikker av bein, jernnagler, keramikk og en dekorert beinkam. Funnene daterer feltet til 4-600 e.Kr.

Plasseringen
Jernalderens gravfelt skulle sees på lang avstand, og lå gjerne i nær tilknytning til veifar, vassdrag eller ved havet. Gravfeltets plassering ga et tydelig signal til fremmede om at man nærmet seg en rik gard med sterk ætt.

Istrehågan gravfelt ligger godt synlig oppe på et høydedrag. Det er strategisk plassert langs oltidsveien som går gjennom Tjølling fra Sandar over Istre og videre mot Tjodalyng (Tjølling kirke). Langs høydedraget finnes flere gravminner fra jernalderen. Spor etter veien finnes fortsatt, blant annet i form av stien øst for gravfeltet og flere såkalte hulveier, som fremtrer som grøfter i terrenget sør for steinsetningene.

Mange av steinene var i tidligere tider blitt veltet overende, og gravfeltet ble i årene 1959-62 undersøkt av Universitetets oldsaksamling. Steinsetningene er restaurert av Tjølling Historielag. Istrehågan gravfelt eies av Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo.

Parkering
Istrehågan ligger i Larvik kommune, men som en del av Marumskogen i Sandefjord. I Marumskogen er det et omfattende stinett og merkede turløyper. Fra Larvik kan du parkere på merket P-plass ved Furustadlia 45 (se kart i bildekarusellen) Herfra er korteste vei å gå inn.
Fra Sandefjord kan du parkere ved Marumveien eller Store Bergan Skole, og gå tur på merkede løyper inn i skogen. Alternativt kan du parkere ved Sandefjord Golfbane.

Praktisk informasjon
Det er forbudt å lage bål innenfor fornminneområdet.
Camping er ikke tillatt
Ridning må kun skje langs stien.
Rydd opp etter deg slik at ikke avfall og matrester blir liggende igjen.
Husk båndtvang i tiden 1. april til 20. august.

Selv om vi ikke kjenner detaljene i jernaldermenneskets religiøse forstillinger, deres syn på sine avdøde og deres siste hvilested, kan vi likevel ha respekt for stedet. Det er vår felles kulturarv.

Takk for at du viser hensyn!

For mer informasjon se Vestfold fylkeskommunes nettsider her.

Farrisvannet

Farrisvannet strekker seg fra Kilen i Larvik i sør til Siljan i nord, og har et areal på 21 km². Spesielt på sommerstid er aktiviteten stor i Farris.

Mange øyer og viker gir unike muligheter til utflukter, både med båt og kano. Deilig er det også å vandre til fots langs Farris, og det finnes oppmerkede stier til dette formålet. Både bær, sopp, fugle- og dyreliv finnes i rikt monn i disse traktene.

Farrisvannet består også av Farriselva, som munner ut i havet ved Larvik og er på ca 1 100 meter. Elvas fossefall har siden 1500-tallet vært en vesentlig kilde til byens industri.

Farriskilen i sydøst var i sin tid et knutepunkt for vinteridrett i Larvik, bl.a annet for skøyteløp og skirenn.

Bøkeskogen

Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Dette er et vakkert tur- og rekreasjonsområde, med blåmerkede rundløyper på 2, 6 og 10 km. Stikart finner du her.

Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale.

Bøkeskogen er en del av den store Ra-morenen fra slutten av siste istid. Ra-morenen går gjennom Vestfold, fra Horten til Mølen. Nede i ra-ryggen (som består av mye leire, blandet med sand, grus og stein) går det noen gruslag der vann kan bevege seg. Dette er kilden til Farris, kildevannet, som kommer fram i Olavskilden nede ved fabrikken.

Fun fact: I steinalderen var Farris en fjordarm med saltvann – her levde våre forfedre godt beskyttet mot storm og uvær, og kunne fiske og plukke østers og andre skjell til en rikholdig meny!

Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.

På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangementer.

Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet. Med fine gangstier og turløyper strekker skogen (etter hvert ikke bare med bøk) seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle.

Borrehaugene

Historisk bakgrunn
I perioden ca. 600 og 900 e.Kr. ble det bygget ikke mindre enn ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets monumentale karakter. Flere like store hauger samlet på ett sted finnes ikke i Nord-Europa.

I tillegg til disse finnes det omtrent 30 mindre gravhauger.

Maktsentrum
Storhaugene vitner om politisk makt uttrykt i de monumentale symbolene. Trolig var Borre rette stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet.

Før var man sikre på at det var en ætt, Ynglingaætten som lå begravet i haugene, men nyere forskning basert på DNA-analyser viser at slike store gravfelt inneholder folk fra ulike slekter. Sannsynligvis var det stedet og sammenhengen med tidligere ledere som gjorde det attraktivt å bli lagt på slike steder.

Sammen med avtrykkene etter to store haller på Borre, er det mye som tyder på at området har vært et maktsentrum allerede før vikingtiden. Det blir spennende å følge med på hva fremtidige undersøkelser vil fortelle oss.

Geografi
Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var dyrket den gang gravfeltet ble anlagt. Haugene består av mye gammel åkerjord – et resultat av at det ble dyrket korn på stedet før haugene ble bygd.

Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden. Plasseringen viser at målsetningen med å bygge haugene her var at de skulle eksponeres mot fjorden.

Borrefunnet – på linje med Tune og Gokstad
Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd. Dette ble gjort i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. På grunn av den ukyndige utgravningen av Skipshaugen på Borre, gikk dessverre mye kunnskap tapt i prosessen. Borrefunnet regnes likevel på linje med skipsgravene fra Tune og Gokstad.

Kilde: Midgard vikingsenter

Vikingskipet Saga Oseberg

Opplev Osebergskipet
Oseberg Vikingarv har bygget en arkeologisk replika av dette skipet. I byggeprosessen ble det kun benyttet verktøy og byggemetoder identisk med hva som ble brukt under byggingen av originalskipet i vikingtiden. Kopien av Osebergskipet kan du besøke på Vikingodden på havna i Tønsberg.

En annen kopi av den vakre, utskårede baugen kan sees i museumsgården til Slottsfjellmuseet.

Klåstadskipet
Oseberg Vikingarv har også bygget en kopi av et annet berømt vikingfunn – Klåstadskipet. Også her benyttet de vikingenes tradisjonelle metoder og verktøy i byggeprosessen. Dette originalskipet befinner seg også på Slottsfjellsmuseet. Byggingen av skipet som har fått navnet Saga Farmann skjedde på brygga i Tønsberg, og ble sjøsatt i september 2018. Les mer om Oseberg Vikingarv.

I 2021 startet også byggingen av en arkeologisk replika av Gokstadskipet. Byggingen vil foregå både på Vikingodden i Tønsberg og ved Hvalfangstmonumentet i Sandefjord. Her har du mulighet til å bli med og bygge skip med vikingenes verktøy.

På Vikingodden driver stiftelsen en kiosk hvor det selges suvenirer og gaveartikler. I helgene er dyktige guider på plass, og forteller gladelig om Vestfolds rike vikinghistorie.

Vikingaktiviteter for grupper 10 – 300 personer
Det kan også bookes gruppeturer med vikingskipet Saga Oseberg

Slottsfjellsmuseet

Slottsfjellsmuseet ligger i vakre omgivelser ved foten av Slottsfjellet. Ruineparken på Slottsfjellet viser rester etter en av landets og Nordens største middelalderborger.

Vestfoldtunet, som ligger på platået mellom selve Slottsfjellet og museet, ble anlagt på 1940-50 tallet som en typisk Vestfoldgård. Husene er flytta til tunet fra ulike deler av fylket. Et våningshus fra 1700-tallet, laftet tømmerbygning med svalgang fra 1600-tallet, fiskerens bolig, låve, smie, seteranlegg og Vestfolds eldste profane bygning, Heierstadloftet datert 1407. De fleste av bygningene er åpne for publikum ved omvisning.

I tilknytning til Vestfoldtunet ligger Seterkafeen, som har servering på sommeren.

I Vikinghallen i Slottsfjellsmuseet innendørsavdeling finnes Norges fjerde vikingskip, handelsskipet fra Klåstad. Det eneste bevarte vikingskip som er plassert utenfor Oslo. Utstillingen handler også om Osebergfunnet.

Museet har en egen utstilling om hvalfangstpioneren Svend Foyn, som ligger i tilknytning til Hvalhallen. Hvalhallen rommer 7 hele hvalskjelletter, blant annet verdens største bevarte blåhvalskjellett.

Slottsfjellsmuseet har flere rom som omhandler ulike deler av middelalderen. Skiftende utstillinger gjennom året både på museet og i Slottsfjelltårnet. Følg med på museets nettsider for ytterligere informasjon.

Omvisninger på museet
Slottsfjellsmuseet tilbyr omvisninger for store og små grupper og skreddersyr din museumsopplevelse, ta kontakt med Slottsfjellsmuseet for priser og informasjon.

Gildehallen

Når man skulle rekonstruere en slik hall, er det første problemet at man rett og slett ikke vet hvordan de så ut.

Hallen er derfor rekonstruert utfra arkeologiske teorier, og man har tatt mytiske kilder som f.eks. sagnet om Beowulf på alvor når man skulle bestemme hallens utforming. Resultatet er et bygg som er helt unikt i verden – i tillegg til å være en fryd både for øyet og for historisk interesserte.

Utvendig er takspon møysommelig lagt, og taket prydes av en flott mønekam. Lyra er utsyrt med vakre treskjæringer, og hovedinngangen fått en nydelig utskåret portal.

Innvending er hallen utstyrt med ildsted, benker og bord med håndskårne bordstøtter, og Odins ravner Hugin og Munin har funnet seg godt til rette blant bjelkene.

De utsøkte treskjæringene på midtstolpene i hallen forteller hver sin historie, som til sammen danner bakgrunn for hallen. Historiene som fortelles var myter allerede i vikingtid, og det kan tenkes at de også da prydet slike haller. Treskjæringene er gjort for hånd (maskin er brukt for å frese ned dybden), og er formet utfra den såkalte Vestfoldstilen, hovedsaklig basert på funn fra Oseberg.

Mange av bygningsdelene er bearbeidet for hånd med økser og høvler (skjøver, eller pjål). Det har vært omtrent 2800 m2 som har fått en tilnærmet tidsriktig overflate, og vi applauderer ferdighetene og sjelen som er lagt ned i arbeidet av håndverkere over lang tid, sommer som vinter. Dette er et bygg å være stolt av.

Keramikk og vakre vikingglass til servering har for det meste kommet på plass, og skinnfeller fra spelsau til å sitte på. Vi ønsker imidlertid ikke å stoppe her, og håper å se veggene prydet med billedvever, et høysete må hallen ha, og andre ting vi kan finne på!

Historikk
Fra arkeologien kjenner vi denne typen hallbygninger fra 300-tallet og fremover. De består oftest av et stort rom, der ildstedet fungerte som den sentrale kilden til lys og varme. Gjenstandsfunn fra disse hallene tyder på at de har hatt en offisiell funksjon. Vanlige funn er eksklusive glass, våpen, gull og andre gjenstander som skiller seg ut fra hverdagslig liv og virke. Hallen kan betraktes som et seremonielt rom egnet til å uttrykke og opprettholde slekten og slektlinjens betydning. Funnene som forekommer i hallene er konsekvente i forhold til dette i form av spor etter høyseter, rester av måltider og drikkeritualer. Her ble det med stor sannsynlighet holdt bryllup og begravelser, der arv og eiendom ble overført til kommende generasjoner.

Larvik museum

Larvik Museum er et kulturhistorisk museum som utforsker og formidler byens historie, med hovedvekt på grevskapstid, kulturmiljø og byutvikling.

To visningssteder

Larvik museum har visningssteder og utstillinger i Herregården og Sjøfartsmuseet. Herregården og Sjøfartsmuseet holder åpent i sommersesongen alle dager fra 11-16. Utenfor sommersesong er det åpent etter avtale.

Mer informasjon om Larvik museum finner du på Vestfoldmuseene.no.

Munchs hus

Dette året kjøpte han en sjømannsstue fra slutten av 1700-tallet. Her er alt bevart som det var da han selv svingte penselen foran staffeliet. I dag fremstår Munchs hus som et lite museum.

Den opprinnelige atelierbygningen er revet, men en annen bygning er satt opp på samme plass. I Åsgårdstrand malte Munch en betydelig del av mesterverkene som nå henger i store gallerier i mange land. Edvard Munch har malt flere kjente bilder som Pikene på broen, Fire piker i Åsgårdstrand og Livets Dans her.

Vandring i Munchs fotspor og omvisning i Munchs Hus og atelier på utvalgte tidspunkt. For mer informasjon om åpningstider, se nettsiden.

Museumsbutikk
I Rådhuskvartalet finner du Digital Munch formidling og Museumsbutikk. Her kan du oppleve historien om Edvard Munch og Åsgårdstrand i nyskapende digital utgave, møte Åsgårdstrand historielag i en nyoppusset ærverdig bystyresal og ta en titt i museumsbutikken.

Reiseguide på egen hånd
Munchmuseet har sammen med blant annet Munchs hus i Åsgårdstrand, gitt ut reiseguide over alle Munchs steder. Boken gir informasjon om utsiktspunkter og opplevelser, slik at du kan reise i hans fotspor.

Midgard vikingsenter

Midgard vikingsenter har stadig nye spennende utstillinger, som illustrerer ulike aspekter ved vikingtidshistorien. Lekeplass der både barn og voksne kan prøve seg på ulike vikingtidsaktiviteter, som bueskyting og kubbespill.

Borrehaugene
Senteret ligger ved de vakre Borrehaugene, som er blant Norges viktigste nasjonale kulturminner, og det historiske stedet inntar en sentral rolle i vikingtidens Europa. Gravfeltet har vært aktivt mellom år 600 og 900 e.kr. Ifølge Snorre Sturlason ligger den mytiske Ynglingeætten begravet her.

Områdets frodige natur og historiske sus gjør det til et yndet rekreasjonsområde for lokalbefolkningen, og et verdig reisemål for alle som er interessert i historie. Midgards guider tar deg med på en vandring i parken, og forteller deg om haugenes historie og hemmeligheter.

Gildehallen
I 2013 ble Gildehallen åpnet på Midgard. Hallen er en storslått rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler.

Store deler av bygget er behandlet for hånd med tidsriktige redskaper, og vakre treskjæringer vitner om at vikingtidens utsøkte treskjæringskunst fortsatt er i live.

Bygget i seg selv er verdt et besøk, men med våre kyndige guider får du høre alle de spennende detaljene om bygget, og også om treskjæringene på stolpene, som hver forteller sin historie.

Her har du også en unik mulighet til å oppleve vikingtiden komme til live igjen, i form av et storstilt gilde. Vi serverer tidsriktig mat basert på kortreiste, økologiske råvarer som også var tilgjengelig i vikingtiden. Du får høre historiene om maten og råvarene, om Gildehallen og Borre, og vi kan også få i stand formidling skreddersydd til den enkelte gruppe.

Midgard legger vekt på deltakende formidling, og i Gildehallen blir det arrangert aktivitetsdager der man kan oppleve ulike aspekter ved forhistorien. Senteret tilbyr også aktiviteter for grupper på bestilling, slik som håndverk, matlaging, bueskyting, m.m.

Midgard vikingfestival arrangeres annethvert år, første helga i juli!
Kafé med nydelig utsikt over Borrehaugene, og et auditorium for foredrag, konferanser, m.m.

For mer informasjon, besøk Midgard vikingsenter sin nettside.

Åpningstid torsdager 11-19 ved arrangementer. Se Midgard vikingsenter sine åpningstider.