Channel: Visit Vestfold Medlemmer

Berger museum

Samlingshistorikk
Jørg Jebsen d.y. ble ansatt i Jens J. Jebsen & Co A/S i 1953 etter endt tekstilutdanning. Han fikk etter hvert erfaring fra de fleste av de prosessene råvarene gikk igjennom fram til ferdig produkt. Fra Jørg Jebsen tok over som disponent i 1970 og utover på 1980-tallet så han i større grad behovet for å ta vare på den historien som Berger og Fossekleven fabrikker var en del av, og startet så smått å samle og systematisere arkiv og gjenstandsmateriale. Særlig var det da Høie kom inn i bildet på eiersiden på slutten av 1980-tallet, og maskinparken ble modernisert ved at jacquardvevene gikk fra å være mekanisk drevet til drevet av digitale jacquardtopper, at de gamle skissene, patrontegningene og tekstilene fra den eldre tiden ble funnet fram fra kott og lokalenes kriker og kroker. Dette materialet har blitt arkivert, systematisert og etter hvert registrert.

Gjenstandsmateriale fra hjem, forenings- og idrettsliv på Berger har kommet til etter hvert. Alt er ikke ferdig registrert, og det er flere givere til samlingen, selv om det er Jørg Jebsen som har samlet mest.

Arkiv
Berger museums arkiv inneholder arkiver fra Berger og Fossekleven fabrikker, men også Berger skole, Foreningen Samhold, Berger Idrettslag, Berger Sparebank, Berger Husmorlag, Berger Musikkorps, Bjarne Hansen og Per Øivind Hansens arkiver fra deres trikotasjeindustri, Berger Tekstilarbeiderforening, Berger kirke og Berger gård. Arkivet belyser mange sider av Bergersamfunnet, og burde forskes på.

De første arkivboksene fra starten av Berger og Fossekleven fabrikker inneholder mye informasjon om forbindelsene til A/S Arne Fabrikker. Det var naturlig å benytte seg av kontaktnettet til Jebsenfamilien på Vestlandet og i utlandet, blandet man lett adressene Bergen og Berger. Det finnes derfor også Arnahistorie i Bergers arkiver. Dette er særlig viktig da A/S Arne Fabrikkers arkiver brant i den store bybrannen i Bergen i 1916, og Jebsenfamiliens historie er viktig i historien om industrialiseringen av Norge.

Arkivet fra Berger og Fossekleven fabrikker viser også utviklingen i over 122 års tekstilvirksomhet, når det gjelder mange viktige aspekter av industrialiseringen av Norge. Kraftutnyttelse, kompetanseutvikling, lønnsutvikling, teknologisk utvikling, markedsutvikling, fremveksten av fagforeningsliv, samfunnsplanlegging, omlegging fra patriarkalsk til kommunestyrt samfunn med mye mer.

Fusjonering, fisjonering, nedleggelse, oppkjøp osv. er vanlig innenfor industri, også innenfor tekstilindustri. Berger og Fossekleven fabrikker har også vært aktive i dette. Arkivet inneholder derfor ikke bare grossister og leverandører av tjenester og varer til Berger, men også dokumentasjon på annen norsk tekstilindustrivirksomhet. I og med at de fleste tekstilindustribedrifter la ned på 1950 og 60-tallet, og at det er få tekstilindustribedrifter som kan vise til så lang sammenhengende historie, er arkivet derfor svært viktig for å fortelle om norsk tekstilindustrihistorie.

Arkivet inneholder i tillegg et rikt mønstertegningsarkiv som viser norsk og europeisk designutvikling fra mønstre kjøpt i mønsteratelierer i Tyskland og Sverige, store norske designere, som blant andre Thorolf Holmboe, Ivar Klæboe og Inger Johanne Ramstad, og fast ansatte designere som Rolf Klæboe.

Gjenstander
I samlingen har museet eksempler på mønsterskisser som er kjøpt i atelierer i Tyskland og Sverige. Noen av dem kan dateres tilbake til før 1910. Mønsteratelierene rundt i Europa ble brukt av ulike tekstilprodusenter og mange av mønstrene ble brukt til alt fra pledd og møbelstoffer til tapeter. Det var også egne leverandører av patronpapir og hullkortremser, som var neste ledd i produksjonen fra skisse til ferdig produkt. Berger og Fossekleven fabrikk fulgte en europeisk tradisjon ved å kjøpe mønstre fra atelierer. En måtte til utlandet for å finne slike mønsterleverandører og på denne måten kunne de også følge de europeiske trendene.  Fra 1910-40 produseres mange flotte tekstiler på Berger i ulike stilarter basert på både norsk og utenlandsk design. En kan følge den stilhistoriske utviklingen fra europeisk og norsk Art Nouveau, Art Deco og modernismen. De fleste av mønstrene fra denne tiden ble kjøpt av tyske firmaer som Schlegel & Løwenstein og Albert Diettrich i Chemnitz, Hermann Rossbach i Mylau, og Richard Metzner i Gera, alle beliggende i byer i direkte forbindelse med det tyske tekstilindustrielle sentrum.

Se Berger museums egne sider for åpningstider.

Følg med på arrangementer m.m. i kalender på museets nettside. Berger museum driver samdrift med Fossekleiva kultursenter. 

Jernverket Eidsfoss

På Jernverksmuseet får man servert historien og se resultatene: Imponerende jernovnskunst fra 1700- og 1800-tallet, samt solid støpejernhåndverk; saker og ting man kjenner igjen fra kjøkken og verksted.

Du kan også nyte hagen til historiske Eidsfos Hovedgård, oppdage Kulturstiens perler mellom røde verksbygninger, blå innsjøer og grønne trær, og støpe tinnsoldater under de myldrende markedshelgene.

Jernverket Eidsfoss er en del av Vestfoldmuseene. Stiftelsen Eidsfoss Industrihistoriske Samlinger driver Eidsfoss Jernverksmuseum sammen med Vestfoldmuseene.

For grupper og besøk utenfor åpningstider, ta kontakt. ​Se museets åpningstider her. 

 

Aluminiummuseet

Besøker du Aluminiummuseet får du vite hvorfor.

Aluminiummuseet formidler metallets egenskaper og Holmestrands historie i et nasjonalt og globalt perspektiv. Opplev en utstilling som er like moderne og framtidsrettet som aluminiumindustrien.

Aluminiummuseet, som er en avdeling i Vestfoldmuseene, åpnet i 2002 og er det eneste i Norge som har fortalt den rike norske tradisjonen for videreforedling av aluminium. Museet formidler også industriens verdikjede og produktutviklingen fra den spede begynnelsen fram til dagens høyteknologiske virksomhet. 

I et spennende utstillingsarkitektonisk miljø med paralleller til innovasjon og utvikling, formidles metallets egenskaper og Holmestrands historie i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Ved hjelp av moderne formidlingsmetoder, digitale løsninger og oppdatert design, ønskes publikum, uansett alder og kunnskap, velkommen til Aluminiummuseet.

Du kan kjøpe et felles årskort for alle Vestfoldmuseene. Dette kan benytte som inngang på alle museene.

Du kan lese mer på nettsiden.

 

Haugar Kunstmuseum

Haugar Kunstmuseum er en kunstpause verdt. Skiftende utstillinger gir gode grunner til å besøke museet flere ganger gjennom året. 

Haugar Kunstmuseum har til enhver tid utstillinger av høy kvalitet, og er et av landets beste kunstmuseer. Kunstmuseet ligger i en imponerende murbygning, den tidligere Sjømannskolen, midt i Tønsberg sentrum.

Privat omvisning
Ønsker du privat omvisning tilpasser museet dette, ta kontakt med Haugar for priser.

Arrangementer og aktiviteter
Haugar har ulike arrangementer og aktiviteter gjennom året for store og små. Det foregår alltid aktiviteter for barn på museet, enten det er kunstjakt, akvititetsrom eller Kunstporten – en app som engasjerer barn til en spennende og lærerik museumsopplevelse. 

Museumsbutikk
I museumsbutikken finner du gaveartikler, som bøker, smykker, kunstglass, keramikk m.m. Det selges også gavekort i museumsbutikken med valgfritt beløp. Butikken følger museets åpningstider og er åpen for alle også uten adgangsbillett. 

Museet holder lukket på følgende dager:
17. mai, 23. desember og julaften, 1. og 2. juledag, 30. desember, nyttårsaften og 1. nyttårsdag.

Stokke Bygdetun

Vestfolds eldste bygdemuseum
Stokke Bygdetun, etablert i 1978, er Vestfolds eldste bygdemuseum.

Museet er en levende arena for aktiviteter, foredrag og kurs, arrangert av ulike lag og foreninger gjennom hele året. Her tilbys utlån av lokaler til møter, selskap og guidet omvisning for grupper etter avtale.

Museets kontor er åpent hver onsdag fra 10 til 14. Museet holder åpent hver søndag i sommersesongen fra 12 til 16.

Hva skjer på Stokke Bygdetun
Program 2026
17. mai – Hauganhuset holder åpent
24. mai – Hagens dag med Stokke Hageselskap
31. mai – Bagasjeromsalg og bruktmarked
6.–7. juni – Knivtreff med Vestfold Knivlag
14. juni – Bagasjeromsalg og bruktmarked
21. juni – Veterankjøretøydagen med Stokke Historielag
28. juni – Barnas dag
5. juli – Åpent museum
12. juli – Åpent museum
19. juli – Åpent museum
26. juli – Åpent museum
2. eller 9. august – Bagasjeromsalg
16. august – Markens Grøde, lokalmat- og kortreist marked
23. august – Hestens dag med utstilling av hester, ponnyridning m.m.
30. august – Husflidsdagen med marked og utstilling i samarbeid med Stokke Husflidslag
7. september – Friluftsgudstjeneste i Bokemoa og åpent museum
27. september – Barnas skogdag
22. november – Gammeldags julemarked med håndarbeid og håndverk

Kaffe, vafler, rømmegrøt , saft og is fås kjøpt i Bygdetunes åpningstid. På de større arrangementene selges også pølser.
 
Bryggerhuset
Bryggerhuset ble bygget i 1852. Det ble flyttet til Stokke Bygdetun fra Horten og gjenreist i 2002-2004. I kjelleren er det bakerovn, kjøkken og møterom for bygdekvinnelaget. Her selges det bakerovnsbrød på enkelte dager.
Første etasje inneholder møterom og selskapslokale for inntil 30 personer. Priser, utleiekalender og informasjon om booking av Bryggerhuset finner du på hjemmesiden.

Hauganhuset
Hauganhuset er museets hovedbygning. Det ble bygget i 1740 i Arnadal og ble flyttet til tunet i 1978. Her ble det gjenreist på full kjeller og innredett som bygdemuseum. Huset er et såkalt midtgangshus med gjennomgående gang. Første etasje har kjøkken og spisestue på den ene siden, kammers og bestestue på den andre. Disse rommene er innredet og møblert som på en storgård rundt 1900, ispedd museumsgjenstander og malerier fra flere årtier.

Kjelleren inneholder utstillinger med forskjellige håndverk. Den har et lite skomakerrom, et rom med apotekutstyr, et hvalfangst- og skipsfartsrom, en utstilling om Stokkebyens utvikling og en stor samling film- og fotoutstyr.

Loftet har en stor samling gamle bumerker fra Stokke samt Verner Baumans metallarbeider. Det har også utstillinger av utstyr til håndarbeid, matstell og vask av klær. Hele prosessen i produksjon av lintøy vises her. Hatter og gravminner er utstilt i mellomgangen.

Bjerkneshuset
Bjerkneshuset ble bygget på stedet som bolig i 1892. Nå rommer det en gammel skolestue, Barnas Museum med mange dukker og gamle leker samt en landhandel. Her er det en museumsdel og det er også mulig å kjøpe lokalhistorisk litteratur, kort, leker, håndarbeider med mer. I gangen vises litt posthistorie.

Museumslåven
Museumslåven ble bygget på stedet i 1992 etter modell av en 1920-talls låve.
Den inneholder møtesal, kjøkken, toalettanlegg og klimastyrt magasin i første etasje. Magasinet inneholder om lag 300 bilder av Stokkekunstneren Hans Gerhard Sørensen. Møtesalen og kjøkkenet leies ut til selskaper for opptil 60 personer. I andre etasje, med inngang fra låvebrua, er det landbruks- og vintersportsutstilling. Andre etasje rommer også kontor og fagbibliotek.

Smia
Smia er det siste tilskuddet til bygningsmassen på tunet. Bygningen ble bygget på dugnad i 2008 – 2009 og  offisielt åpnet av ordføreren i Stokke, Nils Ingar Aabol sommeren 2010. Husflidslaget arrangerer smikurs og lagets egne medlemmer er aktive brukere. En utstilling av gamle smiredskaper og som viser miljø fra gamle bygdesmier er under etablering. 

Vognskjulet
Vognskjulet ble ferdigstilt høsten 2014. Bygningen som har 2 etasjer innehoder museum med ulike hestekjøretøyer og travmuseum i hovedetasjen. I underetasjen finner vi Husflidsstua innredet for veving og andre husflidsaktiviteter.Deler av underetasjen benyttes som museumslager.
Realisering av bygget ble muliggjort med spillemidler for kulturformål, sponsormidler og private gaver. Det ble nedlagt et betydelig dugnadsarbeid under byggingen. Husflidsstua ble offsielt åpnet av leder i Norges Husflidslag høsten 2014 og museumsetasjen av Stokkes ordfører på Hagedagen 31. mai 2015. 

Ved veien nedenfor Bryggerhuset står en tavle med informasjon om Tusenårsstedet, bygdetunet og Nordskogen kultursti. Midt på tunet er Tusenårstreet plantet, og nærmere veien står Brit Sørensens statue av Signe Kile, som ble brent som heks i 1645.
I skogkanten ved festplassen står en byste av Stokke-dikteren Haral Sverdrup, laget av billedhuggeren Knut Steen.
Under de gamle frukttrærne på Bygdetunet er det plassert benker og bord der du kan nyte kaffe og vafler i Bygdetunets åpningstid om sommeren, eller medbragt matpakke og drikke utenom åpningstid.

Nordskogen kultursti som går gjennom Bokemoa og omkringliggende skogområder gir interessant informasjon om dyreliv, fugleliv, planteliv, geologi og bosetting. Bokemoa er et flott trenings- og turområde. Lysløype, turstier og lekeområder  er flittig brukt gjennom hele året.

Kaupang Vikingbyen

Om Kaupang byen
Kaupang ble grunnlagt ca. år 800. Beliggenheten var vesentlig da byen ble anlagt som et knutepunkt for handel og produksjon. Her var det livlig aktivitet og folk fra mange land. På Kaupang i dag er det bygget et vikinghus slik som en mener husene i byen var. Her kan man også se en modell av en del av byen og bli kjent med hvordan byen lå i landskapet.

Forskningen
Mange har gravd og forsket på Kaupang helt fra 1800-tallet og frem til nå. Mesteparten av byen er fortsatt ikke utgravd. I utstillingene får man et innblikk i hvordan arkeologene jobbet, hva de fant og hva vi vet om Kaupangs historie i dag. 

Kaupangprosjektet er vertskap på Kaupang, og tilbyr omvisning og guidede turer hver dag det er åpent. Ta del i historien om vikingenes liv og død i byen. Opplev håndverk, kunnskap, religion og matkultur. Se og hør om handel, handelruter og handelsvarer fra fjern og nær.

Aktiviteter i høysesongen 
Tirsdager – bueskyting 
Torsdager – vandring på Nordre Kaupang med fortelling, begravelser og arkeologi
Fredager – arkeologisk graving
Søndager – fortellinger
Aktivitetene foregår 3 ganger pr. dag. De starter kl. 11:00, kl.13:00 og kl. 15:00 og varer ca 45 minutter

Omvisninger ute og inne foregår hele dagen utenom aktivitetene.

Fasanatur! Kulturløype med quiz! Løypa er lett tilgjengelig, har spørsmål og svar, og er tilrettelagt for alle aldre. Løypa er gratis, kan oppleves når som helst og starter på parkeringsplassen på Kaupang. Sjekk ut fasanatur.
Det finnes en enklere utgave for barn, der en ikke trenger smarttelefon. 

For grupper
Formidling og aktiviteter tilrettelegges og tilpasses grupper etter behov. Kaupang vikingbyen kan ta imot opptil 100 personer. Her kan du få vikingmat, laget på over åpen ild, slik vikingen gjorde. Vikingespill alle kan delta i, håndverk og praktiske utgravinger for barn. Prøv å skyte med datidens pil og bue, eller delta i vikingkonkurranser. 

På sykkel i vikingland
Sykkelbrosjyre som viser vei og beskrivelse av 10 fine kulturarvs-steder i Skiringssal. Les mer om sykkel i vikingland her.

Verdens Ende

Verdens Ende ligger helt ute på sydspissen av Tjøme og er nok mest kjent for sitt vippefyr som er bygget opp av rullesten hentet fra Tjømes strender. Vippefyret er en kopi, bygget i 1932. I juni 2015 ble den gamle funkisrestauranten som lå på Verdens Ende revet, og erstattet med et nytt bygg. Her åpnet Færder nasjonalparksenter juni 2015. Senteret huser nasjonalparksenter med utstilling, restaurant og kontorer for nasjonalparkforvaltningen. 2.etg. er bygd som en rotunde i glass, med 360 graders utsikt og utstillingsareal.

Den store moloen som forbinder "fastlandet" med alle holmene og skjærene på utstiden, gjør at det også finnes en trygg småbåthavn på Verdens Ende. Og du må ikke tro at du bare kan komme til Verdens Ende når det er pent vær. Ta en tur når sjøen går hvit på utsiden, når bølgene slår over holmer og skjær, og Færder fyr og dets lysglimt vil gjøre besøket til en opplevelse. 

Det er ypperlige badeforhold fra svaberg og holmer, spesielt for barn, med en egen barnevennlig badeplass. Det er også badeplattform beregnet for bevegelseshemmede. Det finnes grillplass og mange benker i området på Verdens Ende.

Færder nasjonalpark

Verdens Ende ligger i Færder nasjonalpark, som er et av landets aller viktigste områder for kystnært friluftsliv. Nasjonalparken omfatter 340 kvadratkilometer fastland, øyer, skjær og havbunn i Færder kommune. Den strekker seg fra Ormøy i nord til Færder fyr i sør. Landskapet i nasjonalparken er særegent og rikt på geologiske formasjoner som rundsva, svaberg, sigbrudd, jettegryter og andre former. Det er flere viktige hekkeområder for sjøfugl i nasjonalparken, og nasjonalparken har en svært mangfoldig flora og fauna. Her lever planter og insekter som knapt finnes andre steder. Området i nasjonalparken er populært brukt til båtturer, padling, vannsport, fotturer, fiske og bading. 

Besøk Nasjonalparken
Færder nasjonalpark er lett tilgjengelig både med båt, bil og kollektivtransport. På Verdens ende kan man kjøre privatbil helt ut til grensen for nasjonalparken – det gjør at Færder nasjonalpark kan oppleves av alle.

Les mer om Verdens Ende her

Kapeller

Ekeberg Kapell – Leikvollgata 12

Ekeberg gravlund i Sandefjord ble tatt i bruk ca. 1930. Planlegging av kapell og krematorium begynte i 1937, men ble avbrutt av krigen og kom i gang igjen først i 1949. Arnstein Arneberg utarbeidet planer, men det fortelles at de ble funnet å være for dyre. Arneberg skal da ha henvendt seg til Anders Jahre, som tilbød seg å bidra til finansieringen mot at Arnebergs planer ble brukt. Også en rekke andre private aktører bidro. 
Krematoriet ble innviet den 1. juli 1960. Anlegget tilhørte og betjente Sandefjord og Sandar kommuner, som ble slått sammen i 1968. På grunn av Jahre-tilknytningen var «Jahre-grillen» et tidlig folkelig navn på krematoriet. 
Formmessig minner bygget mye om Ullensaker kirke, som også ble tegnet av Arneberg og innviet et par år tidligere, men dimensjonene er noe mindre ved Ekeberg. Etter en ildspåsettelse ved krematoriet i 2000, ble det nødvendig med omfattende restaurering. I denne prosessen fikk også kapellet nytt orgel. Det har 14 stemmer, er bygget av Robert Gustavsson og ble innviet i juni 2002. 

Hovedinngangen til kapellet går gjennom en forgård og så gjennom store glassdører. Inne er det utsyn til en lukket hage med et lite basseng gjennom vinduene i sørveggen. På korets fondvegg er et marmorrelieff av Ragnhild Butenschøn, som også står bak et relieff i lys granitt ved inngangen. Korhvelvingen er malt av Per Krohg og Morten Krohg. Over hovedinngangen er en skulptur av Jesus på korset utført av Nic Schiøll, og smijernsportene på utsiden er laget av Hans Holmen. Kirkeklokkene henger i et eget klokkehus. 

Etterhvert som gravlunden har blitt fylt opp, har byen nå hovedgravlund ved Orelund kapell. Ekeberg gravlund er imidlertid fortsatt i bruk, og på den finner man en rekke forskjellige krigsminnesmerker: britisk, russisk, kanadisk og norsk. Det er også en minnelund for sjøfolk som er kommet bort på havet.

 

Orelund kapell – Sverdstadveien 13

Orelund kapell er gravkapellet på Orelund gravlund. Orelund kapell er tegnet av Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor ved Are Telje og ble innviet i 2000. 

Sandar kirke har i en årrekke hatt gravlund ved Nybo kapell (på motsatt side av jernbanelinjen) etter at kirkegården rundt kirken ble fylt opp. Gravlunden ved Nybo er etterhvert blitt utvidet nordøstover, og i 1999-2000 ble Orelund kapell oppført som erstatning for Nybo. I disse dager betjener gravlunden hele kommunen og ikke bare ett sogn. 

Bygget har en skallmur av fuget tegl, og taket er konstruert av limtre på søyler og buede dragere. Bygget inneholder livssynsnøytralt (eller livssynsfleksibelt) seremonirom. Utenfor dette er det en forhall. Foran kapellets hovedinngang står et klokketårn. 

Seremonirommet er enkelt og stilrent, og det er utsmykket med tekstilkunst av Brynhild Slaatto. Det er galleri bakerst i rommet, og der står et elleve stemmers orgel fra Venheim orgelbyggeri som ble innviet i 2001. 

 

Olavs kapell – Bjerggata 56

Olavs kapell ligger i Bjerggata i Sandefjord. Det er en langkirke i betong fra 1962, og har 70 sitteplasser. 

Kirken ble til ved økonomisk hjelp fra Sandefjord kommune og pengegave fra skipsreder Lars Christensen og hans kone, Ingrid. Christensen bidro også med kapellets utsmykning.

Kapellet har tilknytning til Sandar meninghet. 

Preus museum

Museet er det nasjonale museet for fotografi og har en omfattende nasjonal og internasjonal samling som dekker alle sider ved fotohistorien. Museet har to gallerier med temporære utstillinger, en basisutstilling samt et fagbibliotek av internasjonal standard. Et nasjonalt senter for fotokonservering tilbyr spisskompetanse på behandling og bevaring av fotografisk materiale.

Preus museum ligger på idylliske Kulturparken Karljohansvern. Bygget er fra 1860-tallet og var tidligere lager for Den norske marinen. Lokalene i 4. etasje ble tilpasset museumsformål i 2001 av arkitekt Sverre Fehn.

Det er mulighet for å kjøpe kaffe og te i resepsjonen. 

Gratis inngang for medlemmer i venneforeningen, skoleklasser og barnehager i følge med lærer.