Visit Vestfold Medlemmer Arkiver

St. Johannes Døperens katolske kirke

St. Johannes Døperens katolske kirke er tegnet av arkitekt Haldor Larsen Børve. Den var tidligere byens metodistkirke i 90 år, men ble så katolsk i 2008. Kirken mottok i 2013 Foreningen Gamle Sandefjords bevaringspris for restaureringen av den flotte jugendbygningen.

Kirken er kun åpen i forbindelse med kirkelige handlinger og andre annonserte arrangementer.

Både kirkens interiør og eksteriør er vernet.

Kirken har mellom 140 og 150 sitteplasser. Underetasjen inneholder i tillegg en menighetssal.

Fredriksvern verft

Det opprinnelige navnet på stasjonen var Fredriksvern Verft, oppkalt etter kong Frederik 5. av Danmark-Norge.

Grunnen til etableringen var faren for krig mot Sverige. Stavern hadde en strategisk beliggenhet både i forhold til Sverige og Danmark, og havnen hadde to utløp slik at skip kunne seile inn uansett vindretning. Havnen var dessuten lett å forsvare fra sjøsiden, der man blant annet hadde Stavern fort (Citadellet) som forsvarsverk. Som en del av den militære etableringen i Stavern ble det bygd egen kirke (1756), og boligbrakker for de militære mannskaper utenfor festningsvollene. Både kirken og brakkebygningene utgjør i dag en viktig del av Staverns særpregede miljø.

Fra 1750 til 1814 var verftet dansk/norsk flåtestasjon for søndre del av Norge. I 1814 ble verftet hovedbase for den nye norske marine. Utdanningen av sjøoffiserer måtte nå skje i Norge, og i 1817 ble forløperen til Sjøkrigsskolen, Sjøkadettinstituttet, etablert i Stavern.

I 1818 ble det besluttet å flytte marinens virksomhet til Horten. Flyttingen ble fullført i 1850, men marinen hadde fortsatt noe virksomhet i Stavern fram til 1896. Dette året etablerte Krigsskolen sine årlige sommerøvelser ved verftet. Denne aktiviteten varte til 1934, da luftvernartilleriet fikk verftet som skole og øvingssted. Etter krigen har Fredriksvern verft vært et skolesenter for Luftforsvaret. I 2002 ble all forsvarsaktivitet lagt ned, og Justissektorens kurs-og øvingssenter flyttet inn.

Verftsområdet er åpent for publikum, og flere av de vernede bygningene rommer utstillinger knyttet til verftets historie samt utstillinger av kunst/kunsthåndverk. Påske- og høstutstillingene er spesielt populære blant publikum.

Det arrangeres guidede turer for grupper på verftsområdet og i flere av de historiske bygningene.

Galleri Brown

Galleri Brown holder til i et lite, rødt hus nederst i paradegata i Sandefjord, i tilknytning til Kurbadet.

Den koselige galleributikken er perfekt for deg som setter pris på kunst, håndverk og en behagelig, kreativ atmosfære. Her får du kvalitet, nærhet og ekte håndverk. Galleriet er lite, personlig og kuratert, slik at du får god veiledning og finner kunst som virkelig betyr noe. I Galleri Brown handler du ikke bare et produkt – du tar med deg et unikt kunstverk med en historie.

Galleri Brown drives av Rita Lysebo Egren og Unn Holvik Stenersen, som har drevet galleri i lokalene siden 2014. Rita Lysebo Egren er keramisk designer, og Unn Holvik Stenersen er billedkunstner og grafiker. I tillegg til egne arbeider innen keramikk, maleri og grafikk, stiller også andre norske kunstnere og kunsthåndverkere ut og selger sine verk i galleriet.

I tilknytning til Galleri Brown finnes to velutstyrte verksteder hvor du har mulighet til å komme på kurs, eller leie deg inn for å arbeide selvstendig. Unn driver grafikkverksted med mulighet for kurs og selvstendig arbeid innen litografi, høytrykk og dyptrykk. Rita driver keramikkverksted med mulighet for kurs og selvstendig arbeid på dreieskiva eller håndmodellering på benk.

Mer informasjon finnes på galleribrown.com.

Galleri Brown holder åpent torsdag-lørdag, og kan også kontaktes utenom åpningstid.

Rita Lysebo Egren tlf: 97034240 epost: ritaegren@yahoo.no
Unn Holvik Stenersen tlf: 40511310 epost: unnelisabeth@icloud.com

Følg også Galleri Brown på Facebook og Instagram.

Jugendbyen

Sandefjord er full av bygg og detaljer i jugendstil, og den interesserte byvandrer vil kunne oppleve mange vakre detaljer hvis blikket heves.

Bybrannene i 1882, 1900 og 1915 banet vei for ny arkitektur og la grunnlaget for murbyen Sandefjord.

Et eget hefte om jugendbyen Sandefjord er utgitt av Sandar Historielag.

Kurbadet 1837-1939

Sandefjord Bad ble åpnet som kursted i 1837, og blant badegjestene var både kongelige og store kulturpersonligheter. Kurbadet ble drevet helt frem til 2. verdenskrig. Dagens bygning er fra 1899 og er en av nordens største trebygninger.

Kurbadet har blitt «kulturbad», og huser i dag lag, foreninger, utestedet Kurbadhagen og Galleri Brown.

I en egen museumsdel fortelles litt av badets historie, med bl.a. modell av Kurbadet slik det var i 1900 og et rekonstruert baderom. Her er det også utstilling av postkort og bilder fra badets tidligere tider. Museumsdelen er ikke åpen, men kan sees når det er omvisning.

Sandefjord Kurbad kan leies av både foreninger og privatpersoner til ulike arrangementer. Omvisninger med guide kan bestilles ved henvendelse til Kurbadets venner.

I sommersesongen er det gratis omvisning på Kurbadet.

Bugårdsparken

Storstadion var tidligere hjemmebane for Sandefjord Fotball, og er også friidrettsarena. I Pingvinhallen spilles tennis, mens Jotunhallen brukes mest til håndball og badminton. I tillegg finnes svømmehall og kunstfrossen ishockeybane.

Om vinteren gjøres treningsfelt for fotball om til skøytebane. Sandefjord har dessuten seks bydelsanlegg med klubbhus, gress- og grusbaner.

På våren kan du se det årlige andeslippet, der endene finner veien til Bugårdsdammen.

God parkering både ved Jotunhallen og ved innkjøringen fra øst.

Nikolinehuset og Tverved skolemuseum

Nikolinehuset er en koselige søndagsåpen kafe, og ligger ved siden av Tverved skolemuseum. Her selges sveler, pølser, saft og kaffe hver søndag fra Palmesøndag og ut september. Huset er fra 1860, og pusset opp i autenstisk stil med sine opprinnelige farger. Bygget har moderne toaletter tilrettelagt for rullestolbrukere.

Nikolinehuset eies og driftes av Tunsberg historielag og drives på frivillig basis av historieinteresserte lokale ildsjeler. På huset samles Tunsbergs veteraner regelmessig og deler sine spennende historier med besøkende.

Ofte arrangeres det kulturelle tilsteninger på Nikolinehuset, som også kan leies for private arrangementer. Innvendig er det bordplasser til 60 personer. Er været fint, er det flott å sitte utendørs. Det er gode utemøbler på tunet.

Skolebygning fra 1864
Tverved skolemuseum er en gammel skolebygning fra 1864 som eies av Tønsberg kommune. Typiske tilstelninger på museet er foredrag, filmvisninger og guiding i regi av Tunsberg historielag.

Essoskogen
Det anbefales å kombinere museumsbesøk med en tur i den vernede og særegne Essoskogen, som er et fantastisk naturområdet med et rikt mangfold av sjeldne plantearter og insekter. Skogen er også rik på matsopp. Karakteristisk for Essoskogen er de vakre rullestenene langs fjorden. Skogen har vakre turstier og en god skogsvei som gjør det enkelt å ta seg frem med både rullestol, gåstol og sykkel. I gamledager ble det holdt feriekolonier for Oslos barn her.

Essoskogen strekker seg fra Essoraffeneriet ved Slagentangen til Skallevold. Det er gode parkeringsmuligheter utenfor Essoraffeneriet.

Tunsberg historielag holder også foredrag på Løkken – den flotte eiendommen og skipsrederboligen ved Slottsfjellmuseet. Løkken eies av kommunen og leies ut til møter og foredrag.

Vestfolds kulturarv

Vestfolds historie er over 10.000 år gammel. Den starter ved iskanten og skapes fortsatt av oss.

Fra istid til grevskap
De første jegrene som utforsket områdene våre, møtte en gold og karrig kyst. Årtusenene mellom dem og oss rommer bronsealderens hemmeligheter, ættesamfunnet i jernalder, grevskapstiden fra 1600-tallet, vekslende byggeskikk og stilhistorie.

Ord om en skriftløs tid
Historisk riss forteller om fylkets fantastiske historiske mangfold i steinalderen, bronsealderen, jernalderen, middelalderen og nyere tid. Risset er et verktøy for lærere, kommunale saksbehandlere og alle andre som synes historie er spennende.

Vikingminner i Vestfold
Over en strekning på seks mil fra Mølen til Borre finner vi store og imponerende gravhauger, minner om Norges første by og stedene hvor våre aller viktigste vikingfunn ble gjort. Riksantikvar Jørn Holme har kalt Osebergfunnet «vår Tutankhamons grav». Funnene er i verdensklasse!

Felles for disse minnene er at vi finner dem langs Vestfoldraet, den store endemorenen som ble liggende igjen langs kysten etter at isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden. Menneskene bosatte seg på raet: her var det god jord som var lett å dyrke. Langs raet ble det naturligvis ferdsel, det var lett å ta seg fram langs den flate morenen.

For å få mest mulig glede av Vestfolds vakre landskap, kan du følge Vikingveien fra Mølen, vía Kaupang, Istrehågan (riktignok noen hundre år eldre enn vikingtid), Gokstadhaugen, de store gravhaugene i Tønsberg, Oseberghaugen, et sveip innom Tønsberg by før du avslutter ferden i vakre Borreparken.

Historien er i stadig endring. Nye kulturminner blir oppdaget nærmest hver eneste dag. Et dypdykk i historien får du om du går inn på egne sider for Vestfolds Kulturarv fra linken nedenfor.

Bolærne

Historie
Ruvende gravrøyser forteller om menneskelig aktivitet allerede i bronsealderen for mer enn 3000 år siden. Her kan du finne gravhauger fra vikingtiden. Den første registrerte fastboende var Mons Bollæren som i 1645 ble tatt av skattefuten, og måtte bøte med 20 riksdaler fordi han hadde "berget" tauverk fra et skipsvrak som drev i fjorden. I 1875 bodde det 33 mennesker her ute, alle fiskere, sjømenn eller loser. Grevskapet Jarlsberg, som eide øyene, fikk også bygget en fritidsbolig på øya, Grevestuen. I 1916 ble Bolærne hermetisk lukket da forsvaret overtok øygruppen, men i 2004 forlot forsvaret Bolærne og de vakre og historiske øyene ble tilgjengelig for alle. Stiene på Bolærne passer ypperlig til en sykkeltur for hele familien, og mange av stiene er også rullestolvennlige.

Østre Bolæren
Øya innbyr til ferie og fritidsopphold, så vel som kurs og konferanse. Enten du ønsker å komme alene eller i gruppe, et organisert arrangement eller utforske øya på egenhånd. Denne kystperlen byr på en rekke muligheter som overnatting, gode matopplevelser og aktiviteter, f. eks. frisbeegolf. Her kombineres forsvarshistorie med kyst- og kulturliv. På toppen av øya finner du signalstasjonen og kanonstillinger, med fantastisk utsikt over Oslofjorden og Skagerak. Øya har flotte turstier, rik flora, restaurant og kiosk, fotballslette, badeviker, gjestehavn, gratis teltplass, kurs og konferanser og Kommandantens kystledhytte.

Mellom Bolæren
Øya har kyststi, rik flora med sjeldne urter, stor gammel edelløvskog, rester av fangeleir for russiske krigsfanger, Grevestuen som ble bygd av Grev Jarlsberg i 1840, gravrøyser og nyrestaurerte småbruk i idylliske Jensesund. Det ene bruket tjener nå som kystledhytte.

Vestre Bolæren
I Jensesund har det vært bosetning siden 1700-tallet. Her finner du kafe, gjestehavn, utleiehytter og Minemagasinet med kystkultur. Vestre Bolæren har kyststi, bronsealdergravrøys, vikingleir, fine badestrender, rebusløype og stor gratis teltplass på Kalvenga.

Nettside: bolærne.no

Transport

Flybåten går i rute mellom Tønsberg og Østre Bolæren. Rutene varierer, avhengig av sesong. Fra Tønsberg er avreise fra Husvik. Fra 2023 er det også avgang fra Årås båthavn i Færder. Mer informasjon om rutebåten, priser og rutetider finner du på Flybåten.no

Du kan også komme til Bolærne med Fjordtaxi.

Folehavna Fort

Fortet, som ble kalt HKB 5/980 Vesterøen av okkupasjonsmakten, var ved krigens slutt bestykket med fire belgiske 12 cm K370 feltkanoner med skuddvidde på 15 000 meter, samt flere luftvern- og panservernkanoner. Det meste av skytset var krigsbytte fra tyskernes invasjoner i andre land i Europa. Selve fortet ble opprettet i mai 1941 og fungerte fram til januar 1943 som skolebatteri for hærens kystartilleri, da denne funksjonen ble flyttet til Stavern.

Anlegget hadde flere tunneler i fjellet, den lengste omtrent 120 meter lang. I tillegg kommer bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt. Fortet skal aldri ha vært i direkte kamp, men deltok i flere anledninger i beskytning av allierte fly.

Da tyskerne beslagla området i 1941 var det A/S Folehavna, representert ved skipsreder A.F. Klavenes, som eide området. Etter krigen ble det meste av anlegget tatt over av Kystartilleriet, mens enkelte deler raskt ble frigitt. I 1957 ble Folehavna fort modernisert, og hovedskytset ble byttet ut med tre 10,5 cm kanoner montert i grube med paddeskjold. Den militære aktiviteten ved anlegget ble lagt ned i 1993.

Fortsområdet danner den sydligste delen av Vesterøya utenfor Sandefjord. Den ytterste del av området, med de relativt bratte skråningene ned mot sjøen er trebare, mens resten av arealet har frodig vegetasjon. I slukten bak det ytterste området vokser det mange sorter løvtrær. Eik er det meget av – i tillegg finnes også ask, lønn, osp og lind. Den høyeste del av området ligger noe over 20 meter koten. Fra fortet har man fri utsikt utover sjøen mot Onsøylandet og Hvalerøyene i øst. Deretter fritt hav i sydlig retning og over mot Svenner Fyr og Telemarks- og Vestfoldkysten i vest.

Her er det godt med parkeringsmuligheter, og er man i tillegg interessert i å fiske så er det også god anledning for det!