Channel: Visit Vestfold Medlemmer

Folehavna Fort

Fortet, som ble kalt HKB 5/980 Vesterøen av okkupasjonsmakten, var ved krigens slutt bestykket med fire belgiske 12 cm K370 feltkanoner med skuddvidde på 15 000 meter, samt flere luftvern- og panservernkanoner. Det meste av skytset var krigsbytte fra tyskernes invasjoner i andre land i Europa. Selve fortet ble opprettet i mai 1941 og fungerte fram til januar 1943 som skolebatteri for hærens kystartilleri, da denne funksjonen ble flyttet til Stavern. 

Anlegget hadde flere tunneler i fjellet, den lengste omtrent 120 meter lang. I tillegg kommer bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt. Fortet skal aldri ha vært i direkte kamp, men deltok i flere anledninger i beskytning av allierte fly.

Da tyskerne beslagla området i 1941 var det A/S Folehavna, representert ved skipsreder A.F. Klavenes, som eide området. Etter krigen ble det meste av anlegget tatt over av Kystartilleriet, mens enkelte deler raskt ble frigitt. I 1957 ble Folehavna fort modernisert, og hovedskytset ble byttet ut med tre 10,5 cm kanoner montert i grube med paddeskjold. Den militære aktiviteten ved anlegget ble lagt ned i 1993.

Fortsområdet danner den sydligste delen av Vesterøya utenfor Sandefjord. Den ytterste del av området, med de relativt bratte skråningene ned mot sjøen er trebare, mens resten av arealet har frodig vegetasjon. I slukten bak det ytterste området vokser det mange sorter løvtrær. Eik er det meget av – i tillegg finnes også ask, lønn, osp og lind. Den høyeste del av området ligger noe over 20 meter koten. Fra fortet har man fri utsikt utover sjøen mot Onsøylandet og Hvalerøyene i øst. Deretter fritt hav i sydlig retning og over mot Svenner Fyr og Telemarks- og Vestfoldkysten i vest.

Her er det godt med parkeringsmuligheter, og er man i tillegg interessert i å fiske så er det også god anledning for det!

Olavskirken ruiner

Olavskirken ble bygget på slutten av 1100-tallet, og er en kopi av verdens viktigste kirke; Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Den har også paralleller til Olavs grav i Trondheim. Ruinene vitner om en arkitektur og middelaldertenkning i Norge med viktige åndelige og politiske strømninger, i en tid hvor både korstogene og pilgrimsferdene preget Europa. Rundkirken i Tønsberg var den største i Norden, og må ha vært en viktig attraksjon med stor kulturell og åndelig betydning, spesielt siden det finnes få tilsvarende kirker i Sverige, Danmark og ellers i Europa fra denne tiden.

Rundkirkene fungerte også som fyrste-, grav- og dåpskirke. I Olavskirken ble blant annet baglerkongen Erling Steinvegg begravet i 1207.

Rundkirken tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg. Den er nevnt første gang i 1206, og ble ødelagt i brann, sannsynligvis under den store bybrannen i 1536.

Rundhuset, som er hoveddelen av de tre runddelene, var på 23 meter i indre diameter. Ruinene av kirken kan ses i utgravingene som er gjort av Olavsklosteret.

Kirkeruinen ligger sentralt i bybildet, tvers overfor Tønsberg Bibliotek.

Midtåsen Skulpturpaviljong

På en høyde på Midtåsen ligger Midtåsen Skulpturpaviljong og skulpturpark, hvor seksten av kunsteren Knut Steens verker er samlet – tolv marmorskulpturer inne i paviljongen, mens fire skulpturer i bronse er plassert rundt i landskapet.

Paviljongen er tegnet av arkitekt Svein Lund og landskapsarkitekt Gullik Gulliksen, og har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Vestfold fylkeskommune, Sandefjord kommune, Sparebankstiftelsen DnB NOR og Anders Jahres humanitære stiftelse finansierte i felleskap byggingen av paviljongen og etableringen av skulpturparken. I dag har Sandefjord kommune ansvar for driften av paviljongen.

Gratis inngang.

 

 

Bjerggata

Bjerggata er et av Sandefjords eldste bevarte boligområder.

Her – innunder Preståsen – bodde tradisjonelt håndverkere og sjøfolk, og du kan se rester etter småbutikker.

I dag er Bjerggaten og Breili idylliske områder som viser gamle bomilijøer og trehusbebyggelse som unnslapp bybrannen i 1900.

Hvalfangstmonumentet

Hvalfangstmonumentet viser fangstfolk ved årene i åpen båt, med harpunen klar og vannet sprutende rundt seg. Det mektige monumentet ved havna er laget som en kompassrose, og det roterer sakte rundt sin egen akse. Sett deg ned på en av benkene og følg med!

Monumentet ble donert til byen av konsul Lars Christensen og AS Framnæs Mek. Værksted.

Sandefjords historie er uløselig knyttet til hvalfangsten. Den var på sitt høyeste i 1954 da så mange som 2.800 mann fra distriktet hadde hyre på hvalfangst – på hvalbåt, flytende kokeri i Sørishavet eller på hvalfangststasjon på en av øyene i Antarktis. Da hadde Sandefjord lenge vært sentrum for den internasjonale hvalfangsten.

Eventyret startet allerede i 1881, da hvalbåten "Haabet" ble utstyrt for fangst i Finnmark. I 1905 gikk den første av svært mange ekspedisjoner – med kokerier og hvalbåter – til Antarktis. Sandefjord opplevde stor økonomisk oppgang, og hvalfangsten skapte positive ringvirkninger i næringslivet i byen og distriktet.

Tønsberg Domkirke

I 1939 ble Tønsberg domkirke restaurert med vakker utsmykning og inventar fra byens to eldre kirker. 

Domkirken er hovedkirken i Tunsberg bispedømme, og har 550 sitteplasser.

Den detaljrike altertavlen har barokkutkjæringer, utskåret i 1764 av Jens Jølsen. Jacob Pedersen Lindgaard malte kirkens maleri av Jesus i Getsemane i 1770. Kirkens utbroderte prekestol kom fra den opprinnelige Lavranskirken og har vært i bruk siden 1939.

Kirken er en populær arena for konserter.

Badeparken i Sandefjord

Med skulpturanlegget "Poseidon" i midten ligger Badeparken i dag som en stor grønn lunge i sentrum av Sandefjord, med trær og vakre planter og med muligheter for både lek og rekreasjon.

I kurbadtiden omkranset parken den tidligere Sosietetsbygningen.

Tilrettelagt lekeplass for små barn, og store områder for ulike arrangementer året igjennom.

Skulpturer i Sandefjord

Sandefjord har så mange skulpturer at det er laget en egen bok om dem, "Verd å se". Byen og boka inviterer til en skulpturvandring. Det største og mest kjente kunstverket er Knut Steens "Hvalfangstmonumentet" ved havnen og "Fortuna" i Badeparken, Nina Sundbyes "Poseidon" i Badeparken, Nils Aas' utsmykning på Hjertnes' fondvegg mot Badeparken, og Arnold Haukelands "Havdronningen" utenfor Hjertnes kulturhus.
 

På Midtåsen finnes en egen skulpturpark med et utvalg av kunstneren Knut Steens skulpturer i marmor og bronse. Skulpturene er plassert i naturskjønne omgivelser i egen paviljong.

Gokstadhaugen

Du finner Gokstadhaugen langs Helgerødveien, ca. 2 km fra Sandefjord sentrum. Haugen ligger tilsynelatende urørt, til tross for at den har vært åpnet en gang til etter utgravingen.

I 1880 begynte noen av sønnene på gården Gokstad i Sandar å grave i haugen som på folkemunne ble kalt Kongshaugen, fordi man trodde det var en konge eller høvding som var gravlagt her. Funnene guttene gjorde bekreftet den mistanken mange hadde – haugen var menneskeskapt, og inneholdt intent mindre enn et vikingskip. I dag står Gokstadskipet i Vikingskipmuseet på Bygdøy i Oslo.

I GRAVKAMMERET
Da Nicolaysen gravde ut haugen så han raskt at det hadde vært gravrøvere der. I alle mannsgraver fra denne tiden ble det lagt våpen. Det er like sikkert som at det ble lagt smykker i kvinnegraver. Det lå ingen våpen i graven.

Skjelettet man fant, var av en mann som man trodde var mellom 50 og 70 år da han ble gravlagt. Det ble også antatt at mannen hadde vært plaget av leddgikt. Han var rundt 1,85 meter høy. I vikingtida var dette langt over gjennomsnittlig mannshøyde.

Ved siden av skjelettet lå det noen rester av stoff som kan være rester av drakten til den døde. Trestykkene antas å være rester etter en seng. Han hadde fått med seg tre fiskekroker. Et brettspill med en brikke laget av horn minner om det spillet vi idag kaller mølle. Det var også mange deler av seletøy til hester. En av delene forestiller en rytter med hest – og har blitt kjent som ryttermedaljongen.

I tillegg til skjelettet, fant man restene av fjærene til en påfugl. Dette funnet er det første av sitt slag fra Norden. Skulle mannen ha med fuglen for matens skyld, eller var det for å vise hans makt at nettopp denne fuglen ble plassert i haugen?

Av spiseredskap hadde mannen også fått med seg seks kopper og en tallerken, som alle var laget av løvtre. Foran masten ble det funnet tre små båter og flere senger. Ellers var det også turutstyr slik som en slede, et kar til drikkevann (750 liter), vindski til et telt og kjøkkenutstyr – et trau, noen spekefjøler og en stor bronsekjele.

Utenfor skipet ble det i tillegg funnet 12 hester og seks hunder.

NY UTGRAVING I 2007
I september 2007 ble Gokstadhaugen åpnet på nytt av arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vestfold fylkeskommune. Den store steinsakrofagen som ble satt inn i haugen igjen i 1928, inneholdt en blykiste som rommet knoklene etter en mann. Mannen som ble gravlagt viste seg å være yngre enn tidligere antatt. Han var muskuløs, og undersøkelser viste at han hadde blitt drept. 

Utdrag fra tekst av: Stig Tore Lunde