Channel: www.visitnorway.com

Gildehallen

Når man skulle rekonstruere en slik hall, er det første problemet at man rett og slett ikke vet hvordan de så ut.

Hallen er derfor rekonstruert utfra arkeologiske teorier, og man har tatt mytiske kilder som f.eks. sagnet om Beowulf på alvor når man skulle bestemme hallens utforming. Resultatet er  et bygg som er helt unikt i verden – i tillegg til å være en fryd både for øyet og for historisk interesserte.

Utvendig er takspon møysommelig lagt, og taket prydes av en flott mønekam. Lyra er utsyrt med vakre treskjæringer, og hovedinngangen fått en nydelig utskåret portal.

Innvending er hallen utstyrt med ildsted, benker og bord med håndskårne bordstøtter, og Odins ravner Hugin og Munin har funnet seg godt til rette blant bjelkene.

De utsøkte treskjæringene på midtstolpene i hallen forteller hver sin historie, som til sammen danner bakgrunn for hallen. Historiene som fortelles var myter allerede i vikingtid, og det kan tenkes at de også da prydet slike haller. Treskjæringene er gjort for hånd (maskin er brukt for å frese ned dybden), og er formet utfra den såkalte Vestfoldstilen, hovedsaklig basert på funn fra Oseberg.

Mange av bygningsdelene er bearbeidet  for hånd med økser og høvler (skjøver, eller pjål). Det har vært omtrent 2800 m2 som har fått en tilnærmet tidsriktig overflate, og vi applauderer ferdighetene og sjelen som er lagt ned i arbeidet av håndverkere over lang tid, sommer som vinter. Dette er et bygg å være stolt av.

Keramikk og vakre vikingglass til servering har for det meste kommet på plass, og skinnfeller fra spelsau til å sitte på. Vi ønsker imidlertid ikke å stoppe her, og håper å se veggene prydet med billedvever, et høysete må hallen ha, og andre ting vi kan finne på!

Historikk
Fra arkeologien kjenner vi denne typen hallbygninger fra 300-tallet og fremover. De består oftest av et stort rom, der ildstedet fungerte som den sentrale kilden til lys og varme. Gjenstandsfunn fra disse hallene tyder på at de har hatt en offisiell funksjon. Vanlige funn er eksklusive glass, våpen, gull og andre gjenstander som skiller seg ut fra hverdagslig liv og virke. Hallen kan betraktes som et seremonielt rom egnet til å uttrykke og opprettholde slekten og slektlinjens betydning. Funnene som forekommer i hallene er konsekvente i forhold til dette i form av spor etter høyseter, rester av måltider og drikkeritualer. Her ble det med stor sannsynlighet holdt bryllup og begravelser, der arv og eiendom ble overført til kommende generasjoner.

Larvik museum

Larvik Museum er et kulturhistorisk museum som utforsker og formidler byens historie, med hovedvekt på grevskapstid, kulturmiljø og byutvikling.

To visningssteder

Larvik museum har visningssteder og utstillinger i Herregården og Sjøfartsmuseet. Herregården og Sjøfartsmuseet holder åpent i sommersesongen alle dager fra 11-16. Utenfor sommersesong er det åpent etter avtale.

Mer informasjon om Larvik museum finner du på Vestfoldmuseene.no.

 

Munchs hus

Dette året kjøpte han en sjømannsstue fra slutten av 1700-tallet. Her er alt bevart som det var da han selv svingte penselen foran staffeliet. I dag fremstår Munchs hus som et lite museum.

Den opprinnelige atelierbygningen er revet, men en annen bygning er satt opp på samme plass. I Åsgårdstrand malte Munch en betydelig del av mesterverkene som nå henger i store gallerier i mange land. Edvard Munch har malt flere kjente bilder som Pikene på broen, Fire piker i Åsgårdstrand og Livets Dans her.

Vandring i Munchs fotspor og omvisning i Munchs Hus og atelier på utvalgte tidspunkt. For mer informasjon om åpningstider, se nettsiden.

Museumsbutikk
I Rådhuskvartalet finner du Digital Munch formidling og Museumsbutikk. Her kan du oppleve historien om Edvard Munch og Åsgårdstrand i nyskapende digital utgave, møte Åsgårdstrand historielag i en nyoppusset ærverdig bystyresal og ta en titt i museumsbutikken. 

Reiseguide på egen hånd
Munchmuseet har sammen med blant annet Munchs hus i Åsgårdstrand, gitt ut reiseguide over alle Munchs steder. Boken gir informasjon om utsiktspunkter og opplevelser, slik at du kan reise i hans fotspor.

Midgard vikingsenter

Midgard vikingsenter har stadig nye spennende utstillinger, som illustrerer ulike aspekter ved vikingtidshistorien. Lekeplass der både barn og voksne kan prøve seg på ulike vikingtidsaktiviteter, som bueskyting og kubbespill.

Borrehaugene
Senteret ligger ved de vakre Borrehaugene, som er blant Norges viktigste nasjonale kulturminner, og det historiske stedet inntar en sentral rolle i vikingtidens Europa. Gravfeltet har vært aktivt mellom år 600 og 900 e.kr. Ifølge Snorre Sturlason ligger den mytiske Ynglingeætten begravet her.

Områdets frodige natur og historiske sus gjør det til et yndet rekreasjonsområde for lokalbefolkningen, og et verdig reisemål for alle som er interessert i historie. Midgards guider tar deg med på en vandring i parken, og forteller deg om haugenes historie og hemmeligheter.

Gildehallen
I 2013 ble Gildehallen åpnet på Midgard. Hallen er en storslått rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler.

Store deler av bygget er behandlet for hånd med tidsriktige redskaper, og vakre treskjæringer vitner om at vikingtidens utsøkte treskjæringskunst fortsatt er i live.

Bygget i seg selv er verdt et besøk, men med våre kyndige guider får du høre alle de spennende detaljene om bygget, og også om treskjæringene på stolpene, som hver forteller sin historie.

Her har du også en unik mulighet til å oppleve vikingtiden komme til live igjen, i form av et storstilt gilde. Vi serverer tidsriktig mat basert på kortreiste, økologiske råvarer som også var tilgjengelig i vikingtiden. Du får høre historiene om maten og råvarene, om Gildehallen og Borre, og vi kan også få i stand formidling skreddersydd til den enkelte gruppe.

Midgard legger vekt på deltakende formidling, og i Gildehallen blir det arrangert aktivitetsdager der man kan oppleve ulike aspekter ved forhistorien. Senteret tilbyr også aktiviteter for grupper på bestilling, slik som håndverk, matlaging, bueskyting, m.m.

Midgard vikingfestival arrangeres annethvert år, første helga i juli!
Kafé med nydelig utsikt over Borrehaugene, og et auditorium for foredrag, konferanser, m.m. 

For mer informasjon, besøk Midgard vikingsenter sin nettside.

Åpningstid torsdager 11-19 ved arrangementer. Se Midgard vikingsenter sine åpningstider. 

Berger museum

Samlingshistorikk
Jørg Jebsen d.y. ble ansatt i Jens J. Jebsen & Co A/S i 1953 etter endt tekstilutdanning. Han fikk etter hvert erfaring fra de fleste av de prosessene råvarene gikk igjennom fram til ferdig produkt. Fra Jørg Jebsen tok over som disponent i 1970 og utover på 1980-tallet så han i større grad behovet for å ta vare på den historien som Berger og Fossekleven fabrikker var en del av, og startet så smått å samle og systematisere arkiv og gjenstandsmateriale. Særlig var det da Høie kom inn i bildet på eiersiden på slutten av 1980-tallet, og maskinparken ble modernisert ved at jacquardvevene gikk fra å være mekanisk drevet til drevet av digitale jacquardtopper, at de gamle skissene, patrontegningene og tekstilene fra den eldre tiden ble funnet fram fra kott og lokalenes kriker og kroker. Dette materialet har blitt arkivert, systematisert og etter hvert registrert.

Gjenstandsmateriale fra hjem, forenings- og idrettsliv på Berger har kommet til etter hvert. Alt er ikke ferdig registrert, og det er flere givere til samlingen, selv om det er Jørg Jebsen som har samlet mest.

Arkiv
Berger museums arkiv inneholder arkiver fra Berger og Fossekleven fabrikker, men også Berger skole, Foreningen Samhold, Berger Idrettslag, Berger Sparebank, Berger Husmorlag, Berger Musikkorps, Bjarne Hansen og Per Øivind Hansens arkiver fra deres trikotasjeindustri, Berger Tekstilarbeiderforening, Berger kirke og Berger gård. Arkivet belyser mange sider av Bergersamfunnet, og burde forskes på.

De første arkivboksene fra starten av Berger og Fossekleven fabrikker inneholder mye informasjon om forbindelsene til A/S Arne Fabrikker. Det var naturlig å benytte seg av kontaktnettet til Jebsenfamilien på Vestlandet og i utlandet, blandet man lett adressene Bergen og Berger. Det finnes derfor også Arnahistorie i Bergers arkiver. Dette er særlig viktig da A/S Arne Fabrikkers arkiver brant i den store bybrannen i Bergen i 1916, og Jebsenfamiliens historie er viktig i historien om industrialiseringen av Norge.

Arkivet fra Berger og Fossekleven fabrikker viser også utviklingen i over 122 års tekstilvirksomhet, når det gjelder mange viktige aspekter av industrialiseringen av Norge. Kraftutnyttelse, kompetanseutvikling, lønnsutvikling, teknologisk utvikling, markedsutvikling, fremveksten av fagforeningsliv, samfunnsplanlegging, omlegging fra patriarkalsk til kommunestyrt samfunn med mye mer.

Fusjonering, fisjonering, nedleggelse, oppkjøp osv. er vanlig innenfor industri, også innenfor tekstilindustri. Berger og Fossekleven fabrikker har også vært aktive i dette. Arkivet inneholder derfor ikke bare grossister og leverandører av tjenester og varer til Berger, men også dokumentasjon på annen norsk tekstilindustrivirksomhet. I og med at de fleste tekstilindustribedrifter la ned på 1950 og 60-tallet, og at det er få tekstilindustribedrifter som kan vise til så lang sammenhengende historie, er arkivet derfor svært viktig for å fortelle om norsk tekstilindustrihistorie.

Arkivet inneholder i tillegg et rikt mønstertegningsarkiv som viser norsk og europeisk designutvikling fra mønstre kjøpt i mønsteratelierer i Tyskland og Sverige, store norske designere, som blant andre Thorolf Holmboe, Ivar Klæboe og Inger Johanne Ramstad, og fast ansatte designere som Rolf Klæboe.

Gjenstander
I samlingen har museet eksempler på mønsterskisser som er kjøpt i atelierer i Tyskland og Sverige. Noen av dem kan dateres tilbake til før 1910. Mønsteratelierene rundt i Europa ble brukt av ulike tekstilprodusenter og mange av mønstrene ble brukt til alt fra pledd og møbelstoffer til tapeter. Det var også egne leverandører av patronpapir og hullkortremser, som var neste ledd i produksjonen fra skisse til ferdig produkt. Berger og Fossekleven fabrikk fulgte en europeisk tradisjon ved å kjøpe mønstre fra atelierer. En måtte til utlandet for å finne slike mønsterleverandører og på denne måten kunne de også følge de europeiske trendene.  Fra 1910-40 produseres mange flotte tekstiler på Berger i ulike stilarter basert på både norsk og utenlandsk design. En kan følge den stilhistoriske utviklingen fra europeisk og norsk Art Nouveau, Art Deco og modernismen. De fleste av mønstrene fra denne tiden ble kjøpt av tyske firmaer som Schlegel & Løwenstein og Albert Diettrich i Chemnitz, Hermann Rossbach i Mylau, og Richard Metzner i Gera, alle beliggende i byer i direkte forbindelse med det tyske tekstilindustrielle sentrum.

Se Berger museums egne sider for åpningstider.

Følg med på arrangementer m.m. i kalender på museets nettside. Berger museum driver samdrift med Fossekleiva kultursenter. 

Jernverket Eidsfoss

På Jernverksmuseet får man servert historien og se resultatene: Imponerende jernovnskunst fra 1700- og 1800-tallet, samt solid støpejernhåndverk; saker og ting man kjenner igjen fra kjøkken og verksted.

Du kan også nyte hagen til historiske Eidsfos Hovedgård, oppdage Kulturstiens perler mellom røde verksbygninger, blå innsjøer og grønne trær, og støpe tinnsoldater under de myldrende markedshelgene.

Jernverket Eidsfoss er en del av Vestfoldmuseene. Stiftelsen Eidsfoss Industrihistoriske Samlinger driver Eidsfoss Jernverksmuseum sammen med Vestfoldmuseene.

For grupper og besøk utenfor åpningstider, ta kontakt. ​Se museets åpningstider her. 

 

Aluminiummuseet

Besøker du Aluminiummuseet får du vite hvorfor.

Aluminiummuseet formidler metallets egenskaper og Holmestrands historie i et nasjonalt og globalt perspektiv. Opplev en utstilling som er like moderne og framtidsrettet som aluminiumindustrien.

Aluminiummuseet, som er en avdeling i Vestfoldmuseene, åpnet i 2002 og er det eneste i Norge som har fortalt den rike norske tradisjonen for videreforedling av aluminium. Museet formidler også industriens verdikjede og produktutviklingen fra den spede begynnelsen fram til dagens høyteknologiske virksomhet. 

I et spennende utstillingsarkitektonisk miljø med paralleller til innovasjon og utvikling, formidles metallets egenskaper og Holmestrands historie i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Ved hjelp av moderne formidlingsmetoder, digitale løsninger og oppdatert design, ønskes publikum, uansett alder og kunnskap, velkommen til Aluminiummuseet.

Du kan kjøpe et felles årskort for alle Vestfoldmuseene. Dette kan benytte som inngang på alle museene.

Du kan lese mer på nettsiden.

 

Haugar Kunstmuseum

Haugar Kunstmuseum er en kunstpause verdt. Skiftende utstillinger gir gode grunner til å besøke museet flere ganger gjennom året. 

Haugar Kunstmuseum har til enhver tid utstillinger av høy kvalitet, og er et av landets beste kunstmuseer. Kunstmuseet ligger i en imponerende murbygning, den tidligere Sjømannskolen, midt i Tønsberg sentrum.

Privat omvisning
Ønsker du privat omvisning tilpasser museet dette, ta kontakt med Haugar for priser.

Arrangementer og aktiviteter
Haugar har ulike arrangementer og aktiviteter gjennom året for store og små. Det foregår alltid aktiviteter for barn på museet, enten det er kunstjakt, akvititetsrom eller Kunstporten – en app som engasjerer barn til en spennende og lærerik museumsopplevelse. 

Museumsbutikk
I museumsbutikken finner du gaveartikler, som bøker, smykker, kunstglass, keramikk m.m. Det selges også gavekort i museumsbutikken med valgfritt beløp. Butikken følger museets åpningstider og er åpen for alle også uten adgangsbillett. 

Museet holder lukket på følgende dager:
17. mai, 23. desember og julaften, 1. og 2. juledag, 30. desember, nyttårsaften og 1. nyttårsdag.

Stokke Bygdetun

Vestfolds eldste bygdemuseum
Stokke Bygdetun, etablert i 1978, er Vestfolds eldste bygdemuseum.

Museet er en levende arena for aktiviteter, foredrag og kurs, arrangert av ulike lag og foreninger gjennom hele året. Her tilbys utlån av lokaler til møter, selskap og guidet omvisning for grupper etter avtale.

Museets kontor er åpent hver onsdag fra 10 til 14. Museet holder åpent hver søndag i sommersesongen fra 12 til 16.

Hva skjer på Stokke Bygdetun
Program 2025
8 mai – «Unge Museumsetterforskere» fra Stokke Ungdomsskole viser utstilling i Hauganhuset med tema 2. verdenskrig.
17 mai – Hauganhuset holdes åpen fra 12-16
25 mai – Hagens Dag med Stokke Hageselskap
31 mai og 2 juni – Knivtreff med Vestfold Knivlag
15 juni – Bagasjeromsalg
22 juni – Veterankjøretøydagen med Stokke Historielag
29 juni – Barnas Dag
6 juli – Åpent Museum
13 juli – Åpent Museum
20 juli – Åpent Museum
27 juli – Åpent Museum
3 august – Åpent Museum
10 august – Bagasjeromsalg
17 august – Markens Grøde, lokalmat og kortreist marked
24 august – Hestens Dag – utstilling av herster, ponnyrinding mm
31 august Husflidsdagen marked og utstilling med Stokke Husflidslag
7 september – Friluftsgudstjeneste i Bokemoa og åpent museum
23.november – Gammeldags Julemarked håndarbeid og håndverk Stokke bygdetun Stokke bygdetun

Kaffe, vafler, rømmegrøt , saft og is fås kjøpt i Bygdetunes åpningstid. På de større arrangementene selges også pølser.
 
Bryggerhuset
Bryggerhuset ble bygget i 1852. Det ble flyttet til Stokke Bygdetun fra Horten og gjenreist i 2002-2004. I kjelleren er det bakerovn, kjøkken og møterom for bygdekvinnelaget. Her selges det bakerovnsbrød på enkelte dager.
Første etasje inneholder møterom og selskapslokale for inntil 30 personer. Priser, utleiekalender og informasjon om booking av Bryggerhuset finner du på hjemmesiden.

Hauganhuset
Hauganhuset er museets hovedbygning. Det ble bygget i 1740 i Arnadal og ble flyttet til tunet i 1978. Her ble det gjenreist på full kjeller og innredett som bygdemuseum. Huset er et såkalt midtgangshus med gjennomgående gang. Første etasje har kjøkken og spisestue på den ene siden, kammers og bestestue på den andre. Disse rommene er innredet og møblert som på en storgård rundt 1900, ispedd museumsgjenstander og malerier fra flere årtier.

Kjelleren inneholder utstillinger med forskjellige håndverk. Den har et lite skomakerrom, et rom med apotekutstyr, et hvalfangst- og skipsfartsrom, en utstilling om Stokkebyens utvikling og en stor samling film- og fotoutstyr.

Loftet har en stor samling gamle bumerker fra Stokke samt Verner Baumans metallarbeider. Det har også utstillinger av utstyr til håndarbeid, matstell og vask av klær. Hele prosessen i produksjon av lintøy vises her. Hatter og gravminner er utstilt i mellomgangen.

Bjerkneshuset
Bjerkneshuset ble bygget på stedet som bolig i 1892. Nå rommer det en gammel skolestue, Barnas Museum med mange dukker og gamle leker samt en landhandel. Her er det en museumsdel og det er også mulig å kjøpe lokalhistorisk litteratur, kort, leker, håndarbeider med mer. I gangen vises litt posthistorie.

Museumslåven
Museumslåven ble bygget på stedet i 1992 etter modell av en 1920-talls låve.
Den inneholder møtesal, kjøkken, toalettanlegg og klimastyrt magasin i første etasje. Magasinet inneholder om lag 300 bilder av Stokkekunstneren Hans Gerhard Sørensen. Møtesalen og kjøkkenet leies ut til selskaper for opptil 60 personer. I andre etasje, med inngang fra låvebrua, er det landbruks- og vintersportsutstilling. Andre etasje rommer også kontor og fagbibliotek.

Smia
Smia er det siste tilskuddet til bygningsmassen på tunet. Bygningen ble bygget på dugnad i 2008 – 2009 og  offisielt åpnet av ordføreren i Stokke, Nils Ingar Aabol sommeren 2010. Husflidslaget arrangerer smikurs og lagets egne medlemmer er aktive brukere. En utstilling av gamle smiredskaper og som viser miljø fra gamle bygdesmier er under etablering. 

Vognskjulet
Vognskjulet ble ferdigstilt høsten 2014. Bygningen som har 2 etasjer innehoder museum med ulike hestekjøretøyer og travmuseum i hovedetasjen. I underetasjen finner vi Husflidsstua innredet for veving og andre husflidsaktiviteter.Deler av underetasjen benyttes som museumslager.
Realisering av bygget ble muliggjort med spillemidler for kulturformål, sponsormidler og private gaver. Det ble nedlagt et betydelig dugnadsarbeid under byggingen. Husflidsstua ble offsielt åpnet av leder i Norges Husflidslag høsten 2014 og museumsetasjen av Stokkes ordfører på Hagedagen 31. mai 2015. 

Ved veien nedenfor Bryggerhuset står en tavle med informasjon om Tusenårsstedet, bygdetunet og Nordskogen kultursti. Midt på tunet er Tusenårstreet plantet, og nærmere veien står Brit Sørensens statue av Signe Kile, som ble brent som heks i 1645.
I skogkanten ved festplassen står en byste av Stokke-dikteren Haral Sverdrup, laget av billedhuggeren Knut Steen.
Under de gamle frukttrærne på Bygdetunet er det plassert benker og bord der du kan nyte kaffe og vafler i Bygdetunets åpningstid om sommeren, eller medbragt matpakke og drikke utenom åpningstid.

Nordskogen kultursti som går gjennom Bokemoa og omkringliggende skogområder gir interessant informasjon om dyreliv, fugleliv, planteliv, geologi og bosetting. Bokemoa er et flott trenings- og turområde. Lysløype, turstier og lekeområder  er flittig brukt gjennom hele året.