Svarstad kirke ble innviet i 1657, og har blitt ombygget flere ganger siden da.
I 1950-årene ble kirken restaurert, hvor blant annet prekestolen ble flyttet.
Inne i kirken finnes det omkring 220 sitteplasser.
Kirken har kirkegård på utsiden.
by: Larvik & Stavern
Thor Heyerdahls barndomshjem
Book Thor Heyerdahls barndomshjem til ditt arrangement
Visste du at barndomshjemmet til Norges kjente og kjære Thor Heyerdahl er disponibelt for deg, og kan bestilles til arrangementer, møter/styremøter og middager? Huset kan leies alene, eller med mat og servering inkludert.
Boligen egner seg best til selskaper med opp til 30 personer. Selskapeligheter med konserter og grilling kan arrangeres i den fantastiske hagen for opp til ca. 70 personer. Det er også 3 hyggelige soverom i huset. Kontakt Stavern og Larvik Event for avtale.
Omvisninger
Thor Heyerdal vokste opp i Steingata 7 i Larvik. Fra rommet sitt hadde han en inspirerende utsikt mot havet. Om sommeren holdes det ukentlig en guidet omvisning med Larvik Historielag i Heyerdahls barndomshjem. Denne er vel verdt å få med seg.
Norges store oppdager og eventyrer
Thor Heyerdahl (1914-2002) var arkeolog, forfatter og eventyrer, og Larviks mest kjente person. Han vokste opp i Steingata 7, og var allerede som ung gutt opptatt av dyr og natur. Han fikk en glødende interesse for Polynesia da han kom i kontakt med en venn i Oslo som hadde mye litteratur om Stillehavs-øya. Han studerte zoologi ved Universitetet i Oslo, men hadde også stor interesse for beslektede emner som biologi og antropologi og ellers alt som hadde med Stillehavet å gjøre. Minnet om Thor Heyerdahl ble også godt ivaretatt gjennom storfilmen, Kon-Tiki (2012).
Ekspedisjonene
Thor Heyerdahl gjennomførte tre store ekspedisjoner:
Med Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947 forsøkte Heyerdahl å bevise sin teori om at Polynesia kunne være befolket fra Sør-Amerika og ikke Asia. Han pekte på plantelivet, vindene og havstrømmene som gode argumenter, og mente lokal muntlig tradisjon antydet det samme.
Med Ra-ekspedisjonene i 1969 og 1970 prøvde han å knytte de søramerikanske indianerne sammen med de gamle sivilisasjonene i Afrika og Midtøsten.
Med Tigrisekspedisjonen i 1977 ville Thor Heyerdahl gjerne prøve ut sine teorier om kontakter over havet mellom forhistoriske sivilisasjoner. Målet med reisen rundt i Persiabukta og Indiahavet var å vise at Mesopotamia og Egypt kunne ha hatt handelsforbindelser over havet for flere tusen år siden.
Ledet store arkeologiske utgravninger
Larvik-mannen skrev mange bøker og artikler, og ledet flere arkeologiske utgravninger, blant annet på Maldivene, i Peru og på Tenerife.
Heyerdahl har laget dokumentarfilmene Kon-Tiki (1950), Galapagos (1955), Aku-Aku (1960) og Ra (1972).
Tildelt eget monument
Thor Heyerdahl ble utnevnt til æresborger av Larvik by i 1971, og til hans 75-års dag i 1989 ble det avduket et monument laget i larvikitt. Monumentet står på Tollerodden.
Eies av kommunen
I satsingen med å "bringe verdensborgeren tilbake" til barndomsbyen kjøpte Larvik kommune Heyerdahls hjem i Steingata i 2007, fem år etter vitenskapsmannens død. Thor Heyerdahl ble opprinnelig begravd på familiens gods i Italia i 2002. Sommeren 2024 ble urnet fraktet hjem til hans nye gravsted ved Larvik kirke.
Tanum kirke
Både døpefonten fra 1250 og klokkerstolen i renessansestil fra 1590 er eksempler på Tanums tradisjoner. På kirkens sørvegg henger altertavlen fra 1685 etter at kirken i 1890-årene fikk en altertavle malt av kunstneren Eilif Petersen.
Over døpefonten finner vi en kopi av Lucas Cranachs berømte maleri "La de små barn komme til meg". Orginalen henger i Larvik kirke. Tretårnet stammer fra 1850.
Like før frigjøringen i 1945 ble to overlevende flysoldater som hoppet fra et amerikansk bombefly gjemt i tårnet inntil soldatene kom seg trygt over til Sverige.
Kirken har 216 sitteplasser.
Tjølling kirke
Tidlig på 1100-tallet reiste Sigurd Jorsalfar en kirke på dette stedet, som trolig var en hedensk helligdom før kristendommen kom til Norge.
Kirken nevnes som en romersk basilika med et stort tårn på midten. Etter en brann i 1360 og et kraftig jordskjelv i 1755, ble gjenreisningen i 1760 ensbetydende med omfattende endringer.
Restaureringen i 1860 ga Tjølling kirke preget den fortsatt har i dag. Kirken har en særlig vakker altertavle med søyler fra 1630-årene, og altermaleri fra 1760-årene.
De ulike stilepoker gjenspeiles i interiøret der renessanse-talerstolen fra 1589 står i en særstilling. Tjølling kirke har også særtrekk utvendig, blant annet et solur fra 1696.
Ulabrand
Et flott monument over Ulabrand er reist på det stedet Ulalosene hadde sin utkikkspost.
Ulabrand tjenestegjorde som los i Ula fra ca. 1850 til han omkom under en høststorm i 1881.
På slutten av 1800-tallet måtte losene selv praie skuter som skulle ha los. Lospenger ble utbetalt til den som kom først fram, og som førte skuta trygt i havn. Losene hadde derfor utkikkssteder med vidt utsyn for tidlig å kunne oppdage båter på vei inn Oslofjorden.
Konkurransen losene imellom for å nå fram til båtene var ofte med livet som innsats, og Ulabrand selv var kanskje den tøffeste av alle. Losene berget mang en skute trygt i havn under stormer i Skagerrak.
Ulabrand ble et symbol på godt sjømannskap og den viktige tjenesten losene gjorde for sikkerheten på havet.
Pumpeparken i Stavern
Her finner du blant annet den gamle pumpeparken i Stavern, med den gamle vannposten fra 1792, er en av de best bevarte vannpumper i Norden. Tidligere kom lokalbefolkningen her for å hente vann, vaske klær og høre siste nytt. I dag er parken et naturlig samlingspunkt, midt i Stavern. Sommeren igjennom blir mange par og brudepar fotografert i denne idylliske rammen.
I parken står også Eidsvollmonumentet, et monument over Eidsvollsmenn fra Stavern.
Parken er omkranset av opprinnelige garnisonsbygninger i den karakteristiske "staverngule" fargen, og ligger vakkert til ved innkjørselen til Stavern by.
Gårdsrommet mellom det gamle rådhus og skipstømmermester Olsens hus er restaurert slik det opprinnelig var på 1700-tallet, og den vakre kirken ligger øverst på torget.
Mølen
Med sine 230 gravrøyser fra eldre jernalder til bronsealder, er raet av de mest storslagne i Norge. Her, ytterst i Langesundsfjorden, ble høvdinger og tjenere begravet under små og større steinrøyser. Denne imponerende samlingen og den flotte beliggenheten ut mot havet gjør oldtidslandskapet til et nasjonalklenodium, og et av Larviks mest populære utfluktsmål. Hele området er fredet.
Området har en særegen natur, botanikk og geologi. Trekkfuglene bruker ofte området som rasteplass vår og høst. Hele 316 forskjellige fuglearter er observert på Mølen, og den lokale larvikitten er blant 100 ulike bergarter du kan finne her.
Sommeren 2008 åpnet Nordens første UNESCO Global Geopark på Mølen.
Til fots kommer du lettest til Mølen gjennom å vandre kyststien fra Nevlunghavn eller Helgeroa.
Velkommen til Mølen!
Optisk telegraf i Stavern
De første prøvene med optisk telegraf – ofte kalt klaffetelegrafen – ble utført i Stavern i 1808.
Signalen, det 75 meter høye fjellet like nordvest for Stavern sentrum, har fra gammel tid vært brukt som militært overvåkings- og varslingssted.
De optiske telegraflinjene erstattet de tidligere brukte flaggsystemene. Linjene ble satt i stand i 1809-10, under første del av Napoleonskrigene. Stasjonene ble bygd som utkikksposter over sjøen, slik at man fra en stasjon hadde utsyn til begge nabostasjonene.
Systemet fungerte som militært varslingssystem og samband langs kysten fra Trondheim til Hvaler fram til freden i 1814, men de optiske telegraflinjene ble også brukt til varsling for sivil sjøfart.
Den optiske telegrafen i Stavern var en hovedstasjon i Norge, og besøkende kan ved siden av modellen nyte en fenomenal utsikt over Stavern like under, Viksfjord i vest og havet og skjærgården i sør.
For å komme til Signalen går du en ca.100 meter lang sti opp fra Herman Wildenveys gate ved Vannbassenget.
Les mer på Stavernguiden.no
Krutthuset
Behovet for to kruttårn ble lansert i årsrapporten for 1756. Begrunnelsen var dels risikoen ved å plassere 1000 tønner krutt på ett sted, og dels at de stedene som var store nok til å romme et slikt tårn, var uegnede på andre vis. Et forslag som viser et kruttårn med hvelv ble sendt over, men dette ville ikke kollegiet godkjenne. En forutsetning for tårnet var at det måtte ha et loft med bordgulv hvilende på bjelkelag, slik at det kunne dekkes med et tykt lag hestemøkk el.l. mot bombardering.
Kruttårnet ble forøvrig også brukt som fengsel en periode.
I dag brukes bygningen til utstillinger av diverse slag.
Minnehallen
Minnesmerket Minnehallen er formet som en pyramide, og ble reist i ære av alle fra fiskeflåten og handelsflåten som falt under første og andre verdenskrig i tjeneste for Norge.
Ideen bak designet er at byggverket til minne om norske sjøfolk skal fremstå som et sjømerke, en varde. Minnehallen er oppført av granittblokker som ble hugget ut fra fjellet like ved, og ble innviet av kong Haakon 7. i 1926 etter to år med byggearbeid.
Rundt 15 000 personer besøker Minnehallen mellom 1.mai og 1.september hvert år. De får se en 32 meter lang frise inne i hovedhallen som skildrer sjøfolks dramatiske liv i flere faser.
Foran sarkofagen med det norske flagget står den kjente skulpturen "Mot dypet", og i hallens krypt står navnene på 7562 sjøfolk innrisset på 32 kobberplater.
På hovedhallens alter er Herman Wildenveys kjente dikt til sjømennene risset inn.