St. Johannes Døperens katolske kirke er tegnet av arkitekt Haldor Larsen Børve. Den var tidligere byens metodistkirke i 90 år, men ble så katolsk i 2008. Kirken mottok i 2013 Foreningen Gamle Sandefjords bevaringspris for restaureringen av den flotte jugendbygningen.
Kirken er kun åpen i forbindelse med kirkelige handlinger og andre annonserte arrangementer.
Både kirkens interiør og eksteriør er vernet.
Kirken har mellom 140 og 150 sitteplasser. Underetasjen inneholder i tillegg en menighetssal.
Galleri Brown holder til i et lite, rødt hus nederst i paradegata i Sandefjord, i tilknytning til Kurbadet.
Den koselige galleributikken er perfekt for deg som setter pris på kunst, håndverk og en behagelig, kreativ atmosfære. Her får du kvalitet, nærhet og ekte håndverk. Galleriet er lite, personlig og kuratert, slik at du får god veiledning og finner kunst som virkelig betyr noe. I Galleri Brown handler du ikke bare et produkt – du tar med deg et unikt kunstverk med en historie.
Galleri Brown drives av Rita Lysebo Egren og Unn Holvik Stenersen, som har drevet galleri i lokalene siden 2014. Rita Lysebo Egren er keramisk designer, og Unn Holvik Stenersen er billedkunstner og grafiker. I tillegg til egne arbeider innen keramikk, maleri og grafikk, stiller også andre norske kunstnere og kunsthåndverkere ut og selger sine verk i galleriet.
I tilknytning til Galleri Brown finnes to velutstyrte verksteder hvor du har mulighet til å komme på kurs, eller leie deg inn for å arbeide selvstendig. Unn driver grafikkverksted med mulighet for kurs og selvstendig arbeid innen litografi, høytrykk og dyptrykk. Rita driver keramikkverksted med mulighet for kurs og selvstendig arbeid på dreieskiva eller håndmodellering på benk.
Mer informasjon finnes på galleribrown.com.
Galleri Brown holder åpent torsdag-lørdag, og kan også kontaktes utenom åpningstid.
Rita Lysebo Egren tlf: 97034240 epost: ritaegren@yahoo.no
Unn Holvik Stenersen tlf: 40511310 epost: unnelisabeth@icloud.com
Følg også Galleri Brown på Facebook og Instagram.
Sandefjord er full av bygg og detaljer i jugendstil, og den interesserte byvandrer vil kunne oppleve mange vakre detaljer hvis blikket heves.
Bybrannene i 1882, 1900 og 1915 banet vei for ny arkitektur og la grunnlaget for murbyen Sandefjord.
Et eget hefte om jugendbyen Sandefjord er utgitt av Sandar Historielag.
Sandefjord Bad ble åpnet som kursted i 1837, og blant badegjestene var både kongelige og store kulturpersonligheter. Kurbadet ble drevet helt frem til 2. verdenskrig. Dagens bygning er fra 1899 og er en av nordens største trebygninger.
Kurbadet har blitt «kulturbad», og huser i dag lag, foreninger, utestedet Kurbadhagen og Galleri Brown.
I en egen museumsdel fortelles litt av badets historie, med bl.a. modell av Kurbadet slik det var i 1900 og et rekonstruert baderom. Her er det også utstilling av postkort og bilder fra badets tidligere tider. Museumsdelen er ikke åpen, men kan sees når det er omvisning.
Sandefjord Kurbad kan leies av både foreninger og privatpersoner til ulike arrangementer. Omvisninger med guide kan bestilles ved henvendelse til Kurbadets venner.
I sommersesongen er det gratis omvisning på Kurbadet.
Storstadion var tidligere hjemmebane for Sandefjord Fotball, og er også friidrettsarena. I Pingvinhallen spilles tennis, mens Jotunhallen brukes mest til håndball og badminton. I tillegg finnes svømmehall og kunstfrossen ishockeybane.
Om vinteren gjøres treningsfelt for fotball om til skøytebane. Sandefjord har dessuten seks bydelsanlegg med klubbhus, gress- og grusbaner.
På våren kan du se det årlige andeslippet, der endene finner veien til Bugårdsdammen.
God parkering både ved Jotunhallen og ved innkjøringen fra øst.
Vestfolds historie er over 10.000 år gammel. Den starter ved iskanten og skapes fortsatt av oss.
Fra istid til grevskap
De første jegrene som utforsket områdene våre, møtte en gold og karrig kyst. Årtusenene mellom dem og oss rommer bronsealderens hemmeligheter, ættesamfunnet i jernalder, grevskapstiden fra 1600-tallet, vekslende byggeskikk og stilhistorie.
Ord om en skriftløs tid
Historisk riss forteller om fylkets fantastiske historiske mangfold i steinalderen, bronsealderen, jernalderen, middelalderen og nyere tid. Risset er et verktøy for lærere, kommunale saksbehandlere og alle andre som synes historie er spennende.
Vikingminner i Vestfold
Over en strekning på seks mil fra Mølen til Borre finner vi store og imponerende gravhauger, minner om Norges første by og stedene hvor våre aller viktigste vikingfunn ble gjort. Riksantikvar Jørn Holme har kalt Osebergfunnet «vår Tutankhamons grav». Funnene er i verdensklasse!
Felles for disse minnene er at vi finner dem langs Vestfoldraet, den store endemorenen som ble liggende igjen langs kysten etter at isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden. Menneskene bosatte seg på raet: her var det god jord som var lett å dyrke. Langs raet ble det naturligvis ferdsel, det var lett å ta seg fram langs den flate morenen.
For å få mest mulig glede av Vestfolds vakre landskap, kan du følge Vikingveien fra Mølen, vía Kaupang, Istrehågan (riktignok noen hundre år eldre enn vikingtid), Gokstadhaugen, de store gravhaugene i Tønsberg, Oseberghaugen, et sveip innom Tønsberg by før du avslutter ferden i vakre Borreparken.
Historien er i stadig endring. Nye kulturminner blir oppdaget nærmest hver eneste dag. Et dypdykk i historien får du om du går inn på egne sider for Vestfolds Kulturarv fra linken nedenfor.
Fortet, som ble kalt HKB 5/980 Vesterøen av okkupasjonsmakten, var ved krigens slutt bestykket med fire belgiske 12 cm K370 feltkanoner med skuddvidde på 15 000 meter, samt flere luftvern- og panservernkanoner. Det meste av skytset var krigsbytte fra tyskernes invasjoner i andre land i Europa. Selve fortet ble opprettet i mai 1941 og fungerte fram til januar 1943 som skolebatteri for hærens kystartilleri, da denne funksjonen ble flyttet til Stavern.
Anlegget hadde flere tunneler i fjellet, den lengste omtrent 120 meter lang. I tillegg kommer bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt. Fortet skal aldri ha vært i direkte kamp, men deltok i flere anledninger i beskytning av allierte fly.
Da tyskerne beslagla området i 1941 var det A/S Folehavna, representert ved skipsreder A.F. Klavenes, som eide området. Etter krigen ble det meste av anlegget tatt over av Kystartilleriet, mens enkelte deler raskt ble frigitt. I 1957 ble Folehavna fort modernisert, og hovedskytset ble byttet ut med tre 10,5 cm kanoner montert i grube med paddeskjold. Den militære aktiviteten ved anlegget ble lagt ned i 1993.
Fortsområdet danner den sydligste delen av Vesterøya utenfor Sandefjord. Den ytterste del av området, med de relativt bratte skråningene ned mot sjøen er trebare, mens resten av arealet har frodig vegetasjon. I slukten bak det ytterste området vokser det mange sorter løvtrær. Eik er det meget av – i tillegg finnes også ask, lønn, osp og lind. Den høyeste del av området ligger noe over 20 meter koten. Fra fortet har man fri utsikt utover sjøen mot Onsøylandet og Hvalerøyene i øst. Deretter fritt hav i sydlig retning og over mot Svenner Fyr og Telemarks- og Vestfoldkysten i vest.
Her er det godt med parkeringsmuligheter, og er man i tillegg interessert i å fiske så er det også god anledning for det!
På en høyde på Midtåsen ligger Midtåsen Skulpturpaviljong og skulpturpark, hvor seksten av kunsteren Knut Steens verker er samlet – tolv marmorskulpturer inne i paviljongen, mens fire skulpturer i bronse er plassert rundt i landskapet.
Paviljongen er tegnet av arkitekt Svein Lund og landskapsarkitekt Gullik Gulliksen, og har vakt internasjonal oppmerksomhet.
Vestfold fylkeskommune, Sandefjord kommune, Sparebankstiftelsen DnB NOR og Anders Jahres humanitære stiftelse finansierte i felleskap byggingen av paviljongen og etableringen av skulpturparken. I dag har Sandefjord kommune ansvar for driften av paviljongen.
Gratis inngang.
Bjerggata er et av Sandefjords eldste bevarte boligområder.
Her – innunder Preståsen – bodde tradisjonelt håndverkere og sjøfolk, og du kan se rester etter småbutikker.
I dag er Bjerggaten og Breili idylliske områder som viser gamle bomilijøer og trehusbebyggelse som unnslapp bybrannen i 1900.
Hvalfangstmonumentet viser fangstfolk ved årene i åpen båt, med harpunen klar og vannet sprutende rundt seg. Det mektige monumentet ved havna er laget som en kompassrose, og det roterer sakte rundt sin egen akse. Sett deg ned på en av benkene og følg med!
Monumentet ble donert til byen av konsul Lars Christensen og AS Framnæs Mek. Værksted.
Sandefjords historie er uløselig knyttet til hvalfangsten. Den var på sitt høyeste i 1954 da så mange som 2.800 mann fra distriktet hadde hyre på hvalfangst – på hvalbåt, flytende kokeri i Sørishavet eller på hvalfangststasjon på en av øyene i Antarktis. Da hadde Sandefjord lenge vært sentrum for den internasjonale hvalfangsten.
Eventyret startet allerede i 1881, da hvalbåten "Haabet" ble utstyrt for fangst i Finnmark. I 1905 gikk den første av svært mange ekspedisjoner – med kokerier og hvalbåter – til Antarktis. Sandefjord opplevde stor økonomisk oppgang, og hvalfangsten skapte positive ringvirkninger i næringslivet i byen og distriktet.
