by: Sandefjord

Gravhaugene på Fevang

Arkeologer på 1800-tallet ble overrasket over hvor mange gravhauger og andre fortidsminner de fant oppe på raet. Forklaringen er at "hovedveien" gikk her, og jordsmonnet var velegnet for datidens jordbruk. Gårdbrukere på Fevang fant mange gjenstander i graver som de hadde gravd i, eller kort og godt fjernet, på 1800- og tidlig 1900-tallet. De som var historisk interessert, sendte dem inn til museet Oldsaksamlingen sammen med beskrivelser av fornminnene.

Arkeolog Nicolay Nicolaysen oppsøkte og gravde ut mange av gravhaugene. Han fant gravhauger med og uten steinring langs kanten, runde gravrøyser og både avlange, trekantede og firkantede enslige bautasteiner – samt bautasteiner i grupper. Det ble konkludert med at på Fevang fantes omtrent alle de former for graver man kan tenke seg fra tiden før kristendommen ble innført. Nicolaysen fant ut at det er blitt gravlagt folk her i over 1000 år – fra tiden rundt Kristi fødsel og fram til de kristne kirkegårdene først ble etablert. I tillegg viste de rike gravfunnene at mange av de gravlagte hadde vært mektige menn og kvinner i sin samtid. 

En annen gravmarkering av stein som også fantes på Fevang den gang, var en såkalt dommerring. Den besto av seks store, reiste steiner i en sirkel rundt en enda større stein i midten. Tidligere trodde folk at slike steinformasjoner i oldtiden hadde vært stedet der det ble holdt rettssaker, og at dommerne hadde sittet på hver sin stein. 

Blant annet ble et gullsmykke, som kalles berlokk, funnet i en kvinnegrav på Fevang – sammen med to gullperler, to blå glassperler, en hårnål og to draktspenner av bronse, leirkar og brente bein. Denne graven er fra perioden 0-400 e.Kr. (eldre jernalder). 

Det er i dag ikke så mange gravhauger eller gravrøyser igjen på Fevang, men opprinnelig må det ha vært flere hundre. Det vakre gravfeltet inne i bøkeskogen er tilrettelagt for interesserte. Det er en av de siste større restene av de en gang mange store samlinger med graver som lå i dette kulturlandskapet. 

Områdene på Fevang og terrenget ved gravfeltet er idag fullt av spor etter gammel jordbruk. Rydningsrøyser, steingjerder og åkerstykker som er restene av en jernaldergård. Noe er enkelt å se, men mange av sporene er mindre synlige, slik som de fleste rydningsrøysene som er svært små, lave og overgrodd. Rydningsrøysene er resultat av steinplukking gjennom tidene, og det er dem vi finner aller flest av her.

Kilde: Vestfold og Telemark Fylkeskommune

Arnadal kirke

Arnadal kirke er tegnet av Johannes Henrik Nissen, og har 185 plasser.

Kirken ble innviet 26. april 1882, av biskop Essendrop.

På 1950-tallet ble kirken restaurert. På samme tid ble også navnet til kirken byttet. Tidligere het den nemlig Arendal, men for å ikke bli blandet med byen på Sørlandet, endret de dette i 1952. Kirken ble så gjeninnviet høsten 1956.

Altertavlen i kirken viser Jesus gående med to disipler. Bildet er malt av Otto Valstad, og er en kopi av et bilde laget av Anton Dorph.

I 1980 ble tidligere orgel i kirken byttet ut, da det forrige ble skadet. Orgelet som finnes i kirken i dag er bygget i Gøteborg, av Hammarberg. Langs veggene inne i kirken henger det knyttede tepper, tegnet av Hans Gerhard Sørensen.

Det finnes både parkering og toalett. Dette gjelder også HC.

Andebu kirke

Andebu kirke er den største av middelalderkirkene i Sandefjord kommune, og har 300 plasser.

På 1600-tallet ble kirken restaurert, og det ble gjort store reparasjoner, blant annet med nye store vinduer. Kirken fikk også takrytter, som ble erstattet i 1701 da den gamle blåste ned i uvær.

Både prekestolen og altertavlen i kirken er praktstykker fra ca. 1650. På altertavlen kan du se korsfestelsen av Jesus. I 2008 ble det innviet et nytt orgel i kirken, bygget i Nederland.

Merk: Kirken har verken parkeringsplass eller toalett.

Kodal kirke

Kodal kirke er en fredet langkirke av stein og tømmer i romansk stil.

Etter år med forfall fikk kirken i 1691 nytt kirkeskip i tømmer som følge av opprettelsen av Grevskapet Jarlsberg. 100 år senere arvet kirken altertavlen fra 1634 da Sandar kirke ble revet, som under modernisering i 1854 endte opp i maleren Otto Valstas kunstnerhjem, idag Asker museum. 

Dagens altertavle er fra 1781.

Kirken mottok sitt første orgel i 1893, mens nye klokker fra Nauen Klokkestøperi ble installert i 1919.

Kirken har 225 sitteplasser.

Art for All in the World

Kunstnerne har selv tolket temaet, Sandefjord Kunstforening har vært faglig ansvarlig, og lokale ungdommer og mange frivillige har bidratt i arbeidet. I felleskap malte alle disse ti vegger i Sandefjord sentrum en to-ukers periode i juli 2017. Statsminister Erna Solberg åpnet eventet 3. juli. Det hele ble en stor dugnad og følgende fortjener stor takk for å ha bidratt:  

Sparebankstiftelsen DNB, Tenkt Stort, Tenk Sandefjord, Torp Lufthavn Sandefjord, Ramirent, Jotun, Scandic Park Sandefjord, Sandefjord Brann og Redning, Gleditsch fargehandel  

HVEM HAR MALT DE FLOTTE KUNSTVERKENE? OG HVOR FINNER DU DE?
Bilde 1: “Peace between nations” av Eduardo Kobra, Brasil – Parkeringsplassen bak Peter Grøns gate 2B 
Bilde 2: “Trekkfugl” av Aleksei Bordusov (AEC), Ukraina – Parkeringsplassen bak Peter Grøns gate 2B 
Bilde 3: “Nature for everyone” by Bart Smates Smeets, Belgia – Parkeringsplassen bak Peter Grøns gate 2B 
Bilde 4: “Stay with me” av Artez Street Art, Serbia – Parkeringsplassen bak Peter Grøns gate 2B 
Bilde 5 og 6: “We are all refugees” av Matias Sabotajealmontaje, Tenerife – Restaurant Smak, Thor Dahlsgt. 9 
Bilde 7: “Våre refleksjoner” av Eric Okdeh, USA – Parkeringsplassen ved Storgata 7  
Bilde 8: “Vårt Sandefjord” av Eric Okdeh, USA Storgata 6  
Bilde 9: “Birds don’t have borders” av Peacetu, Brasil/Norway, – Ved Café Vintage, mellom Kongensgate 1/3  
Bilde 10 og 11: “The fruits of love” av Luis Lopez Alberto, Peru/Chile – Chr. Hvidts Plass 1 
Bilde 12: “Never give up” av Artez Street Art, Serbia – At Coop Prix,  Kongensgt. 1B  
Bilde 13: “There is more that what you see” av Victor Ash, Frankrike/Danmark – Stockfeldsgate 6-8 

 HVA ER ART FOR ALL?
Art for All in the World er grunnlagt av Sharon og Peter Claesson. Art for All er en non-profit organisasjon som jobber med å bruke kunst i det offentlige som en katalysator for positiv utvikling.  

Det hele startet i 1995 da paret var på et oppdrag i Quito, Ecuador. Her jobbet de med 6000 gatebarn som de hadde med ut i nasjonalparken på utsiden av byen. De oppdaget at barn i byen var satt i fengsel, og etter tillatelse startet de å male veggene i fengselet sammen med barna. Prosjektet spredte seg på utsiden av fengselsmurene og i særdeleshet i områder i Quito som trengte et løft. Dette ble et vendepunkt, ikke bare for paret, men også for alle involvert i prosjektet. Mange av de innsatte fikk etter hvert anledning til å stille og ut flere fikk jobb som kunstnere etter at de ble løslatt.  

Art for All in the world har siden jobbet med en rekke prosjekter rundt omkring i verden. Deres største prosjekt hittil er 70 vegger i 70 land samtidig. Prosjektet i Sandefjord er det første i nord Europa. 

En fantastisk kunstner, Victor Ash, fra «Art for All-familien» var forhindret fra å komme sommeren 2017. Men i juni 2018 malte han en vegg der har tolket klimautfordringene- Du finner veggen i Stockfeldsgate 6-8.  

Senere samme sommer ble nok en vegg i Stockfletsgate malt av den lokal kunstneren Linn Horntvedt.

Sti for øye

Lysdesigner Erik Selmer sørger for at stien, naturen og kunsten er lyssatt på en spennende og eventyrlig måte. Belysningen blir automatisk slått på hver kveld ved mørkets frembrudd og slått av ved midnatt, 00:10.

STI FOR ØYE er en kjærlighetsærklæring til Vestfoldskogen. Et kunstprosjekt som i tett samarbeid med naturen påvirker alle som besøker stien til å la sansene få fritt spillerom. Stien er anlagt utenfor allfarvei av landskapsarkitekt Rainer Stange, som på ekte indianervis lar stien bukte seg fram i pakt med naturens egen magi.

Stiens dekke er rød rombeporfyr, ”den røde løperen”, som knapt finnes noe annet sted enn i Stokke. Skogen på begge sider av stien har Norges rikeste forekomst av lauvtrearter. Hver vår dekker tepper av hvitveis skogbunnen. Blåveisen danner store øyer i landskapet. Fuglelivet er artsrikt og symfonisk. Hver høst tegner kantareller sine klaser av gull mot urskogens bunn.

Prosjektgruppen på seks personer, bestående av Bjarne Sætre, Kirsti Fønhus, Grethe Hald, Elfi Sverdrup, Morten Juvet og Triztan Vindthorn, valgte ut 12 kunstnere fra 8 europeiske land til å skape sine fortellinger om skogens egenart. De hjelper publikum til å oppdage det store artsmangfoldet i en helt vanlig skog i Vestfold. Naturen fremhever kunsten, og kunsten synliggjør naturens mange underverk.
STI FOR ØYE ble påbegynt i 2001, og offisielt åpnet 30. september 2010.

Stien er nesten to kilometer lang og snor seg fram mot Himmeltrappen. Derfra har vandrerne fritt utsyn mot Slottsfjellet i Tønsberg.

TUR FOR GRUPPER
Ønsker du en guidet tur? STI FOR ØYE tilbyr omvisning på en til to timer, eller foredrag med påfølgende omvisning til grupper på min. 10 personer. Mat og drikke kan også tilbys. Ta kontakt for forespørsel.

Kilde: Stiforoye.no

Midtåsen Anders Jahres Villa

Dette var ekteparet Anders og Bess Jahres hjem frem til den kjente skipsrederen døde i 1982. Enken Bess Jahre bodde i huset frem til hun selv gikk bort sommeren 2006. Eiendommens unike skulpturpark og fantastiske utsikt over Sandefjordsfjorden er vel verdt et besøk.

Hovedbygningen – Unike Midtåsen
Midtåsen kan leies til overnatting, kurs, konferanse eller til et spesielt arrangement.

Ca 2 ganger i måneden i sommersesongen er den flotte bygningen åpen for publikum med guidede omvisninger. Omvisningen tar ca. 1 time. Er man en gruppe kan man bestille omvisning uavhengig av de faste åpningstidene. Bevertning etter avtale. Kontaktperson for avtale og pris er Morten Christensen, mobil +47 917 28 243. 

Skulpturpaviljongen
På Midtåsen ligger en egen paviljong og skulpturpark hvor 16 av kunstneren Knut Steens verker er samlet. Knut Steens skulpturer i samspill med naturens panorama, glass og betong innbyr til en spesiell kunstopplevelse. Paviljongen er åpen alle dager.

Parkeringplass finnes til venstre før porten oppe ved villaen.

 

 

 

Stokke Bygdetun

Vestfolds eldste bygdemuseum
Stokke Bygdetun, etablert i 1978, er Vestfolds eldste bygdemuseum.

Museet er en levende arena for aktiviteter, foredrag og kurs, arrangert av ulike lag og foreninger gjennom hele året. Her tilbys utlån av lokaler til møter, selskap og guidet omvisning for grupper etter avtale.

Museets kontor er åpent hver onsdag fra 10 til 14. Museet holder åpent hver søndag i sommersesongen fra 12 til 16.

Hva skjer på Stokke Bygdetun
Program 2026
17. mai – Hauganhuset holder åpent
24. mai – Hagens dag med Stokke Hageselskap
31. mai – Bagasjeromsalg og bruktmarked
6.–7. juni – Knivtreff med Vestfold Knivlag
14. juni – Bagasjeromsalg og bruktmarked
21. juni – Veterankjøretøydagen med Stokke Historielag
28. juni – Barnas dag
5. juli – Åpent museum
12. juli – Åpent museum
19. juli – Åpent museum
26. juli – Åpent museum
2. eller 9. august – Bagasjeromsalg
16. august – Markens Grøde, lokalmat- og kortreist marked
23. august – Hestens dag med utstilling av hester, ponnyridning m.m.
30. august – Husflidsdagen med marked og utstilling i samarbeid med Stokke Husflidslag
7. september – Friluftsgudstjeneste i Bokemoa og åpent museum
27. september – Barnas skogdag
22. november – Gammeldags julemarked med håndarbeid og håndverk

Kaffe, vafler, rømmegrøt , saft og is fås kjøpt i Bygdetunes åpningstid. På de større arrangementene selges også pølser.
 
Bryggerhuset
Bryggerhuset ble bygget i 1852. Det ble flyttet til Stokke Bygdetun fra Horten og gjenreist i 2002-2004. I kjelleren er det bakerovn, kjøkken og møterom for bygdekvinnelaget. Her selges det bakerovnsbrød på enkelte dager.
Første etasje inneholder møterom og selskapslokale for inntil 30 personer. Priser, utleiekalender og informasjon om booking av Bryggerhuset finner du på hjemmesiden.

Hauganhuset
Hauganhuset er museets hovedbygning. Det ble bygget i 1740 i Arnadal og ble flyttet til tunet i 1978. Her ble det gjenreist på full kjeller og innredett som bygdemuseum. Huset er et såkalt midtgangshus med gjennomgående gang. Første etasje har kjøkken og spisestue på den ene siden, kammers og bestestue på den andre. Disse rommene er innredet og møblert som på en storgård rundt 1900, ispedd museumsgjenstander og malerier fra flere årtier.

Kjelleren inneholder utstillinger med forskjellige håndverk. Den har et lite skomakerrom, et rom med apotekutstyr, et hvalfangst- og skipsfartsrom, en utstilling om Stokkebyens utvikling og en stor samling film- og fotoutstyr.

Loftet har en stor samling gamle bumerker fra Stokke samt Verner Baumans metallarbeider. Det har også utstillinger av utstyr til håndarbeid, matstell og vask av klær. Hele prosessen i produksjon av lintøy vises her. Hatter og gravminner er utstilt i mellomgangen.

Bjerkneshuset
Bjerkneshuset ble bygget på stedet som bolig i 1892. Nå rommer det en gammel skolestue, Barnas Museum med mange dukker og gamle leker samt en landhandel. Her er det en museumsdel og det er også mulig å kjøpe lokalhistorisk litteratur, kort, leker, håndarbeider med mer. I gangen vises litt posthistorie.

Museumslåven
Museumslåven ble bygget på stedet i 1992 etter modell av en 1920-talls låve.
Den inneholder møtesal, kjøkken, toalettanlegg og klimastyrt magasin i første etasje. Magasinet inneholder om lag 300 bilder av Stokkekunstneren Hans Gerhard Sørensen. Møtesalen og kjøkkenet leies ut til selskaper for opptil 60 personer. I andre etasje, med inngang fra låvebrua, er det landbruks- og vintersportsutstilling. Andre etasje rommer også kontor og fagbibliotek.

Smia
Smia er det siste tilskuddet til bygningsmassen på tunet. Bygningen ble bygget på dugnad i 2008 – 2009 og  offisielt åpnet av ordføreren i Stokke, Nils Ingar Aabol sommeren 2010. Husflidslaget arrangerer smikurs og lagets egne medlemmer er aktive brukere. En utstilling av gamle smiredskaper og som viser miljø fra gamle bygdesmier er under etablering. 

Vognskjulet
Vognskjulet ble ferdigstilt høsten 2014. Bygningen som har 2 etasjer innehoder museum med ulike hestekjøretøyer og travmuseum i hovedetasjen. I underetasjen finner vi Husflidsstua innredet for veving og andre husflidsaktiviteter.Deler av underetasjen benyttes som museumslager.
Realisering av bygget ble muliggjort med spillemidler for kulturformål, sponsormidler og private gaver. Det ble nedlagt et betydelig dugnadsarbeid under byggingen. Husflidsstua ble offsielt åpnet av leder i Norges Husflidslag høsten 2014 og museumsetasjen av Stokkes ordfører på Hagedagen 31. mai 2015. 

Ved veien nedenfor Bryggerhuset står en tavle med informasjon om Tusenårsstedet, bygdetunet og Nordskogen kultursti. Midt på tunet er Tusenårstreet plantet, og nærmere veien står Brit Sørensens statue av Signe Kile, som ble brent som heks i 1645.
I skogkanten ved festplassen står en byste av Stokke-dikteren Haral Sverdrup, laget av billedhuggeren Knut Steen.
Under de gamle frukttrærne på Bygdetunet er det plassert benker og bord der du kan nyte kaffe og vafler i Bygdetunets åpningstid om sommeren, eller medbragt matpakke og drikke utenom åpningstid.

Nordskogen kultursti som går gjennom Bokemoa og omkringliggende skogområder gir interessant informasjon om dyreliv, fugleliv, planteliv, geologi og bosetting. Bokemoa er et flott trenings- og turområde. Lysløype, turstier og lekeområder  er flittig brukt gjennom hele året.

Kapeller

Ekeberg Kapell – Leikvollgata 12

Ekeberg gravlund i Sandefjord ble tatt i bruk ca. 1930. Planlegging av kapell og krematorium begynte i 1937, men ble avbrutt av krigen og kom i gang igjen først i 1949. Arnstein Arneberg utarbeidet planer, men det fortelles at de ble funnet å være for dyre. Arneberg skal da ha henvendt seg til Anders Jahre, som tilbød seg å bidra til finansieringen mot at Arnebergs planer ble brukt. Også en rekke andre private aktører bidro. 
Krematoriet ble innviet den 1. juli 1960. Anlegget tilhørte og betjente Sandefjord og Sandar kommuner, som ble slått sammen i 1968. På grunn av Jahre-tilknytningen var «Jahre-grillen» et tidlig folkelig navn på krematoriet. 
Formmessig minner bygget mye om Ullensaker kirke, som også ble tegnet av Arneberg og innviet et par år tidligere, men dimensjonene er noe mindre ved Ekeberg. Etter en ildspåsettelse ved krematoriet i 2000, ble det nødvendig med omfattende restaurering. I denne prosessen fikk også kapellet nytt orgel. Det har 14 stemmer, er bygget av Robert Gustavsson og ble innviet i juni 2002. 

Hovedinngangen til kapellet går gjennom en forgård og så gjennom store glassdører. Inne er det utsyn til en lukket hage med et lite basseng gjennom vinduene i sørveggen. På korets fondvegg er et marmorrelieff av Ragnhild Butenschøn, som også står bak et relieff i lys granitt ved inngangen. Korhvelvingen er malt av Per Krohg og Morten Krohg. Over hovedinngangen er en skulptur av Jesus på korset utført av Nic Schiøll, og smijernsportene på utsiden er laget av Hans Holmen. Kirkeklokkene henger i et eget klokkehus. 

Etterhvert som gravlunden har blitt fylt opp, har byen nå hovedgravlund ved Orelund kapell. Ekeberg gravlund er imidlertid fortsatt i bruk, og på den finner man en rekke forskjellige krigsminnesmerker: britisk, russisk, kanadisk og norsk. Det er også en minnelund for sjøfolk som er kommet bort på havet.

 

Orelund kapell – Sverdstadveien 13

Orelund kapell er gravkapellet på Orelund gravlund. Orelund kapell er tegnet av Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor ved Are Telje og ble innviet i 2000. 

Sandar kirke har i en årrekke hatt gravlund ved Nybo kapell (på motsatt side av jernbanelinjen) etter at kirkegården rundt kirken ble fylt opp. Gravlunden ved Nybo er etterhvert blitt utvidet nordøstover, og i 1999-2000 ble Orelund kapell oppført som erstatning for Nybo. I disse dager betjener gravlunden hele kommunen og ikke bare ett sogn. 

Bygget har en skallmur av fuget tegl, og taket er konstruert av limtre på søyler og buede dragere. Bygget inneholder livssynsnøytralt (eller livssynsfleksibelt) seremonirom. Utenfor dette er det en forhall. Foran kapellets hovedinngang står et klokketårn. 

Seremonirommet er enkelt og stilrent, og det er utsmykket med tekstilkunst av Brynhild Slaatto. Det er galleri bakerst i rommet, og der står et elleve stemmers orgel fra Venheim orgelbyggeri som ble innviet i 2001. 

 

Olavs kapell – Bjerggata 56

Olavs kapell ligger i Bjerggata i Sandefjord. Det er en langkirke i betong fra 1962, og har 70 sitteplasser. 

Kirken ble til ved økonomisk hjelp fra Sandefjord kommune og pengegave fra skipsreder Lars Christensen og hans kone, Ingrid. Christensen bidro også med kapellets utsmykning.

Kapellet har tilknytning til Sandar meninghet.