by: Tønsberg & Færder

Mariakilden – Kjelleolla – Frodakelda – Vannkilde i Tønsberg

I "Codex Tunsbergensis" (byloven fra 1276) heter den "Frodakelda" og dette navn er innhugget i stenmuren bak vannkummen. Før distriktet ble tilkoblet Farrisvannet i 1968, dro mang en tønsbergenser hit for å hente godt kaffevann. Noen gjør det fortsatt.

I forbindelse med planlagt utbygging av jernbanen foretok NSB geologiske prøveboringer i 2003. Resultatet var at kilden "forsvant" og vannkummen var tørrlagt. Det blitt litt av et oppstyr. Tønsbergs ingeniørvesen tok seg av problemet. Og takk og lov – kilden er tilbake. Vannposten fikk også en oppussing.

Prinsesse Kristina

Ved oppgangen til Slottsfjellet i Tønsberg står statuen av prinsesse Kristina Håkonsdatter, datter av kong Håkon Håkonsson. Skulpturen er laget av billedhugger Britt Sørensen og ble avduket i 1974. Den minner om en norsk prinsesse som i 1257 reiste fra Tønsberg til Spania for å gifte seg med en kastiljansk prins. I dag er statuen et historisk stopp på vei opp til Slottsfjellet, der du kan utforske ruinene etter middelalderens kongeborg.

Møt prinsesse Kristina ved Slottsfjellet
Statuen står langs veien opp til Slottsfjellet, nedenfor ruinområdet. Den ble gitt av Tønsbergs Blad i forbindelse med byens 1100-årsjubileum og avduket 31. august 1974. Kunstverket er laget av billedhugger Britt Sørensen og forestiller prinsesse Kristina Håkonsdatter, som levde fra 1234 til 1262. Ta gjerne en stopp ved skulpturen før du fortsetter opp til Slottsfjellet. Her befinner du deg i et område som var sentralt i norsk kongemakt i middelalderen.

Fra Tønsberg til det spanske kongehuset
Prinsesse Kristina var datter av kong Håkon Håkonsson og dronning Margrete Skulesdatter. På 1200-tallet var Tønsberg en viktig norsk kongeby, og kong Håkon arbeidet for å styrke forbindelsene mellom Norge og andre europeiske kongedømmer. I 1257 reiste Kristina fra Norge til Castilla i Spania som del av en politisk allianse mellom de to kongedømmene. Reisen førte henne gjennom Europa til det kastiljanske hoffet. Den 31. mars 1258 giftet hun seg med prins Felipe av Castilla, bror av kong Alfonso X. Ekteskapet knyttet det norske og kastiljanske kongehuset tettere sammen. Kristina døde i Sevilla i 1262, bare 28 år gammel.

Historien lever videre i Spania
Prinsesse Kristinas historie har skapt en varig forbindelse mellom Tønsberg og den spanske byen Covarrubias, der hun tradisjonelt regnes for å være gravlagt. I 1978 ble en kopi av Britt Sørensens statue avduket i Covarrubias. De to skulpturene knytter stedene sammen og minner om forbindelsen mellom Norge og Spania på 1200-tallet. Ifølge tradisjonen ønsket Kristina seg et kapell viet til Olav den hellige i Spania. Et slikt kapell ble innviet i Covarrubias i 2011, mange hundre år etter hennes død. Tønsberg og Covarrubias har i dag et vennskapsbysamarbeid som viderefører denne historiske forbindelsen.

Kombiner besøket med Slottsfjellet
Statuen står ved inngangen til et av Tønsbergs viktigste historiske områder. Fortsetter du oppover, kommer du til ruinene etter Tunsberghus, kongeborgen som ble utviklet under Håkon Håkonsson og senere konger. På toppen står Slottsfjelltårnet, et av Tønsbergs mest kjente landemerker. Herfra er det utsikt over byen, fjorden og det historiske ruinområdet. Vil du lære mer om middelalderbyen og livet i Vestfold gjennom historien, kan du også besøke Slottsfjellsmuseet ved foten av fjellet.

Planlegg besøket
Statuen av prinsesse Kristina står ved oppgangen til Slottsfjellet, i nærheten av Baglergaten 16, 3111 Tønsberg. Skulpturen står utendørs og kan sees hele året. Det er gratis å besøke den, og du trenger ikke billett eller forhåndsbestilling.

Et stopp ved statuen tar bare noen minutter, men sett gjerne av mer tid dersom du vil kombinere besøket med Slottsfjellet og Slottsfjellsmuseet. Veien videre opp mot Slottsfjellet har stigning og varierende underlag. Tilgjengelighet og parkeringsforhold bør kontrolleres dersom du har behov for trinnfri adkomst. Slottsfjelltårnet og Slottsfjellsmuseet har egne åpningstider og eventuelle billettpriser.

Skulptur – Skipsreder Halfdan Wilhelmsen f. 1864 – d. 1923

Skulpturen av skipsreder Halfdan Wilhelmsen står ved Halfdan Wilhelmsens allé i Tønsberg, nær Grinvollparken. Bysten er laget av billedhugger Carl Edvard Paulsen og ble avduket i 1961. Den hedrer en av byens viktige skipsredere, som bidro til å utvikle rederiet Wilh. Wilhelmsen og modernisere norsk sjøfart i overgangen fra seilskip til dampskip.

Et minnesmerke over en skipsreder
Halfdan Wilhelmsen (1864–1923) var en sentral skikkelse i Tønsbergs maritime historie. Bysten av ham står langs alléen som bærer navnet hans, og minner om tiden da sjøfarten var en av byens viktigste næringer. Skulpturen ble utført av billedhugger Carl Edvard Paulsen og avduket i 1961, hundre år etter etableringen av familierederiet Wilh. Wilhelmsen. Ta gjerne en stopp ved skulpturen når du utforsker Tønsberg. Den er et lite, men interessant kulturhistorisk minnesmerke over en virksomhet som fikk betydning langt utenfor Vestfold.

Halfdan Wilhelmsen og overgangen fra seil til damp
Halfdan Wilhelmsen ble født i Tønsberg i 1864. Han var sønn av Morten Wilhelm Wilhelmsen, som grunnla rederiet Wilh. Wilhelmsen i 1861. Etter handelsutdanning og opplæring i flere europeiske havnebyer vendte Halfdan tilbake til familierederiet i 1886. Han ble en viktig drivkraft i overgangen fra seilskip til dampskip. I 1887 var han med på anskaffelsen av dampskipet D/S Talabot. Dette markerte starten på en omfattende modernisering av rederiets flåte. Under Halfdan Wilhelmsens ledelse vokste virksomheten videre, og rederiet ble etter hvert en betydelig aktør innen internasjonal skipsfart. Da han døde i 1923, hadde han satt varige spor etter seg i norsk sjøfartshistorie.

En del av Tønsbergs maritime historie
Tønsberg har lange tradisjoner som sjøfartsby. På 1800-tallet vokste rederivirksomheten, og byens skip seilte til havner over store deler av verden. Vil du lære mer om denne historien, kan du besøke Tønsberg Sjømannsforening og Sjøfartshistorisk Senter i Tollboden. Her formidles byens skipsfart, rederier og hvalfangst gjennom modeller, bilder og historiske gjenstander. Du kan også utforske Gunnarsbøparken, der du finner flere spor etter Wilhelmsen-familiens historie. Parken ligger ved familiens tidligere eiendom og et monument over rederiet Wilh. Wilhelmsen.

Planlegg besøket
Skulpturen står utendørs ved Halfdan Wilhelmsens allé, nær Grinvollparken og Sykehuset i Vestfold i Tønsberg. Den kan betraktes fra det offentlige uteområdet uten billett eller forhåndsbestilling. Det er ingen ordinære åpningstider knyttet til selve skulpturen. Et besøk tar bare noen minutter og kan kombineres med en spasertur i Tønsberg eller flere historiske attraksjoner i sentrum. Nøyaktig kartplassering, parkeringsmuligheter og trinnfri adkomst bør kontrolleres dersom du har spesielle behov.

Skulptur – Skipsreder Wilh. Wilhelmsen f. 1872 – d. 1955

Bysten av skipsreder Wilhelm Wilhelmsen står ved Gunnarsbø i Tønsberg. Skulpturen er laget av billedhugger Carl Edvard Paulsen i 1940 og forestiller etter kunsthistoriske kilder rederigründeren Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910). Monumentet er et minne om en av mennene som bidro til å utvikle Tønsberg til en betydelig sjøfartsby. Her kan du oppleve et lite stykke av byens maritime historie i grønne omgivelser.

Et minnesmerke ved Gunnarsbø
Skulpturen står ved den historiske eiendommen Gunnarsbø, der familien Wilhelmsen tidligere hadde sin bolig. Bysten er utført i bronse og viser skipsrederen i et portrett laget av Tønsberg-billedhuggeren Carl Edvard Paulsen. Kunstverket ble utført i 1940 og er ett av flere minnesmerker Paulsen laget over personer med betydning for norsk sjøfart og Tønsbergs historie. Ta gjerne en stopp ved bysten når du går gjennom Gunnarsbøparken. Her finner du både historiske bygninger, grønne områder og flere spor etter Wilhelmsen-familiens tilknytning til byen.

Skipsrederen som grunnla Wilh. Wilhelmsen
Morten Wilhelm Wilhelmsen ble født i Tønsberg i 1839. Etter handelsutdanning og arbeidserfaring fra flere europeiske land startet han i 1861 en skipsmeglerforretning i hjembyen. I 1865 kjøpte han seilskipet «Mathilde», og virksomheten utviklet seg etter hvert til et betydelig rederi. I 1886 var Wilhelm Wilhelmsen blitt Tønsbergs største skipsreder med elleve seilskip. Han var også engasjert i byens politiske liv og hadde verv som ordfører. Wilhelmsen døde i 1910, men rederiet ble videreført av neste generasjon. Sønnene Halfdan og Wilhelm Wilhelmsen fikk begge viktige roller i virksomheten og bidro til utviklingen av moderne internasjonal skipsfart.

Gunnarsbø og Wilhelmsen-familien
Familien Wilhelmsen fikk stor betydning for Tønsbergs næringsliv og byutvikling. I 1878 lot Wilhelm Wilhelmsen oppføre den herskapelige boligen Gunnarsbø. Eiendommen ble senere overtatt av familien og gitt til Tønsberg kommune i 1929. Bygningen ble brukt som rådhus i flere tiår. I dag er Gunnarsbøparken et offentlig grøntområde, der du kan oppleve både den historiske eiendommen og monumenter som minner om Tønsbergs maritime fortid.

Oppdag mer av Tønsbergs sjøfartshistorie
Vil du lære mer om rederiene og sjøfolkene som preget Tønsberg, kan du besøke Tønsberg Sjømannsforening og Sjøfartshistorisk Senter i Tollboden. Her finner du skipsmodeller, fotografier og historiske gjenstander som forteller om Tønsbergs skipsfart og hvalfangst. Du kan også se bysten av Halfdan Wilhelmsen, som står ved Halfdan Wilhelmsens allé nær Grinvollparken. Den er også laget av Carl Edvard Paulsen og ble avduket i 1961.

Planlegg besøket
Bysten av Wilhelm Wilhelmsen står utendørs ved Gunnarsbø i Tønsberg, i området ved Svend Foyns gate 3. Skulpturen kan sees fra det offentlige parkområdet hele året. Det er gratis adgang, og du trenger ingen billett eller forhåndsbestilling. Et besøk ved bysten tar bare noen minutter og kan enkelt kombineres med en spasertur gjennom Gunnarsbøparken og videre inn i Tønsberg sentrum. Eksakt kartpunkt, nærmeste parkering og trinnfri adkomst til skulpturen bør kontrolleres før besøket dersom du har særskilte behov.

Skulptur av hvalfanger Svend Foyn

Skulpturen av hvalfangstpioneren Svend Foyn står på Svend Foyns plass ved Tønsberg domkirke, midt i Tønsberg sentrum. Monumentet ble laget av billedhugger Anders Svor og avduket i 1915. Her kan du se en av byens historiske minnestøtter og bli kjent med mannen som fikk stor betydning for utviklingen av moderne hvalfangst.

Mannen som forandret hvalfangsten
Svend Foyn (1809–1894) var født i Tønsberg og ble en sentral skikkelse i norsk sjøfarts- og hvalfangsthistorie. Han utviklet og tok i bruk teknologi som revolusjonerte fangsten av store hvaler, blant annet granatharpunen. Virksomheten hans bidro til å utvikle den moderne hvalfangstindustrien og fikk stor økonomisk betydning for Tønsberg og andre sjøfartsbyer. Samtidig førte de nye fangstmetodene til en omfattende utnyttelse av hvalbestandene. Foyn satte også spor etter seg i hjembyen gjennom støtte til boliger, religiøse og sosiale formål.

Et monument reist av byens borgere
Etter Svend Foyns død ble det tatt initiativ til å reise et monument til minne om hvalfangstpioneren. I 1912 ble det opprettet en egen komité som samlet inn penger og utlyste en konkurranse om utformingen. Billedhugger Anders Svor vant konkurransen, og statuen ble høytidelig avduket 6. juni 1915. Den viser Foyn stående med skipskikkert under armen, vendt mot havna og fjorden som var så viktige for livet og virksomheten hans.
Monumentet står fortsatt på plassen foran domkirken og er en del av Tønsbergs maritime kulturhistorie.

Oppdag mer av Tønsbergs sjøfartshistorie
Vil du lære mer om Svend Foyn og hvalfangsten, kan du besøke Slottsfjellsmuseet, som har en egen utstilling om hvalfangstpioneren. Her finner du også Hvalhallen med sju store hvalskjeletter. Du kan også fortsette til Tønsberg Sjøfartshistoriske Senter i Tollboden ved brygga. Museet forteller om byens sjøfarts- og hvalfangsthistorie gjennom skipsmodeller, fotografier, gjenstander og film.

Planlegg besøket
Skulpturen står utendørs på Svend Foyns plass ved Tønsberg domkirke, i Storgaten 53, 3126 Tønsberg. Monumentet kan sees fra det offentlige byrommet hele året, og det er ingen inngangsbillett eller behov for bestilling. Besøket kan enkelt kombineres med en spasertur gjennom Tønsberg sentrum, en tur langs brygga eller et besøk i domkirken når den er åpen.

Torød kirke

Torød kirke er bygget i tre, og har 200 sitteplasser.

Selv om kirketomten er inngjerdet, holdes det ingen begravelser i Torød kirke. Til dette bruker de kirkegården til Nøtterøy kirke, som for øvrig er 700 år eldre enn Torød.

Søndre Slagen kirke

Søndre Slagen kirke er en moderne, men middelalder-inspirert, kirke. Kirken er bygget i mur.

Inne i kirken er det rundt 350 sitteplasser.

Det finnes blant annet galleri og alter inne i kirken. På altertavlen henger det et stort alterteppe, på 4×8 meter, fra 1979.

På utsiden av kirken finnes det en relativt stor kirkegård.

Nøtterøy kirke

Nøtterøy kirke er et vakkert og ærverdig kirkebygg fra tidlig middelaldertid (1100-tallet). Bygget er korsformet – derav Korskirke – bygget i stein med en romantisk stil. Bygget ble opprinnelig innviet som Mariakirke, og er hovedkirken i Nøtterøy prestegjeld. 

Kirken har 600 sitteplasser, og står i midten av et pent gravlundsanlegg. I nærheten finnes et krigsminnemerke til ære for norske krigsveteren, laget av billedhugger Carl E. Paulsen.

Vest for kirken finner man Prestegårdsskogen, med kulturminnet Nøtterøy prestegård fra 1800-tallet.

Altertavlen er fra 1700-tallet, og er malt av Jacob Lindegård.

Teie kirke

Teie kirke er laget av teglsten og tre, og ble innviet i 1977. Arkitekten var Elisabeth Breen Fidjestøl.

Alterteppet (billedvev) er utført av Else Marie Jakobsen, mens krusifikset er laget av Brit Sørensen.

Kirken har flere funksjoner, og brukes til både møter og arrangementer i tillegg til de ukentlige gudstjenestene og søndagsskole.

Kirken har 520 sitteplasser.

Sem kirke

Sem kirke ble først bygget i tre i starten av 1100-tallet. Kirken brant ned i 1682, og ble så bygget opp igjen slik vi ser den i dag, i stein. I 1999 ble det feiret 900-års jubileum av kirken etter at det ble det gjort oppussing. Resultatet av dette er dagens utseende.

Det finnes rundt 300 sitteplasser i Sem kirke.