Andre attraksjoner Arkiver

Nesjarmonumentet

Monumentet ble avduket på Olsok, Olavsdagen, 29.07.2016.

Slaget ved Nesjar blir betraktet som et av de mest avgjørende sjøslag i norsk historie. Det kan ha deltatt opp mot 5000 mann og ca. 75 skip. I slaget seiret Olav Haraldsson (Olav den Hellige) over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein jarl. Det gjorde at han klarte å få herredømme over hele Norge, som første konge siden Harald Hårfagre. Dette la grunnlaget for en strukturert statsmakt i Norge, og innføring av kristendommen.

Nesjarslaget er den første nøyaktig daterte hendelsen i norsk historie. Skriftlige kilder er blant annet "Heimskringla", "Fagerskinna", "Den legendariske Olavs-saga", "Flatøybok" og kvadet "Nesjarvisur" av Sigvat Skald. Dette viktige sjøslaget skjedde etter all sannsynlighet i og utenfor Værvågen, "bak" Mølen i Brunlanes.

Ulabrand

Et flott monument over Ulabrand er reist på det stedet Ulalosene hadde sin utkikkspost.

Ulabrand tjenestegjorde som los i Ula fra ca. 1850 til han omkom under en høststorm i 1881.

På slutten av 1800-tallet måtte losene selv praie skuter som skulle ha los. Lospenger ble utbetalt til den som kom først fram, og som førte skuta trygt i havn. Losene hadde derfor utkikkssteder med vidt utsyn for tidlig å kunne oppdage båter på vei inn Oslofjorden.

Konkurransen losene imellom for å nå fram til båtene var ofte med livet som innsats, og Ulabrand selv var kanskje den tøffeste av alle. Losene berget mang en skute trygt i havn under stormer i Skagerrak.

Ulabrand ble et symbol på godt sjømannskap og den viktige tjenesten losene gjorde for sikkerheten på havet.

Kjærra Fossepark

Kjærra fossepark er fyrtårnet i hjertet av Lågendalen for natur- og kulturbaserte aktiviteter og opplevelser, og er et populært turmål hele året for alle aldersgrupper. Kjærrafossen er kanskje aller mest kjent for sitt gode laksefiske, og de historiske fiskemetodene er godt dokumentert.

I Kjærra Fossepark kan man gå en fin tur, lytte til bruset fra fossen, beundre vakker fuglesang, fiske laks og finne roen. Flere steder i området kan man sette seg ned på benker og ta frem nistepakken sin, eller benytte seg av områdets mange bålplasser og tenne opp til bålkos.

Fisket kan dokumenteres helt tilbake til 1300-tallet. Kjærra var i drift til 1958. Etter det forfalt anlegget gradvis, men etter iherdig innsats fra andelshaverne kunne det nyrestaurerte Kjærra-anlegget åpnes i 1992. Siden den tid har turistene strømmet til området for å oppleve de buldrende fossene med hoppende laks. Fisketiden for laks er i perioden 10.06-26.08. Fiskekort kjøpes online.

Kjærra-amfiet og sommerkonsertene som krydrer kulturopplevelsen ved Lågen. Mange kajakkpadlere besøker også Kjærra.

Opplevelse for hele familien – Laksefiske
Ta med familien på en annerledes og spennende sommeraktivitet. Nede i Kjærra vil du se plassen hvor lakseteina ligger. Dette er en gammel konstruksjon og et kulturhistorisk fiske fra tilbake på 1300 tallet. Her kan dere oppleve en gammel fangstmetode og se laks bli tatt opp av teina. Teina åpnes alle torsdager i juli, og det har ved enkelte anledninger vært flere hundre tilskuere til stede for å se fangsten bli hentet opp fra teina. Fangsten blir solgt på stedet, og inntektene går til vedlikehold av Kjærra-anlegget. I tillegg blir det fanget laks til et stamlaksehus i kommunen, for å sikre en levedyktig laksestamme i framtiden.

Kjærrabrua
Fotgjengerbrua som er bygget over Lågen er 132 meter lang, med et fritt spenn på 91 meter. Konstruksjonen utfordrer det som er mulig for frie spenn i en trekonstruksjon. Brua danner en vakker linje i landskapet – et arkitektonisk mesterverk, en konstruksjon som fremstår som en skulptur i sitt miljø, omkranset som den er av skog, fosser, vassdragsminner og hoppende laks. Hensikten med brua er å utvikle et unikt vassdragsmiljø for allmennheten gjennom å binde begge sidene av elva sammen.

Prosjektet ble påbegynt høsten 2000, og brua ble åpnet av fylkesmann Mona Røkke den 5.juli 2001 i forbindelse med Vestfoldfestspillene.

Tidslinjen
Tidslinjen er et samarbeidsprosjekt mellom Geoparken og stiftelsen Kjærra Fossepark. En geologisk tidslinje langs Myrejordet som skal synliggjøre jordas utvikling de siste 4,5 mrd. år.

Bilder i park
I Kjærra Fossepark kan man på fem ulike plasser i område se fem flotte fotografier med vintermotiv fra Kjærra. Bildene er plassert slik at når en ser bildene så er motivet det samme som landskapet bak bildene. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Kjell Harangen som har tatt bildene, Steni og stiftelsen Kjærra Fossepark.

Skulpturer i parken
I Kjærra Fossepark finner du flere skulpturer laget av kunstneren Trond Fredriksen. Disse alene er vel verdt et besøk. Skulpturene er laget av grov steingodsleire, men han bruker også porselensleire.

Anagamaovnen
Attraksjonen blir ferdigstilt i løpet av høsten 2017. Kunstverket har nytteverdi som en skulptur og en keramisk ovn som vil bli et naturlig samlingspunkt for keramikere og kunsthåndtverkere fra hele landet. En anagamaovn betyr huleovn på japansk, og inne i denne ovnen er det plass til ca. 500 figurer, avhengig av størrelsen på figurene. Ved brenning i ovnen er det mulighet for å arrangere workshops med skoleelever i grunnskolen, videregående og keramikkstudenter. Lågendalskjeramikerene tar sikte på å avholde 2-4 brenninger årlig. Selve brenningen vil vare inntil en uke.
Ovnen er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Kjærra Fossepark, billedhugger Trond Fredriksen, keramiker Ole Krongaard og høyskolen i Telemark.

I Kjærra Fossepark finnes det også tilgjengelige toaletter og vannkran for besøkende. Ønsker du litt mer spenning, fart og høyder? Kombiner gjerne et besøk på Høyt og Lavt Aktivitetspark med en avkoblende rusletur i Kjærra. Dette er en perfekt rute for en meningsfullt, spennende og fin dag for fiskeren, fotografen, den aktive familien eller gjengen!

Midgard vikingsenter

Midgard vikingsenter har stadig nye spennende utstillinger, som illustrerer ulike aspekter ved vikingtidshistorien. Lekeplass der både barn og voksne kan prøve seg på ulike vikingtidsaktiviteter, som bueskyting og kubbespill.

Borrehaugene
Senteret ligger ved de vakre Borrehaugene, som er blant Norges viktigste nasjonale kulturminner, og det historiske stedet inntar en sentral rolle i vikingtidens Europa. Gravfeltet har vært aktivt mellom år 600 og 900 e.kr. Ifølge Snorre Sturlason ligger den mytiske Ynglingeætten begravet her.

Områdets frodige natur og historiske sus gjør det til et yndet rekreasjonsområde for lokalbefolkningen, og et verdig reisemål for alle som er interessert i historie. Midgards guider tar deg med på en vandring i parken, og forteller deg om haugenes historie og hemmeligheter.

Gildehallen
I 2013 ble Gildehallen åpnet på Midgard. Hallen er en storslått rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler.

Store deler av bygget er behandlet for hånd med tidsriktige redskaper, og vakre treskjæringer vitner om at vikingtidens utsøkte treskjæringskunst fortsatt er i live.

Bygget i seg selv er verdt et besøk, men med våre kyndige guider får du høre alle de spennende detaljene om bygget, og også om treskjæringene på stolpene, som hver forteller sin historie.

Her har du også en unik mulighet til å oppleve vikingtiden komme til live igjen, i form av et storstilt gilde. Vi serverer tidsriktig mat basert på kortreiste, økologiske råvarer som også var tilgjengelig i vikingtiden. Du får høre historiene om maten og råvarene, om Gildehallen og Borre, og vi kan også få i stand formidling skreddersydd til den enkelte gruppe.

Midgard legger vekt på deltakende formidling, og i Gildehallen blir det arrangert aktivitetsdager der man kan oppleve ulike aspekter ved forhistorien. Senteret tilbyr også aktiviteter for grupper på bestilling, slik som håndverk, matlaging, bueskyting, m.m.

Midgard vikingfestival arrangeres annethvert år, første helga i juli!
Kafé med nydelig utsikt over Borrehaugene, og et auditorium for foredrag, konferanser, m.m.

For mer informasjon, besøk Midgard vikingsenter sin nettside.

Åpningstid torsdager 11-19 ved arrangementer. Se Midgard vikingsenter sine åpningstider.

Kaupang Vikingbyen

Om Kaupang byen
Kaupang ble grunnlagt ca. år 800. Beliggenheten var vesentlig da byen ble anlagt som et knutepunkt for handel og produksjon. Her var det livlig aktivitet og folk fra mange land. På Kaupang i dag er det bygget et vikinghus slik som en mener husene i byen var. Her kan man også se en modell av en del av byen og bli kjent med hvordan byen lå i landskapet.

Forskningen
Mange har gravd og forsket på Kaupang helt fra 1800-tallet og frem til nå. Mesteparten av byen er fortsatt ikke utgravd. I utstillingene får man et innblikk i hvordan arkeologene jobbet, hva de fant og hva vi vet om Kaupangs historie i dag.

Kaupangprosjektet er vertskap på Kaupang, og tilbyr omvisning og guidede turer hver dag det er åpent. Ta del i historien om vikingenes liv og død i byen. Opplev håndverk, kunnskap, religion og matkultur. Se og hør om handel, handelruter og handelsvarer fra fjern og nær.

Aktiviteter i høysesongen
Hver onsdag – familiedag med vikingmat
Barna kan delta på arkeologisk utgraving, bueskyting, spill, quizløype og leker.
Midt på dagen får man kjøpt lunsj – nylaget og smakfull vikingsuppe.

Hver torsdag – Vandring på Nordre Kaupang
Torsdagene 18. og 25. juli, og 1. og 8. august blir det vandring og fortelling, begravelser og arkeologi. Hvem kan ha blitt begravet der og hvordan foregikk det? Turen starter kl. 13 og varer ca. 1 time.

Dukketeaterforestillingen Kjærlighet og Rampestreker
spilles torsdagene 4. og 11. juli kl. 13. Forestillingen er produsert og spilles av Teater Fabel, Inger Merethe Johnsen. Forestillingen passe

Fasanatur!
Kulturløype for barn, unge og voksne. Ta med smarttelefonen! Løypa er lett tilgjengelig, har spørsmål og svar, og er tilrettelagt for alle aldre. Løypa er gratis, kan oppleves når som helst og starter på parkeringsplassen på Kaupang. Sjekk ut fasanatur.
Det finnes en enklere utgave for barn, der en ikke trenger smarttelefon.

For grupper
Formidling og aktiviteter tilrettelegges og tilpasses grupper etter behov. Kaupang vikingbyen kan ta imot opptil 100 personer. Her kan du få vikingmat, laget på over åpen ild, slik vikingen gjorde. Vikingespill alle kan delta i, håndverk og praktiske utgravinger for barn. Prøv å skyte med datidens pil og bue, eller delta i vikingkonkurranser.

På sykkel i vikingland
Sykkelbrosjyre som viser vei og beskrivelse av 10 fine kulturarvs-steder i Skiringssal. Les mer om sykkel i vikingland her.

Tollbodplassen

2006 – Det stod skrevet om Tollbodplassen i Tønsbergs Blad ved journalist Morten Børsum.

Forskjønnes for to mill.

TØNSBERG: Plassen nederst i Møllegaten, i hovedsak området mellom Tollboden og Havnekontoret, skal oppgraderes for to millioner kroner. Hensikten er å forskjønne området, og pengene tas fra havnevesenets kasse.
– Dette skal være en plett der folk kan sette seg ned og se på båter, mennesker og omgivelser uten å drikke øl, sier havnefogd Per Svennar.
– En friplass ved sjøen, sier prosjektleder Jarle Krokeide, teamleder plan i Tønsberg kommune. Oppgraderingen av "Tollbodplassen", som er det foreløpige navnet Svennar bruker, er et samarbeidsprosjekt mellom havnevesenet og bydrift, der havnevesenet tar regningen og bydrift står for prosjekteringen. Tønsberg Sjømannsforening, som eier Tollboden, er også en samarbeidspartner i prosjektet. Det fysiske arbeidet begynner så smått til uken, og når fellesferien er over vil området ble sperret av slik at arbeidet kan gå for fullt. Alt skal være ferdig til 15. november 2006.

Bilfritt

I dag er det flere parkeringsplasser i området, både foran Havnekontoret og foran Tollboden, men disse skal bort. Området skal nemlig bli bilfritt. Men motorsyklistene vil fortsatt få slippe igjennom her, for de skal fortsatt få komme til brygga og stille opp syklene sine.
Brygga, ja; betongbrygga nedenfor "Tollbodplassen" inngår ikke i prosjektet, den vil forbli slik den er i dag.
"Tollbodplassen" vil bli brulagt med lys brustein, og for å unngå monotoni vil brusteinen bli brutt opp av mørke granittflater i bølgemønster. Sitteplassene vil bestå av trebenker festet til solide steinblokker. Belysning bli også et viktig element, og Tollbodens sjøside vil bli belyst av lamper nedfelt i bakken. Og som en forlengelse av fortauet på sørsiden av Møllegaten og ned til brygga vil det bli anlagt en rullestolvennlig gangvei av granitt.
Det var til denne plassen havnefogden ønsket å flytte skulpturen "Førstereisgutten" som står ved Kanalbroen. Men det fikk han ikke lov til. I stedet vil signalmasten på Lindahlplan bli flyttet hit. I den vil det også bli belysning.

Skal skape trivsel

– Det er hyggelig at det skjer noe i byen igjen, sier Krokeide.
– Det er utrolig viktig for trivselen i byen at området rustes opp til høy estetisk karakter, sier driftsleder Øyvind Berg i bydrift.
– Dette blir en ny park ved brygga. Det er det første parkanlegget i Tønsberg siden oppgraderingen av Torvet i 1996, sier utførende entreprenør Einar Samnøy fra firma Norsk Utemiljø. Det var han som hadde den entreprisen også, og han hadde også oppdraget med å ruste opp hovedstadens paradegate Karl Johan i forbindelse med riksjubileet 1905-2005. Planen for "Tollbodplassen" er laget av landskapsarkitektene Lene Stenersen og Anne B. Bjerga i Rambøll Norge AS. Stenersen har tidligere tegnet Tønsberg Gjestehavn, opplyser Svennar.
Andre betegnelser på stedet som nå skal oppgraderes har vært "sjøfartstorg" og "havnetorg". Selv skulle Svennar gjerne kalt stedet for Sjøfartsplassen. Men det navnet er det en annen plass i byen som har; plassen mellom Prestegaten og Conradis gate, på oppsiden av Nedre Langgate.

Oseberghaugen

Arkeologiske utgravninger i 1904 avslørte historiens største og rikeste kunsthåndverksfunn fra vikingtiden. Det 21,5 m lange Osebergskipet viste seg å være en graven til en høytstående kvinne, kanskje en dronning, datert helt tilbake til 834 e.Kr. Skipet var fullastet av gaver til ferden over til dødsriket, bl.a. osebergvognen, fem vakkert utskårne dyrehodestolper, fire sleder, senger, kister og vevstoler. I haugens gravkammer og plyndringslag ble det funnet skjelettrester etter to kvinner.

Gravhaugen, 40 m i diameter, ble restaurert i 1947.

Lenge antok man at dette var graven til dronning Åsa, bestemor til Harald Hårfagre. Derav navnet Oseberg. Forskere på Kulturhistorisk museum foretok en vurdering av bevaringsforholdene til skjelettene. Haugen ble åpnet igjen høsten 2007 og skjelettene er sikret og DNA-analysert. Den eldste ble meget gammel for den tiden, nærmere 80 år. Den andre kvinnen er noe yngre. Begge hørte til "overklassen", men ingen av dem kan ha vært dronning Åsa som man tidligere har spekulert på. Nye vitenskaplige undersøkelser i 1992 daterer gravleggingen til 834 og peker på dronning Alvhild, som var gift med kong Gudrød før Åsa.

Det finnes en kultursti langs Vellebekken til graven.

Kopi av Osebergskipets vakkert utskårne baug finnes på Slottsfjellmuseet. Det originale skipet med dets innhold står utstilt på Vikingtidsmuseet i Oslo.

Slottsfjelltårnet

Slottsfjelltårnet er 17 meter høyt og har en fantastisk utsikt fra toppen. Inne i tårnet finnes korset fra Mariakirken, teglstein funnet ved ruinene og en utstilling. Cato Engers bronsemodell av gamle Tønsberg Castrum Tunsbergis står utenfor tårnet.

Tårnet har tre kongesignaturer: 1906 – Kong Håkon VII under kroningsferden, 1958 – Kong Olav V under signingsferden og 1992 – Kong Harald V under åpningen av Tønsberg og Nøtterøy bibliotek.

Slottsfjellet
Slottsfjellsområdet er det største og mest populære frilufts- og rekreasjonsområdet i Tønsberg sentrum, og har en lang og spennende historie. Slottsfjellet har i dag den største ruinparken i Norden – ruiner etter Tunsberghus festning, Norges største på 1300-tallet bygget av kong Håkon Håkonsson. Denne festningen ble ødelagt i 1503.

I middelalderen var Slottsfjellet en kongeborg og et viktig maktsentrum i Norge. Den var også Nordens største middelalderborg på 1300-tallet. Rundt fjellet slynget det seg en høy ringmur med vakttårn og kasteller, og på berget lå Sankt Mikaelskirken, kongshallen Breidastova og det opprinnelige hovedtårnet – som trolig var enda større og flottere enn dagens tårn.

Den kraftige fjellknausen var som skapt for et borganlegg i de utrygge tider da gamle Tunsberg – Norges viktigste flåtehavn i øst – vokste frem, og maktkampene mellom Norges mange konger herjet landet. Mye spennende Norgeshistorie ble skrevet på Slottsfjellet, eller Mikkelsberg, som det en gang het. Her har kjente norske middelalderkonger og -prinsesser giftet seg, og maktkamper mellom baglerne og birkebeinerne utspilt seg.