Larvik kirke

Byggverket er i pusset teglstein, har 450 sitteplasser og er kjent for sine malerier og rike inventar.

Opprinnelig har både skip og kor i kirken hatt tregulv, men arkitekt Christian Henrik Grosch sørget for å endre både kirkens eksteriør og interiør midt på 1800-tallet. Utvendige støttepilarer ble bygget for å forsterke murene, takkonstruksjonene ble fornyet og kirken fikk prekestol. 

Døpefonten i marmor og prekestolen av tre kan spesielt nevnes av inventar.

Maleriet La de små barn komme til meg, med en beregnet verdi på 20 millioner kroner, ble gitt i gave av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve til Larvik kirke rundt 1680.

Kirken ble restaurert så sent som i 1988.

 

Langestrand kirke

Langestrand kirke er laget av tre og i en empirestil. Den ligger sentralt i det som engang var industriområdet til Fritzøe jernverk, og formeren på Fritzøe laget da også døpefonten fra 1707 i støpejern.

Døpefonten fra denne kirken står i nåværende Langestrand kirke, som sto ferdig i 1818.

Langestrand kirke er kommunens eneste åttekantede kirke. Den er enkelt utrustet, men har et varmt interiør. Christian Krohgs kopi av det berømte da Vinci-maleriet "Nattverden" henger i kirken.

Kirken har 220 sitteplasser.

Styrvoll kirke

I Styrvoll kirke finnes det 100 sitteplasser.

I 1975 hadde kirken 800-års jubileum. Kirken ble i den anledning restaurert.

Alteret i kirken er av stein, og man antar at det er fra gammel tid.

Kirken er på utsiden omgitt av en kirkegård.

Nanset kirke

Kirken sto ferdig og ble vigslet av biskop Dagfinn Hauge 31.mars 1974. Den er bygget i teglsten og har 550 sitteplasser.

Kirken har et alterteppe fra 1984 av tekstilkunstneren Else Marie Jakobsen, med tema fra de tre kirkehøytider. Materialene er blandet, bildeformen uregelmessig og tilpasset motivene, mens fargene er glødende og nyanserike.

Nanset kirke fikk i løpet av år 2000 renovert kirkeskipet med bl.a nytt gulv i larvikitt og spansk skifer.

Kirken var i sin tid den første arbeidskirken i Larvik.

Svarstad kirke

Svarstad kirke ble innviet i 1657, og har blitt ombygget flere ganger siden da.

I 1950-årene ble kirken restaurert, hvor blant annet prekestolen ble flyttet.

Inne i kirken finnes det omkring 220 sitteplasser.

Kirken har kirkegård på utsiden.

Tanum kirke

Både døpefonten fra 1250 og klokkerstolen i renessansestil fra 1590 er eksempler på Tanums tradisjoner. På kirkens sørvegg henger altertavlen fra 1685 etter at kirken i 1890-årene fikk en altertavle malt av kunstneren Eilif Petersen.

Over døpefonten finner vi en kopi av Lucas Cranachs berømte maleri "La de små barn komme til meg". Orginalen henger i Larvik kirke. Tretårnet stammer fra 1850.

Like før frigjøringen i 1945 ble to overlevende flysoldater som hoppet fra et amerikansk bombefly gjemt i tårnet inntil soldatene kom seg trygt over til Sverige.

Kirken har 216 sitteplasser.

Tjølling kirke

Tidlig på 1100-tallet reiste Sigurd Jorsalfar en kirke på dette stedet, som trolig var en hedensk helligdom før kristendommen kom til Norge.

Kirken nevnes som en romersk basilika med et stort tårn på midten. Etter en brann i 1360 og et kraftig jordskjelv i 1755, ble gjenreisningen i 1760 ensbetydende med omfattende endringer.

Restaureringen i 1860 ga Tjølling kirke preget den fortsatt har i dag. Kirken har en særlig vakker altertavle med søyler fra 1630-årene, og altermaleri fra 1760-årene.

De ulike stilepoker gjenspeiles i interiøret der renessanse-talerstolen fra 1589 står i en særstilling. Tjølling kirke har også særtrekk utvendig, blant annet et solur fra 1696.

Kapeller

Ekeberg Kapell – Leikvollgata 12

Ekeberg gravlund i Sandefjord ble tatt i bruk ca. 1930. Planlegging av kapell og krematorium begynte i 1937, men ble avbrutt av krigen og kom i gang igjen først i 1949. Arnstein Arneberg utarbeidet planer, men det fortelles at de ble funnet å være for dyre. Arneberg skal da ha henvendt seg til Anders Jahre, som tilbød seg å bidra til finansieringen mot at Arnebergs planer ble brukt. Også en rekke andre private aktører bidro. 
Krematoriet ble innviet den 1. juli 1960. Anlegget tilhørte og betjente Sandefjord og Sandar kommuner, som ble slått sammen i 1968. På grunn av Jahre-tilknytningen var «Jahre-grillen» et tidlig folkelig navn på krematoriet. 
Formmessig minner bygget mye om Ullensaker kirke, som også ble tegnet av Arneberg og innviet et par år tidligere, men dimensjonene er noe mindre ved Ekeberg. Etter en ildspåsettelse ved krematoriet i 2000, ble det nødvendig med omfattende restaurering. I denne prosessen fikk også kapellet nytt orgel. Det har 14 stemmer, er bygget av Robert Gustavsson og ble innviet i juni 2002. 

Hovedinngangen til kapellet går gjennom en forgård og så gjennom store glassdører. Inne er det utsyn til en lukket hage med et lite basseng gjennom vinduene i sørveggen. På korets fondvegg er et marmorrelieff av Ragnhild Butenschøn, som også står bak et relieff i lys granitt ved inngangen. Korhvelvingen er malt av Per Krohg og Morten Krohg. Over hovedinngangen er en skulptur av Jesus på korset utført av Nic Schiøll, og smijernsportene på utsiden er laget av Hans Holmen. Kirkeklokkene henger i et eget klokkehus. 

Etterhvert som gravlunden har blitt fylt opp, har byen nå hovedgravlund ved Orelund kapell. Ekeberg gravlund er imidlertid fortsatt i bruk, og på den finner man en rekke forskjellige krigsminnesmerker: britisk, russisk, kanadisk og norsk. Det er også en minnelund for sjøfolk som er kommet bort på havet.

 

Orelund kapell – Sverdstadveien 13

Orelund kapell er gravkapellet på Orelund gravlund. Orelund kapell er tegnet av Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor ved Are Telje og ble innviet i 2000. 

Sandar kirke har i en årrekke hatt gravlund ved Nybo kapell (på motsatt side av jernbanelinjen) etter at kirkegården rundt kirken ble fylt opp. Gravlunden ved Nybo er etterhvert blitt utvidet nordøstover, og i 1999-2000 ble Orelund kapell oppført som erstatning for Nybo. I disse dager betjener gravlunden hele kommunen og ikke bare ett sogn. 

Bygget har en skallmur av fuget tegl, og taket er konstruert av limtre på søyler og buede dragere. Bygget inneholder livssynsnøytralt (eller livssynsfleksibelt) seremonirom. Utenfor dette er det en forhall. Foran kapellets hovedinngang står et klokketårn. 

Seremonirommet er enkelt og stilrent, og det er utsmykket med tekstilkunst av Brynhild Slaatto. Det er galleri bakerst i rommet, og der står et elleve stemmers orgel fra Venheim orgelbyggeri som ble innviet i 2001. 

 

Olavs kapell – Bjerggata 56

Olavs kapell ligger i Bjerggata i Sandefjord. Det er en langkirke i betong fra 1962, og har 70 sitteplasser. 

Kirken ble til ved økonomisk hjelp fra Sandefjord kommune og pengegave fra skipsreder Lars Christensen og hans kone, Ingrid. Christensen bidro også med kapellets utsmykning.

Kapellet har tilknytning til Sandar meninghet. 

St. Johannes Døperens katolske kirke

St. Johannes Døperens katolske kirke er tegnet av arkitekt Haldor Larsen Børve. Den var tidligere byens metodistkirke i 90 år, men ble så katolsk i 2008. Kirken mottok i 2013 Foreningen Gamle Sandefjords bevaringspris for restaureringen av den flotte jugendbygningen.

Kirken er kun åpen i forbindelse med kirkelige handlinger og andre annonserte arrangementer. 

Både kirkens interiør og eksteriør er vernet.

Kirken har mellom 140 og 150 sitteplasser. Underetasjen inneholder i tillegg en menighetssal.

Olavskirken ruiner

Olavskirken ble bygget på slutten av 1100-tallet, og er en kopi av verdens viktigste kirke; Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Den har også paralleller til Olavs grav i Trondheim. Ruinene vitner om en arkitektur og middelaldertenkning i Norge med viktige åndelige og politiske strømninger, i en tid hvor både korstogene og pilgrimsferdene preget Europa. Rundkirken i Tønsberg var den største i Norden, og må ha vært en viktig attraksjon med stor kulturell og åndelig betydning, spesielt siden det finnes få tilsvarende kirker i Sverige, Danmark og ellers i Europa fra denne tiden.

Rundkirkene fungerte også som fyrste-, grav- og dåpskirke. I Olavskirken ble blant annet baglerkongen Erling Steinvegg begravet i 1207.

Rundkirken tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg. Den er nevnt første gang i 1206, og ble ødelagt i brann, sannsynligvis under den store bybrannen i 1536.

Rundhuset, som er hoveddelen av de tre runddelene, var på 23 meter i indre diameter. Ruinene av kirken kan ses i utgravingene som er gjort av Olavsklosteret.

Kirkeruinen ligger sentralt i bybildet, tvers overfor Tønsberg Bibliotek.