Thor Heyerdahl monument

​​​​Han gjennomførte tre store ekspedisjoner: Kon-Tiki-ekspedisjonen, Ra-ekspedisjonene og Tigris-ekspedisjonen.

Kon-Tiki-ekspedisjonen (1947) – Thor Heyerdahl forsøkte å bevise sin teori om at Polynesia kunne være befolket fra Sør-Amerika og ikke Asia. Han pekte på plantelivet, vindene og havstrømmene som gode argumenter, og mente lokal muntlig tradisjon antydet det samme.

Ra-ekspedisjonene (1969 og 1970) – Heyerdahl prøvde å knytte de søramerikanske indianerne sammen med de gamle sivilisasjonene i Afrika og Midtøsten.

Tigrisekspedisjonen (1977) – Heyerdahl ville gjerne prøve ut sine teorier om kontakter over havet mellom forhistoriske sivilisasjoner. Målet med reisen rundt i Persiabukta og Indiahavet var å vise at Mesopotamia og Egypt kunne ha hatt handelsforbindelser over havet for flere tusen år siden.

Thor Heyerdahl ble utnevnt til æresborger av Larvik by i 1971, og til hans 75-års dag i 1989 ble det avduket et monument laget i larvikitt.

Monumentet står på Tollerodden.

Backer søstrene

Monumentet finner du i parkanlegget ved havnen i Holmestrand sentrum, utenfor Holmestrand bibliotek.

Backer søstrene, Harriet og Agathe, var døtre av konsul, skipsreder og forretningsmannen Nils Backer (1815 – 1877) og Sofie Smith Petersen (1819 – 1882).

Harriet Backer ble født 21. januar 1845 i Holmestrand og døde 25. mars 1932 i Oslo. Hun var en av våre fremste malere i sin generasjon. Harriet hadde en malerskole hvor hun utdannet nye kunstnere, og hun ble selv anerkjent som en stor kunstner i Norge fra 1880-tallet.
Harriet har fått plass i det nye nasjonale kunstmuseet, og blir sett på som en av de viktigste kunstnerne fra sin samtid. Hun er mest kjent for «blått interiør», som viser sollysets spill i interiøret.

Agathe Backer Grøndahl ble født 1847 i Holmestrand og døde 1907 i Kristiania. Agathe var pianist av verdensformat og Norges første kvinnelige komponist av betydning, og hadde en sentral rolle i Norges musikkliv hvor hun var spesielt kjent for sine romanser. Agathe var også personlig venn av Edvard Grieg – og opptrådte tre ganger som solist med Grieg selv som dirigent.

Gründer «Walk of Fame»

For å vise takknemmelighet til gründerne i Sandefjord, en heder for at de har gjort Sandefjord til byen den er i dag, så har de fått sin egen gründer-stjerne på fortauet i byen. Gründeriets kunstner, Knut Allan Sand, har designet stjernene som har blitt støpt i bronse, slik at stjernene ikke forsvinner. Stjernene vil fortsette å være synlig gjennom flere generasjoner i bybildet.

Gründer "Walk of fame" 2025

Sandefjords gründerstjerne Anders Børresen Hasle
1868

Som gründer av Sandefjord Skofabrikk bygget Anders Børresen Hasle opp en av Norges største skofabrikker og skapte hundrevis av arbeidsplasser – med en stor andel kvinner blant de ansatte. Samtidig engasjerte han seg sterkt i politikk, avholdsbevegelsen og lokalsamfunnet.

Du kan lese mer om Anders Børresen Hasle her

Sandefjords gründerstjerne Odd Andersen
1933

Odd Andersen er et kjent og kjært navn i Sandefjord. Fra en barndom fylt med idrett og innsatsvilje, til et langt liv som gründer, arbeidsgiver og samfunnsbygger, viste Odd en sjelden evne til å skape både resultater og tillit. Han var dyktig til å løfte menneskene rundt seg og bruke sine ressurser til å skape ringvirkninger for andre.

Du kan lese mer om Odd Andersen her

Sandefjords gründerstjerne Gunnar Bjønness
1956

Gunnar Bjønness har vært en drivkraft bak Sandefjords utvikling som teknologiby. Som medgründer av selskaper som Santech, Itegra, Multicase og mpx.no har han skapt hundrevis av arbeidsplasser og bygget et sterkt IT-miljø – samtidig som han spilte en nøkkelrolle i utviklingen av Sandefjord Fotball og byggingen av stadionanlegget.

Du kan lese mer om Gunnar Bjønness her

Sandefjords gründerstjerne Helge Krossøy
1968

Som gründer av IT-bedrifter har Helge Krossøy sammen med dyktige partnere skapt over 150 kunnskapsarbeidsplasser og bidratt til å bygge opp et sterkt teknologimiljø i Sandefjord gjennom selskaper vi i dag kjenner som CoreTrek og Gurusoft. Han har samtidig klart å kombinere næringsutvikling med betydelig frivillig innsats innenfor idretten – drivkraft bak dugnadsmodellen i Sandar IL, bygging av Sandarhallen og etablering av Sandefjord Fotball Kvinner.

Du kan lese mer om Helge Krossøy her

Grûnder "Walk of fame" 2024

Sandefjords gründerstjerne Thorbjørn Hansen
1942

Thorbjørn Hansen, murmester, entreprenør og eiendomsutvikler, har gjennom visjonær styring og fokus på kvalitet, utviklet sine selskaper over flere tiår. Det som startet med farens murerfirma, utviklet han til å bli en av regionens mest innflytelsesrike entreprenørbedrifter. Størst fotavtrykk satt han gjennom Hotvedtmoen Eiendomsselskap, senere Hjertnes Eiendom, som har fått et solid omdømme.

Du kan lese mer om Thorbjørn Hansen her

Sandefjords gründerstjerne Hans Freddy Henriksen
1945

Hans Freddy Henriksen har høstet suksess som gründer og næringslivsleder i matvareindustrien. Han har ledet Skjeggerød slakteri til betydelig vekst, og står bak det vellykkede selskapet Matbørsen. Gjennom sitt lederskap har han sørget for å inkludere et mangfold av mennesker, og han har bidratt med midler til ulike prosjekter i lokalmiljøet i Sandefjord. Med dette viser han både omsorg for sine medmennesker og et sterkt samfunnsengasjement.

Du kan lese mer om Hans Freddy Henriksen her

Sandefjords gründerstjerne Heidi Marie Pettersen
1958

Da Heidi Marie Petersen ble hedret av magasinet Kapital i 2008 som en av Norges 100 mektigste kvinner, hadde hun imponert med sitt ledertalent i en mannsdominert bransje. Med stort mot og risikovilje satset hun alt på oppkjøp av Kværners ingeniørkontor i Sandefjord. Siden har hun høstet stor suksess med sin evne til å bygge gode team og å navigere i et ustabilt marked. Som ekte Sandefjording brenner hun for byen, og er opptatt av å støtte opp om kulturlivet og styrke det lokale næringslivet.

Du kan lese mer om Heidi Marie Pettersen her.

Sandefjords gründerstjerne Yngvar Hasås
1956

Yngvar Hasås er et kjent navn i næringslivet i Sandefjord. Fra hans tidlige dager ved familiens sagbruk på Hasås i Kodal, til dagens moderne høvleri, har Yngvars engasjement for kontinuerlig utvikling og innovasjon gitt gode resultater. Hans motto «et år med stillstand er et år med tilbakegang» har ikke bare formet hans forretningsstrategi, men også hele bedriftens kultur og vekst.

Du kan lese mer om Yngvar Hasås her.
​​​

Gründer "Walk of fame" 2023

Sandefjords gründerstjerne Øystein Seim
1974

Øystein Seim er stolt Sandefjordspatriot som har grunnlagt flere entreprenørselskaper som Seim Maskin, Seim Asfalt og Seim Gjerde. Han bærer et stort hjerte for sine medmennesker og har aktivt engasjert seg i å skape arbeidslyst for mange. Han har i tilegg vært en viktig pådriver i opprettelsen av Mulighetshuset, i samarbeid med NAV Sandefjord og Sandefjord kommune

En vinterdag i 1974, den 11. januar, ble Øystein Seim født som den yngste av tre søsken. Han vokste opp på en bondegård på Store Bergan i Sandefjord, der han tidlig lærte verdien av hardt arbeid. Hans far, Kåre, var en ambisiøs forretningsmann og bonde, mens hans mor, Astrid, var generøs og hadde et hjerte av gull. Øystein har tatt med seg både sjenerøsiteten og forretningsinstinktet fra barndomshjemmet inn i sin egen gründerreise.
I klasserommet var Øystein kjent som klovnen, gledessprederen og urokråka bakerst i klassen. Skolebøker og lekser var ikke blant hans favorittaktiviteter, men han hadde en ustoppelig arbeidslyst og et sprudlende humør. Allerede som 10-åring begynte han å kjøpe og selge varer, og da han knapt hadde fylt 16 år, etablerte han sitt eget enkeltmannsforetak. Skolen måtte vike den siste uken før jul, for da solgte han juletrær. To år senere hadde han hele åtte utsalgssteder!

Du kan lese mer om Øystein Seim her

Sandefjords gründerstjerne Øivind Allum
1947

Øivind Allum har etablert flere ingeniørselskaper i Sandefjord, inkludert Allum Engineering, Allum Marine og Allum Industier. Han har også vært medvirkende til etableringen av flere andre industriselskaper i byen. Han har også vært en av initiativtakerne til Sandefjord Fotball og Sandefjord Golf, og har med dette bidratt til både idretts- og næringslivssamfunnet i byen.

Øivind, født Larsen den 14. februar 1947, har en imponerende gründerhistorie. Gjennom sin kreative og samlende personlighet har han spilt en sentral rolle i etableringen og utviklingen av ingeniørselskaper som har sikret at kompetansen innen shipping og verftsindustri i Sandefjord har blitt bevart, videreutviklet og forankret i byen.
I dag er ingeniørklyngen i Sandefjord blant de sterkeste i landet, og betraktes som et knutepunkt for høykompetanse-arbeidsplasser.

Du kan lese mer om Øivind Allum her

Sandefjords gründerstjerne Dorothea von der Lippe Christensen
1847

Dorothea von der Lippe Christensen var pionér og aktivist for praktiske reformer, for undervisning og kvinners rettigheter. Hun opprettet Norges første skolekjøkken ved Sandefjord Folkeskole gjennom en vellykket pengeinnsamling. I tillegg til å være forfatter, etablerte hun et folkebibliotek, vevstue, husflidstue, skomakerkurs og en samtaleforening i Sandefjord

Husstellærer og kokebokforfatter Dorothea von der Lippe Christensen ble født den 19. desember 1847 på Veøy i Molde. Hennes far, Christian Frost, var en prest dypt forankret i opplysningstidens idealer og rasjonalistisk tenkning. Med en brennende lidenskap for skole og folkeopplysning tilbrakte Dorothea mye tid i farens bibliotek.
Dorothea var en kvinne som gjorde en forskjell gjennom praktiske reformer, og utmerket seg tidlig som en kunnskapsrik og hjertevarm personlighet. Hennes far har uten tvil vært en stor inspirasjonskilde i hennes kamp for praktiske reformer og ønske om å spre kunnskap til folket.
I en alder av bare fire år opplevde Dorothea det hjerteskjærende tapet av sin mor. Noen år senere, da hun bare var 15 år gammel, opplevde hun dessverre også farens bortgang.

Du kan lese mer om Dorothea von der Lippe Christensen her

Sandefjords gründerstjerne Carl Christian Fon
1963

Carl Christian Fon er kjent som entreprenør, samfunnsbygger og filantrop. Med grunnleggelsen av flere suksessfulle entreprenørselskaper, som Carl C Fon og Fon Anlegg, har han ikke bare bidratt til utbyggingen og utviklingen av Sandefjord, men også vist sitt engasjement gjennom generøs sponsorvirksomhet for lokale idrettslag og viktige styreverv i bransjeorganer.

Carl Christian Fon ble født den 8. august 1963 på en idyllisk familiegård på Østerøya. Som det første og eldste barnebarnet på gården ble han omgitt av kjærlighet og læring fra en utålmodig og vis morfar som ønsket å se ham bli en selvstendig gårdsgutt så tidlig som mulig. Allerede som femåring ble Carl Christian satt på traktoren, og arbeidet ble hans lekeplass og kilde til uvurderlig erfaring og arbeidsmoral.

Med nysgjerrighet og stort pågangsmot prøvde han seg på ulike yrker som ung, men næringslivet og landbruket ble hans store lidenskap. Han valgte derfor den "blå linjen" på gymnaset og fortsatte med landbruksskolen for å lære mer om drift av gårder og for å utvide familiens bedrift. Men Carl Christian hadde ambisjoner som strakte seg utover familiens gård; han ønsket å starte sin egen virksomhet.

Han startet med store utgifter og en solid dose tålmodighet for å følge sin drøm. Med støtte fra sin kone Ingunn klarte han å bygge opp flere vellykkede selskaper ved siden av gårdsdriften.

Du kan lese mer om Carl Christian Fon her

Sandefjords gründerstjerne Guttorm Gran sr
1908

Guttorm Gran sr var en mann med mot og risikovilje og satte Sandefjord på kartet gjennom utviklingen av Grans Bryggeri, et av få gjenværende norskeide bryggerier. Resultatet av hans innsats er videreført av nye generasjoners lidenskapelige bryggerimestere.

Guttorm Gran Sr. var en fargerik og viljesterk mann kjent for å være en av Sandefjords mest fremtredende skikkelser. Han ble født i 1908 og vokste opp ved Torget i Sandefjord, der faren drev en kolonialforretning. Etter å ha fullført middelskolen, begynte han å arbeide ved Sandefjord Bryggeri. Med sin engasjement og arbeidsmoral fikk han raskt forfremmelse.
Guttorm Gran hadde større ambisjoner og valgte å utvide sin kunnskap ved å studere på Bryggerihøyskolen i København og fikk praksisplass ved Carlsberg og Tuborg. Han ble utdannet som bryggerimester i 1932 og arbeidet som bryggerimester i Bodø, der han også møtte sin kone. I 1938 flyttet han til Larvik for å starte sin egen gjærfabrikk. Under krigen ble han bedt om å overta som bryggerimester ved Sandefjord Bryggeri, som han tidligere hadde jobbet ved.
I 1949 kjøpte Gran opp aksjene i bryggeriet og omdannet det til et personlig selskap. På 1960-tallet kjempet han imot kartellvirksomhet og salgsrestriksjoner for å opprettholde uavhengigheten til Sandefjord Bryggeri, som senere ble omdøpt til Grans Bryggeri A/S i 1965.

Du kan lese mer om Guttom Gran sr her

Sandefjords gründerstjerne Olga Kulms
1895

Olga Kulms sto bak utviklingen av flere hoteller gjennom sin yrkeskarriere, inkludert hotel Atlantic. Hun var en stor støttespiller og bidragsyter til kulturlivet i Sandefjord.

Olga Pauline Andrea Johnsen kom til verden i den lille byen Fauske i Nordland 29. september 1895. Hennes livshistorie er en inspirasjon for alle som streber etter suksess, uansett hvor de kommer fra eller hva de måtte møte på sin vei.
Som hjelpekokk i Sulitjelmas gruver som 14-15-åring, viste Olga Kulms allerede en tidlig innsatsvilje og arbeidsmoral som senere skulle kjennetegne henne som hotelleier. Etter å ha jobbet seg opp fra servitør på Grand Hotel i Oslo til å bli eier av Hotel Atlantic, sto hun overfor utfordringer som var enorme, men taklet dem med klokskap og sterk vilje.
I1920 skulle Kong Haakon 7. besøke Sandefjord. Hotel Atlantic ba om assistanse fra Grand Hotel i Oslo. Olga ble sendt og slik ble hun kjent med Sandefjord og Hotel Atlantic.
På Grand Hotel traff hun Wilhelm Ernst Gustav Kulms, som senere ble hennes ektemann. De tilbrakte noen år i mannens hjemland, Tyskland, før hun reiste tilbake til Norge med sine to barn, men uten mann.

Du kan lese mer om Olga Kulms her

 

Gründer "Walk of fame" 2022

Sandefjords gründerstjerne Christen Christensen
1845- 1923
Christen interesserte seg for skipsbygging. I 1868 gikk skonnerten "Sleipner" på vannet, og eventyret startet. De neste tiår erverver han flere små verft, og det ble Framnæs Mek. Verksted fra 1878. Christen begynte nå å engasjere seg i selfangst og bottlenosefangst, og stiftet flere selskaper, som blant annet AS Oceana hvor kapteinen, C.A. Larsen, reiste til Antarktisk for å utforske hvalfangstmulighetene der. Det ble tatt i bruk et fabrikkskip, først i nord, og fra 1905 i Antarktisk farvann. Dette ble starten på den pelagiske hvalfangsten og epoken som bidro i sterk grad til Sandefjords økende velstand.

Du kan lese mer om Christen Christensen her.

Sandefjords gründerstjerne Thor Dahl
1862 – 1920
Thor Dahl sparte opp penger mens han var betjent hos P.C. Pedersen, som hadde den største kolonialvarehandelen i byen. Thor startet for seg selv som 25 år gammel, og overtok P.C. Pedersens forretning og eiendom. Thor investerte i bottlenose- og annen hvalfangst i nord,  og han stiftet flere selskap og investerte hos andre. I 1908, sammen med fangstbestyrer Ingvald Byrde, startet han interessentskabet «Byrde og Dahls hvalfangerselskab», som fikk konsesjon på Syd Georgia. Thor ble den rikeste mannen i Sandefjord, og som den rikeste mannen bygget han et nytt forretningsbygg på Brygga som ble tatt i bruk i 1911. I 1912, ved firmaets 25 års jubileum, bidro Thor med store beløp til allmennyttige formål, som blant annet Roald Amundsens sydpolsekspedisjon, Nasjonalgalleriet og misjonsvirksomhet, idrett, gamlehjem, sjøfolk, barnehjem, Blindern Studenthjem, og mer. Thor satt i tillegg av nærmere 600.000 kroner til ulike legater, og nesten like mye til enkeltpersoner.

Du kan lese mer om Thor Dahl her.

Sandefjords gründerstjerne Heinrich Arnold Thaulow
1808 – 1894
Heinrich begynte sitt yrkesliv som apoteklærling. Han ble innskrevet som legestudent ved universitetet i Kiel i 1829, og allerede året etter ble han ansatt som amanuensis i fysikk og kjemi ved universitetet i Christiania. Heinrich var byens første lege, og startet Sandefjord Bad, sitt privat legepraksis. Han så at det var gode forhold for et kurbad, og sammen med byfogd Olsen og kjøpmann Sørensen innbydde han til aksjetegning. I 1837 begynte byggingen av badet, og antall badegjester økte utover 1850-tallet. Badet trengte mange ansatte, og ble byens største bedrift. Heinrich flyttet ut av byen i 1939, men interessen for Sandefjord var strek, og med gode investeringer tjente han gode penger slik at han i 1874-75 kjøpte alle aksjene i Sandefjord Bad og fornyet bygningen og utvide virksomheten der, og ved hans andre bad, Modum Bad. Sandefjord Bad var en av de viktigste drivkreftene på denne tiden.

Du kan lese mer om Heinrich Arnold Thaulow her.

Sandefjords gründerstjerne Eric Sandtrø
1972
Eric etablerte sitt første selskap, Norek, i 1989, som 16 åring. Sammen med kameraten, Morten Halvorsen, importerte han disketter og musematter fra Hong Kong. Minimumsordren var større enn hva de hadde behov for og etterspørselen var stor i markedet, så på kundelisten stod venner og lokale dataforhandlere i Sandefjordsregionen. Norek slo seg sammen med Komplett Data, som senere byttet navn til Komplett. Selskapet ble børsnotert i år 2000, og Eric var da den yngste i Norge som ledet et børsnotert selskap. Eric har formet netthandelsbransjen og er Norges netthandelskonge, med store selskap som Komplett, Jollyroom og Fjellsport på merittlisten. Mange arbeidsplasser har blitt skapt. Eric har også investert i både hotelldrift og eiendommer i senere år.

Du kan lese mer om Eric Sandtrø her.

Sandefjords gründerstjerne Anders August Jahre
1891 – 1982
Anders studerte jus i Kristiania, og ble dommerfullmektig. I 1916 etablerte han en sakførerforretning i Sandefjord, og involverte seg i forskjellige hvalfangst- og rederiselskaper. «Anders Jahrens rederi» ble registrert i 1922. Anders satt i gang planleggingen av et moderne fabrikkskip, kokeri, for å få kapital. I 1928 ble Kosmos AS stiftet, og kokeriet ble også benevnt Kosmos. Ekspedisjonen i fangst i 1929 ble en suksess, og Kosmos II ble bestilt. «Anders Jahrens rederi» og «Kosmos» ekspanderte, og i 1950 var Anders Nordens største tankskipsreder. Tusenvis av arbeidsplasser ble skapt. På 50-tallet ble Park Hotel bygd, som et samarbeidsprosjekt mellom byens redere og bedriftseiere. Nye tider kom, og Anders kom med nye idéer – «Jahren Line», fergecruiseskip, ble en suksess. Anders var gavmild og stiftet flere stiftelser og priser, samtidig som han gav Pukkestad gård til Sandefjord kommune som bymuseum, donerte penger til Ekeberg krematorium, og betalte halvparten av byggesummen for Sandefjord Rådhus. Anders gav også penger til de som trengte en håndsrekning.

Du kan lese mer om Anders August Jahre her.

Sandefjords gründerstjerne Odd Gleditsch
1894 – 1990
I 1920 startet Odd farvehandel og skipsrekvisitaforretning, og allerede andre året fikk han store bestillinger fra hvalfangstselskaper. Han var agent for «Gimle oljemølle» og «Jotun Kemiske Fabrik» som var eid av Johan Byrde. Disse gikk konkurs i 1925, og Odd så nå muligheten for sin egen produksjon. «Jotun Kemiske Fabriker A/S» ble stiftet i 1926, med Odd som disponent. Patent på «Arcanol» sikret han seg i 1931. Jotun utviklet seg til å bli en betydelig bedrift, med et overskudd på over 104.000 kroner i 1939. God tider kom for fabrikken med hvalfangst og skipsfart. Med Odd som leder var Jotun villig til å satse, slik at omsetningen økte. Satsingen i utlandet, fusjoneringer og videreutvikling til den Jotun er i dag, er takket være Odd Gleditsch som på 20-tallet så mulighetene. Jotun har blitt til en stor arbeidsplass, og gir store sponsormidler til byen.

Du kan lese mer om Odd Gleditsch her.

Du kan lese mer om Sandefjords "Gründer Walk of Fame" her.

Sandefjord Vikingpark

Rett utenfor sentrum finner du Gokstadhaugen hvor det berømte Gokstadskipet ble funnet i 1879. Av de fire vikingskipene som er funnet i Norge, er tre funnet i Vestfold. Stiftelsen Oseberg Vikingarv har tatt mål av seg til å lage kopier av alle disse. Tidligere har Oseberg Vikingarv laget en arkeologisk replika av Osebergskipet «Saga Oseberg» og en tolkning (da det er for lite igjen av det originale skipet til å lage en fullverdig replika) av Klåstadskipet «Saga Farmann». Nå er det det største av dem alle, Gokstadskipet, som står for tur.

I løpet av de neste årene kan nå alle som har lyst delta i byggingen av en arkeologisk replika av Gokstadskipet. Sentralt plassert i både Sandefjord og Tønsberg er det byggeaktiviteter. Vikingparken er en del av badeparken mellom Park Hotel og Strømstad-ferga i Sandefjord.

Rett ved Hvalfangstmonumentet i Sandefjord er det landingsplass for store eikestokker, som skal kløves og hugges til skipsplank. Her vil det også bli produsert spant og andre skipsdeler. Alt arbeid vil bli utført med replikaer av vikingtidens verktøy og med gamle teknikker – her kan du virkelig lære deg gammelt tradisjonshåndverk.

Du kan være med å bygge Gokstadskipet! Oseberg Vikingarv ønsker alle velkommen, enten du kommer innom mens du er på et kort besøk i byen, eller om du vil være frivillig på mer regelmessig basis.  

Skipsdelene vil bli fraktet fra Sandefjord til Tønsberg med vikingskip. Blant annet Gaia, verdens mest berømte Gokstadkopi, vil være med på denne historiske reisen. I Tønsberg, hvor selve vikingskipsverftet ligger, vil delene bli bearbeidet videre og montert på skipet. Her vil du også ha muligheten til å følge og delta i byggingen nede på «Vikingodden» midt i Tønsberg havn. 

Karljohansvern

Forsvarsbygningene er omsluttet av fredet natur, og er i dag et vakkert museums- og rekreasjonsområde, vel verdt ett eller flere besøk.

Historisk forsvarsbase omgitt av vakker natur
Karljohansvern er plassen å besøke om du liker kombinasjonen av naturskjønne omgivelser og spennende museer og bygninger som viser en norsk tidsreise gjennom 500 år. 

Vakkert turterreng
Her finner du flotte turterreng med eldgamle hule eiketrær og grønne sletter. Karljohansvern er også som skapt for en sykkeltur. Deler av området er fredet for å beskytte fugle- og plantelivet.

Marinens hovedverft
Karljohansvern var tidligere Horten Værft, og ble etablert i 1818. Området fulgte en utvikling fra å være et ferjested til å bli en viktig marinestasjon for Forsvaret, for så å bli til et sivilt samfunn med ulike private aktører, slik det er i dag. Arkitekturen er særegen og følger ulike stilepoker. De eldste husene er fra gården Horten. Mange av bygningene ble oppført like etter at Marinen etablerte hovedbasen her i 1818. Oppføring av bygninger har etter hvert fulgt den teknologiske utviklingen og viser ulike byggestiler typiske for sin tid. Karljohansvern kan best sammenlignes med et levende museum, der fremveksten av en moderne by kan følges. Her bringes fortid og nåtid sammen. Store deler av området har vært stengt for publikum, men i dag kan du gå fritt omkring på det meste av det militær-historiske anlegget.

Museum og kulturopplevelser
På Karljohansvern ligger storslagne museer:
– Marinemuseet med spennende samlinger knyttet til Marinens historie gjennom krig og fred. 
– Preus museum med utstillinger innen fotografi og visuell kunst.

Kanal rundt området
Området har en utgravd kanal rundt, som gjør at den ligger adskilt fra fastlandet. Halvøya har tre broforbindelser over den vakre Hortenskanalen som skiller marinestasjon og by. Langs kanalen kan du vandre i fred og ro, bare tidvis avbrutt av en stillegående snekke som bruker denne snarveien mellom Indre havn og Oslofjorden.

Arrangementer
Gjennom året finner det sted flere større og mindre kulturarrangementer på Karljohansvern. Publikum kan oppleve konserter, musikkfestivaler og ulike forestillinger – fotografiets fødselsdag markeres hvert år, det holdes Fyrverkerikonsert og om vinteren arrangeres et stort julemarked som er mye mer enn et julemarked!

Karljohansvern er åpent for publikum hele døgnet.

Parkering
Det er gratis parkering på angitte plasser, for eksempel parkeringsplassen ved festningsområdet Kulturverftet, ved Kommandørkaptein Klincks vei.

Kulturverftet (innenfor murene), er bilfritt og det er innkjøring forbudt og parkering forbudt. Kun tillat for nyttekjøretøy å kjøre inn for vareleveringer.

Tønsberg Sjømannsforening, Tollboden

Tønsberg Sjømannsforening og Tønsberg Sjøfartshistoriske Senter (TSS) holder til i Tollboden på Tollbodbryggen. Tønsberg Sjøfartshistoriske Senter viser byens stolte sjøfarts- og hvalfangsthistorie, og holder åpent fra påske til august. 

Kom og se filmen Hvalfangerlivet på hvalkokeriet Pelagos! Barn og voksne trives her – alle er hjertelig velkomne.

Tønsberg Sjøfartshistoriske Senter 
I Tollbodens 1. etasje finner vi en Maritim utstilling fordelt på en sjøfarts- og en hvalfangst-avdeling, videre inndelt i skutebyen, sjøfartsbyen, havnebyen og hvalfangstbyen. Her er sjøfarten og hvalfangsten rikt illustert gjennom flotte modeller, bilder, teksttavler og effekter. Det er utstyrt med flere monitorer som viser livet til sjøs og på hvalfangst. En av monitorene viser dessuten byens rederier og deres fartøyer gjennom tekst og bilder.

Et opplevelsessenter vel verdt å besøke!

Tønsberg Sjømannsforening
Tønsberg var en stor sjøfartsby i 1846, da foreningen ble stiftet. Formålet var å fremme sjøfartens interesser og virke til beste for sjømenn, samt å verne om sjømanns– og sjøfartskulturen, herunder hvalfangsten.

Tidligere Tønsberg Sjømannsmuseum hadde sine første lokaler i sjømannskolen på Haugar, der Haugar kunstmuseum er idag. 1. juli 2005 kjøpte Tønsberg Sjømannsforening den gamle Tollboden, og etter omfattende arbeid mye på dugnad, foretok skipsreder Morten Wilh. Wilhelmsen den høytidelige åpningen av Tønsberg Historiske Senter i 1. etasje 22. mai 2007. 

I juli hvert år arrangerer Tønsberg Sjømannsforening Bacalao-festival på brygga. Hit kommer bacalaoelskere fra fjern og nær!

Åpningstider for museet 2026
⚫️ Påskeåpent fra 28.mars til 6. april, alle dager kl. 13.00 til kl. 16.00
☀️ Sommeråpent fra 23. mai til 16. august kl. 13.00 til 16.00
⚫️ Mai åpent kun lørdager og søndager fra 23. mai.
⚫️ Juni åpent alle dager NB! unntatt mandager.
⚫️ Juli åpent alle dager.
⚫️ August åpent alle dager NB! unntatt mandager. Sesongslutt 16. august, men åpent for avtalt guiding.

Omvisninger og foredrag
Omvisninger i museumet kan bestilles ved å kontakte Arnt O. Holm på tlf. 901 54 480
Inngang er gratis. Guidet omvisning, pris etter avtale.

Eksterne foredrag for bedrifter og foreninger om Svend Foyn og hvalfangst bestilles avtales på tlf. 971 05 791 

Mer informasjon på Tønsberg Sjømannsforenings hjemmeside.

I 1. etasje finner du restaurant Tollboden Spiseri. Restauranten og selskaplokalene i 2. etasje drives for tiden av Gimle Selskapslokaler, og tilbyr catering på tlf. 33 32 06 25 / 95 13 72 51.

Vikingodden

På frivillig basis har Oseberg Vikingarv bygget en arkeologisk replika av dette skipet, kun ved bruk av verktøy og byggemetoder identisk med hva som ble brukt i vikingtiden. Byggingen har foregått på Vikingodden på brygga i Tønsberg, og her kan du også se kopien av Osebergskipet, Saga Oseberg, samt replikaen av et annet berømt funn – Klåstadskipet, som siden har fått navnet, Saga Farmann. Det originale Klåstadskipet er nå det eneste vikingskipet du kan se på museum i Norge, og det befinner seg på Slottsfjellsmuseet. Saga Oseberg og Saga Farmann er å se på Vikingodden hele året – bortsett fra når de er på tokt.

I 2021 startet også byggingen av en arkeologisk replika av Gokstadskipet. Byggingen vil foregå både på Vikingodden i Tønsberg og ved Hvalfangstmonumentet i Sandefjord. Her har du mulighet til å bli med og bygge skip med vikingenes tradisjonelle verktøy.

På Vikingodden er det i helgene dyktige guider på plass som gladelig forteller om Vestfolds vikinghistorie, og de kan bestilles også til andre tider.

Kiosk med suvenirer og gaveartikler.

Oseberg Vikingarv tilbyr vikingaktiviteter og turer med vikingskipet Saga Oseberg for grupper fra 10-300 personer!

Les mer om Oseberg Vikingarv på nettsiden osebergvikingarv.no eller sagaoseberg.com

Eidsfos Hovedgård

Gratis adgang til Galleri Eidsfos Hovedgård.

Huset har kapasitet til 20 – 190 personer for utleie til arrangementer. 

Eidsfoss

Eidsfoss ligger mellom vannene Bergsvannet og Eikeren nord i Vestfold. Hvis du legger turen hit kommer du til en sjarmerende og levende bygd med en spennende historie. Her kan du nyte roen, god mat og drikke og samtidig lære mer om en viktig del av vår felles kulturarv, nemlig jernverkene.

Ta en tur langs kulturstien som snirkler seg gjennom vakker natur og spennende historiske bygningsmiljøer, eller bestill en omvisning på forhånd. På Hovedgården kan du fundere over hvordan verkets eiere levde mens du rusler gjennom den delvis restaurerte barokkhagen. I de tre godt bevarte arbeiderstrøkene bor det folk den dag i dag, og i noen av dem finnes kro, gallerier og museumsutstillinger.

På sommeren kryr det av folk her, og både Eikern og Bergsvannet byr på fine badeplasser.

Landhandelen er landets eldste som fortsatt er i drift, og her blir du tatt med tilbake til en tid da butikken på hjørnet hadde det meste.

I jernverksmuseet på andre siden av Eidselvens utløp i Eikern, kan du lære mer om den mer en 250 år lange historien til industribedriften A/S Eidsfos verk og lokalsamfunnet som vokste opp rundt den. De godt bevarte arbeiderboligene danner en historisk ramme for alle arrangementene som er hvert år, slik som Pinsetreffet, Barokklunsjen, Eidsfossfestivalen, Steintreffet eller Julemarkedet – for å nevne noen.

Gravhaugene på Fevang

Arkeologer på 1800-tallet ble overrasket over hvor mange gravhauger og andre fortidsminner de fant oppe på raet. Forklaringen er at "hovedveien" gikk her, og jordsmonnet var velegnet for datidens jordbruk. Gårdbrukere på Fevang fant mange gjenstander i graver som de hadde gravd i, eller kort og godt fjernet, på 1800- og tidlig 1900-tallet. De som var historisk interessert, sendte dem inn til museet Oldsaksamlingen sammen med beskrivelser av fornminnene.

Arkeolog Nicolay Nicolaysen oppsøkte og gravde ut mange av gravhaugene. Han fant gravhauger med og uten steinring langs kanten, runde gravrøyser og både avlange, trekantede og firkantede enslige bautasteiner – samt bautasteiner i grupper. Det ble konkludert med at på Fevang fantes omtrent alle de former for graver man kan tenke seg fra tiden før kristendommen ble innført. Nicolaysen fant ut at det er blitt gravlagt folk her i over 1000 år – fra tiden rundt Kristi fødsel og fram til de kristne kirkegårdene først ble etablert. I tillegg viste de rike gravfunnene at mange av de gravlagte hadde vært mektige menn og kvinner i sin samtid. 

En annen gravmarkering av stein som også fantes på Fevang den gang, var en såkalt dommerring. Den besto av seks store, reiste steiner i en sirkel rundt en enda større stein i midten. Tidligere trodde folk at slike steinformasjoner i oldtiden hadde vært stedet der det ble holdt rettssaker, og at dommerne hadde sittet på hver sin stein. 

Blant annet ble et gullsmykke, som kalles berlokk, funnet i en kvinnegrav på Fevang – sammen med to gullperler, to blå glassperler, en hårnål og to draktspenner av bronse, leirkar og brente bein. Denne graven er fra perioden 0-400 e.Kr. (eldre jernalder). 

Det er i dag ikke så mange gravhauger eller gravrøyser igjen på Fevang, men opprinnelig må det ha vært flere hundre. Det vakre gravfeltet inne i bøkeskogen er tilrettelagt for interesserte. Det er en av de siste større restene av de en gang mange store samlinger med graver som lå i dette kulturlandskapet. 

Områdene på Fevang og terrenget ved gravfeltet er idag fullt av spor etter gammel jordbruk. Rydningsrøyser, steingjerder og åkerstykker som er restene av en jernaldergård. Noe er enkelt å se, men mange av sporene er mindre synlige, slik som de fleste rydningsrøysene som er svært små, lave og overgrodd. Rydningsrøysene er resultat av steinplukking gjennom tidene, og det er dem vi finner aller flest av her.

Kilde: Vestfold og Telemark Fylkeskommune