Kategori: Kulturminne

Gea Norvegica UNESCO Global Geopark

Geoparken er et avgrenset område på 3.000 kvadratkilometer, ligger i Telemark og Vestfold fylke og innbefatter kommunene Larvik, Bamble, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien.

På ulike geolokaliteter kan man selv oppdage, og få økt forståelse av, de dramatiske hendelsene som har vært med å forme landskapet. I sesongen fra mai til september er det gratis, guidede turer til lokaliteter i Geoparken.

Norges nasjonalbergart heter larvikitt, og er den dominerende bergarten i Larvik. Landskapet i Larvik er preget av det kollete landskapet som en berggrunn av larvikitt ofte gir. Langs kysten er larvikitten skurt av isen som lå over landet under siste istid. Resultatet er de fine svabergene som dominerer Vestfoldkysten. Larvikitt finnes kun i Larviksområdet, og når du ser denne populære prydsteinen, slipt og polert, med sitt vakre blå fargespill på alt fra veggfasader på store bygg til benkeplater i kjøkken og bardisker, vet du den kommer fra Larvik. Larvikitten er verdsatt og etterspurt langt utover Norges grenser.

Et spesielt kapittel i vår naturhistorie kan oppleves på Mølen, en del av et mektig naturmonument fra siste istid. På den lange rullesteinstranda kan man finne bergarter fra store deler av Sørøst-Norge. Disse ble fraktet til Mølen med store smelteelver da isen smeltet etter siste istid.

Lågendalens landskap har fått sin form av prosesser som har funnet sted under og etter siste istid. I dag er Lågendalen en markert u-dal, men mot slutten av siste istid var dalen en ishavsfjord som strakte seg helt opp til Kongsberg.

I Larvik finner vi skiltede geolokaliteter på Mølen, i Bøkeskogen og i Kjærra Fossepark ved Lågen i Lardal. I Kjærra Fossepark finner vi også en geologisk tidslinje som viser jordas utvikling fra Big Bang og frem til vår tid.

Herregården

"Den Høygrevelige Residens" – eller Herregården på folkemunne ble påbegynt i 1674, og sto ferdig til Gyldenløves tredje bryllup i 1677. 
Herregården står som et eksempel på kontinental 1600-talls barokkarkitektur i Norge, samtidig som bygningen er preget av norske byggetradisjoner. Interiørene viser i tillegg til de enestående utsmykningene i regencestil, også senere stiluttrykk fra 1700- og 1800-tallet. Opprinnelig lå Herregården utenfor byens grense, omgitt av en stor hage som strakte seg helt ned i sjøen i sør. Herregården ble fredet i 1923, og er i dag en del av Larvik Museum.

I sommersesongen fra midten av juni til midten av august er Herregården åpen hver dag med familieaktiviteter og vandringer i grevens gemakker. På turen rundt i bygningen får du høre spennende historier om grever, grevinner, folk og fe.

Gjennom året huser Herregården en rekke kulturarrangementer.

I østfløyen finnes den populære herregårdskafeen med salg av kaffe og lapper, og i andre etasje kan du se den gamle skolestua som vitner om tiden da Herregården fungerte som skole.

En helhetsplan for bevaring og restaurering av anlegget og uteområdene er under utarbeidelse.

Akantus-prosjektet

Herregården i Larvik, Herregårdshagen, Gamle Mesterfjellet skole, Herregårdssletta og Herregårdsbakken.

På bakgrunn av nesten 20 års samarbeid om Herregården har Larvik kommune og Vestfoldmuseene opprettet et felles prosjekt som har fått navnet «Akantus». Navnet spiller på akantusornamentikk som var et mye brukt motiv under renessansen og barokken, men som også er utgangspunktet for rosemalingen. I Herregården finnes akantusmotivet i den malte dekoren og på den bevarte søylen fra Gyldenløves steinslott. Akantusmotivet går dessuten igjen på det kjente bykartet over Larvik fra ca. 1690.

Den felles ambisjonen for Akantus-prosjektet er å fremheve og styrke grevskapshistorien gjennom forskning og formidling, som attraksjon, som en kraft i byutviklingen og som en samskapingsarena.

En utendørs kunstutstilling laget av Verket kan oppleves nå i sommer.

Utenom sommersesongen er Herregården åpen for publikum etter avtale. Arrangementer foregår hele året, men kun ved spesielle anledninger på vinteren.

Se også Larvik museum og Sjøfartsmuseet i Larvik.
 

Nesjarmonumentet

Monumentet ble avduket på Olsok, Olavsdagen, 29.07.2016.

Slaget ved Nesjar blir betraktet som et av de mest avgjørende sjøslag i norsk historie. Det kan ha deltatt opp mot 5000 mann og ca. 75 skip. I slaget seiret Olav Haraldsson (Olav den Hellige) over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein jarl. Det gjorde at han klarte å få herredømme over hele Norge, som første konge siden Harald Hårfagre. Dette la grunnlaget for en strukturert statsmakt i Norge, og innføring av kristendommen.

Nesjarslaget er den første nøyaktig daterte hendelsen i norsk historie. Skriftlige kilder er blant annet "Heimskringla", "Fagerskinna", "Den legendariske Olavs-saga", "Flatøybok" og kvadet "Nesjarvisur" av Sigvat Skald. Dette viktige sjøslaget skjedde etter all sannsynlighet i og utenfor Værvågen, "bak" Mølen i Brunlanes.

Midtåsen Anders Jahres Villa

Dette var ekteparet Anders og Bess Jahres hjem frem til den kjente skipsrederen døde i 1982. Enken Bess Jahre bodde i huset frem til hun selv gikk bort sommeren 2006. Eiendommens unike skulpturpark og fantastiske utsikt over Sandefjordsfjorden er vel verdt et besøk.

Hovedbygningen – Unike Midtåsen
Midtåsen kan leies til overnatting, kurs, konferanse eller til et spesielt arrangement.

Ca 2 ganger i måneden i sommersesongen er den flotte bygningen åpen for publikum med guidede omvisninger. Omvisningen tar ca. 1 time. Er man en gruppe kan man bestille omvisning uavhengig av de faste åpningstidene. Bevertning etter avtale. Kontaktperson for avtale og pris er Morten Christensen, mobil +47 917 28 243. 

Skulpturpaviljongen
På Midtåsen ligger en egen paviljong og skulpturpark hvor 16 av kunstneren Knut Steens verker er samlet. Knut Steens skulpturer i samspill med naturens panorama, glass og betong innbyr til en spesiell kunstopplevelse. Paviljongen er åpen alle dager.

Parkeringplass finnes til venstre før porten oppe ved villaen.

 

 

 

Minnehallen

Minnesmerket Minnehallen er formet som en pyramide, og ble reist i ære av alle fra fiskeflåten og handelsflåten som falt under første og andre verdenskrig i tjeneste for Norge.

Ideen bak designet er at byggverket til minne om norske sjøfolk skal fremstå som et sjømerke, en varde. Minnehallen er oppført av granittblokker som ble hugget ut fra fjellet like ved, og ble innviet av kong Haakon 7. i 1926 etter to år med byggearbeid.

Rundt 15 000 personer besøker Minnehallen mellom 1.mai og 1.september hvert år. De får se en 32 meter lang frise inne i hovedhallen som skildrer sjøfolks dramatiske liv i flere faser.
Foran sarkofagen med det norske flagget står den kjente skulpturen "Mot dypet", og i hallens krypt står navnene på 7562 sjøfolk innrisset på 32 kobberplater.

På hovedhallens alter er Herman Wildenveys kjente dikt til sjømennene risset inn.

Kjærra Fossepark

Kjærra fossepark er fyrtårnet i hjertet av Lågendalen for natur- og kulturbaserte aktiviteter og opplevelser, og er et populært turmål hele året for alle aldersgrupper. Kjærrafossen er kanskje aller mest kjent for sitt gode laksefiske, og de historiske fiskemetodene er godt dokumentert.

I Kjærra Fossepark kan man gå en fin tur, lytte til bruset fra fossen, beundre vakker fuglesang, fiske laks og finne roen. Flere steder i området kan man sette seg ned på benker og ta frem nistepakken sin, eller benytte seg av områdets mange bålplasser og tenne opp til bålkos.  

Fisket kan dokumenteres helt tilbake til 1300-tallet. Kjærra var i drift til 1958. Etter det forfalt anlegget gradvis, men etter iherdig innsats fra andelshaverne kunne det nyrestaurerte Kjærra-anlegget åpnes i 1992. Siden den tid har turistene strømmet til området for å oppleve de buldrende fossene med hoppende laks. Fisketiden for laks er i perioden 10.06-26.08. Fiskekort kjøpes online. 

Kjærra-amfiet og sommerkonsertene som krydrer kulturopplevelsen ved Lågen. Mange kajakkpadlere besøker også Kjærra.

Opplevelse for hele familien – Laksefiske
Ta med familien på en annerledes og spennende sommeraktivitet. Nede i Kjærra vil du se plassen hvor lakseteina ligger. Dette er en gammel konstruksjon og et kulturhistorisk fiske fra tilbake på 1300 tallet. Her kan dere oppleve en gammel fangstmetode og se laks bli tatt opp av teina. Teina åpnes alle torsdager i juli, og det har ved enkelte anledninger vært flere hundre tilskuere til stede for å se fangsten bli hentet opp fra teina. Fangsten blir solgt på stedet, og inntektene går til vedlikehold av Kjærra-anlegget. I tillegg blir det fanget laks til et stamlaksehus i kommunen, for å sikre en levedyktig laksestamme i framtiden. 

Kjærrabrua
Fotgjengerbrua som er bygget over Lågen er 132 meter lang, med et fritt spenn på 91 meter. Konstruksjonen utfordrer det som er mulig for frie spenn i en trekonstruksjon. Brua danner en vakker linje i landskapet – et arkitektonisk mesterverk, en konstruksjon som fremstår som en skulptur i sitt miljø, omkranset som den er av skog, fosser, vassdragsminner og hoppende laks. Hensikten med brua er å utvikle et unikt vassdragsmiljø for allmennheten gjennom å binde begge sidene av elva sammen.

Prosjektet ble påbegynt høsten 2000, og brua ble åpnet av fylkesmann Mona Røkke den 5.juli 2001 i forbindelse med Vestfoldfestspillene.

Tidslinjen
Tidslinjen er et samarbeidsprosjekt mellom Geoparken og stiftelsen Kjærra Fossepark. En geologisk tidslinje langs Myrejordet som skal synliggjøre jordas utvikling de siste 4,5 mrd. år.

Bilder i park
I Kjærra Fossepark kan man på fem ulike plasser i område se fem flotte fotografier med vintermotiv fra Kjærra. Bildene er plassert slik at når en ser bildene så er motivet det samme som landskapet bak bildene. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Kjell Harangen som har tatt bildene, Steni og stiftelsen Kjærra Fossepark.

Skulpturer i parken
I Kjærra Fossepark finner du flere skulpturer laget av kunstneren Trond Fredriksen. Disse alene er vel verdt et besøk. Skulpturene er laget av grov steingodsleire, men han bruker også porselensleire. 

Anagamaovnen
Attraksjonen blir ferdigstilt i løpet av høsten 2017. Kunstverket har nytteverdi som en skulptur og en keramisk ovn som vil bli et naturlig samlingspunkt for keramikere og kunsthåndtverkere fra hele landet. En anagamaovn betyr huleovn på japansk, og inne i denne ovnen er det plass til ca. 500 figurer, avhengig av størrelsen på figurene. Ved brenning i ovnen er det mulighet for å arrangere workshops med skoleelever i grunnskolen, videregående og keramikkstudenter. Lågendalskjeramikerene tar sikte på å avholde 2-4 brenninger årlig. Selve brenningen vil vare inntil en uke.
Ovnen er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Kjærra Fossepark, billedhugger Trond Fredriksen, keramiker Ole Krongaard og høyskolen i Telemark.

I Kjærra Fossepark finnes det også tilgjengelige toaletter og vannkran for besøkende. Ønsker du litt mer spenning, fart og høyder? Kombiner gjerne et besøk på Høyt og Lavt Aktivitetspark med en avkoblende rusletur i Kjærra. Dette er en perfekt rute for en meningsfullt, spennende og fin dag for fiskeren, fotografen, den aktive familien eller gjengen!

Helleristninger på Haugen

Det er bronsealderens befolkning som har hugget forskjellige symboler på en østvendt bergflate. Her kan du se skip, spiralfigurer og skålgroper.

For å komme til helleristningene følger du rv.303 fra Larvik mot Sandefjord. Ta av ved Løve mot Istrehågan, men kjør ca. 2 km videre i nordlig retning.

Bøkeskogen

Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Dette er et vakkert tur- og rekreasjonsområde, med blåmerkede rundløyper på 2, 6 og 10 km. Stikart finner du her.

Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale.

Bøkeskogen er en del av den store Ra-morenen fra slutten av siste istid. Ra-morenen går gjennom Vestfold, fra Horten til Mølen. Nede i ra-ryggen (som består av mye leire, blandet med sand, grus og stein) går det noen gruslag der vann kan bevege seg. Dette er kilden til Farris, kildevannet, som kommer fram i Olavskilden nede ved fabrikken.

Fun fact: I steinalderen var Farris en fjordarm med saltvann – her levde våre forfedre godt beskyttet mot storm og uvær, og kunne fiske og plukke østers og andre skjell til en rikholdig meny!

Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.

På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangementer.

Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet. Med fine gangstier og turløyper strekker skogen (etter hvert ikke bare med bøk) seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle.

Borrehaugene

Historisk bakgrunn
I perioden ca. 600 og 900 e.Kr. ble det bygget ikke mindre enn ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets monumentale karakter. Flere like store hauger samlet på ett sted finnes ikke i Nord-Europa.

I tillegg til disse finnes det omtrent 30 mindre gravhauger.

Maktsentrum
Storhaugene vitner om politisk makt uttrykt i de monumentale symbolene. Trolig var Borre rette stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet.

Før var man sikre på at det var en ætt, Ynglingaætten som lå begravet i haugene, men nyere forskning basert på DNA-analyser viser at slike store gravfelt inneholder folk fra ulike slekter. Sannsynligvis var det stedet og sammenhengen med tidligere ledere som gjorde det attraktivt å bli lagt på slike steder.

Sammen med avtrykkene etter to store haller på Borre, er det mye som tyder på at området har vært et maktsentrum allerede før vikingtiden. Det blir spennende å følge med på hva fremtidige undersøkelser vil fortelle oss.

Geografi
Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var dyrket den gang gravfeltet ble anlagt. Haugene består av mye gammel åkerjord – et resultat av at det ble dyrket korn på stedet før haugene ble bygd.

Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden. Plasseringen viser at målsetningen med å bygge haugene her var at de skulle eksponeres mot fjorden.

Borrefunnet – på linje med Tune og Gokstad
Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd. Dette ble gjort i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. På grunn av den ukyndige utgravningen av Skipshaugen på Borre, gikk dessverre mye kunnskap tapt i prosessen. Borrefunnet regnes likevel på linje med skipsgravene fra Tune og Gokstad.

Kilde: Midgard vikingsenter

Vikingskipet Saga Oseberg

​​​​​​Opplev Osebergskipet
Oseberg Vikingarv har bygget en arkeologisk replika av dette skipet. I byggeprosessen ble det kun benyttet verktøy og byggemetoder identisk med hva som ble brukt under byggingen av originalskipet i vikingtiden. Kopien av Osebergskipet kan du besøke på Vikingodden på havna i Tønsberg.

En annen kopi av den vakre, utskårede baugen kan sees i museumsgården til Slottsfjellmuseet.

Klåstadskipet 
Oseberg Vikingarv har også bygget en kopi av et annet berømt vikingfunn – Klåstadskipet. Også her benyttet de vikingenes tradisjonelle metoder og verktøy i byggeprosessen. Dette originalskipet befinner seg også på Slottsfjellsmuseet. Byggingen av skipet som har fått navnet Saga Farmann skjedde på brygga i Tønsberg, og ble sjøsatt i september 2018. Les mer om Oseberg Vikingarv.

I 2021 startet også byggingen av en arkeologisk replika av Gokstadskipet. Byggingen vil foregå både på Vikingodden i Tønsberg og ved Hvalfangstmonumentet i Sandefjord. Her har du mulighet til å bli med og bygge skip med vikingenes verktøy.

På Vikingodden driver stiftelsen en kiosk hvor det selges suvenirer og gaveartikler. I helgene er dyktige guider på plass, og forteller gladelig om Vestfolds rike vikinghistorie.

Vikingaktiviteter for grupper 10 – 300 personer
Det kan også bookes gruppeturer med vikingskipet Saga Oseberg