Kulturminne Arkiver

Kaupang Vikingbyen

Om Kaupang byen
Kaupang ble grunnlagt ca. år 800. Beliggenheten var vesentlig da byen ble anlagt som et knutepunkt for handel og produksjon. Her var det livlig aktivitet og folk fra mange land. På Kaupang i dag er det bygget et vikinghus slik som en mener husene i byen var. Her kan man også se en modell av en del av byen og bli kjent med hvordan byen lå i landskapet.

Forskningen
Mange har gravd og forsket på Kaupang helt fra 1800-tallet og frem til nå. Mesteparten av byen er fortsatt ikke utgravd. I utstillingene får man et innblikk i hvordan arkeologene jobbet, hva de fant og hva vi vet om Kaupangs historie i dag.

Kaupangprosjektet er vertskap på Kaupang, og tilbyr omvisning og guidede turer hver dag det er åpent. Ta del i historien om vikingenes liv og død i byen. Opplev håndverk, kunnskap, religion og matkultur. Se og hør om handel, handelruter og handelsvarer fra fjern og nær.

Aktiviteter i høysesongen
Hver onsdag – familiedag med vikingmat
Barna kan delta på arkeologisk utgraving, bueskyting, spill, quizløype og leker.
Midt på dagen får man kjøpt lunsj – nylaget og smakfull vikingsuppe.

Hver torsdag – Vandring på Nordre Kaupang
Torsdagene 18. og 25. juli, og 1. og 8. august blir det vandring og fortelling, begravelser og arkeologi. Hvem kan ha blitt begravet der og hvordan foregikk det? Turen starter kl. 13 og varer ca. 1 time.

Dukketeaterforestillingen Kjærlighet og Rampestreker
spilles torsdagene 4. og 11. juli kl. 13. Forestillingen er produsert og spilles av Teater Fabel, Inger Merethe Johnsen. Forestillingen passe

Fasanatur!
Kulturløype for barn, unge og voksne. Ta med smarttelefonen! Løypa er lett tilgjengelig, har spørsmål og svar, og er tilrettelagt for alle aldre. Løypa er gratis, kan oppleves når som helst og starter på parkeringsplassen på Kaupang. Sjekk ut fasanatur.
Det finnes en enklere utgave for barn, der en ikke trenger smarttelefon.

For grupper
Formidling og aktiviteter tilrettelegges og tilpasses grupper etter behov. Kaupang vikingbyen kan ta imot opptil 100 personer. Her kan du få vikingmat, laget på over åpen ild, slik vikingen gjorde. Vikingespill alle kan delta i, håndverk og praktiske utgravinger for barn. Prøv å skyte med datidens pil og bue, eller delta i vikingkonkurranser.

På sykkel i vikingland
Sykkelbrosjyre som viser vei og beskrivelse av 10 fine kulturarvs-steder i Skiringssal. Les mer om sykkel i vikingland her.

Kurbadet 1837-1939

Sandefjord Bad ble åpnet som kursted i 1837, og blant badegjestene var både kongelige og store kulturpersonligheter. Kurbadet ble drevet helt frem til 2. verdenskrig. Dagens bygning er fra 1899 og er en av nordens største trebygninger.

Kurbadet har blitt «kulturbad», og huser i dag lag, foreninger, utestedet Kurbadhagen og Galleri Brown.

I en egen museumsdel fortelles litt av badets historie, med bl.a. modell av Kurbadet slik det var i 1900 og et rekonstruert baderom. Her er det også utstilling av postkort og bilder fra badets tidligere tider. Museumsdelen er ikke åpen, men kan sees når det er omvisning.

Sandefjord Kurbad kan leies av både foreninger og privatpersoner til ulike arrangementer. Omvisninger med guide kan bestilles ved henvendelse til Kurbadets venner.

I sommersesongen er det gratis omvisning på Kurbadet.

Vestfolds kulturarv

Vestfolds historie er over 10.000 år gammel. Den starter ved iskanten og skapes fortsatt av oss.

Fra istid til grevskap
De første jegrene som utforsket områdene våre, møtte en gold og karrig kyst. Årtusenene mellom dem og oss rommer bronsealderens hemmeligheter, ættesamfunnet i jernalder, grevskapstiden fra 1600-tallet, vekslende byggeskikk og stilhistorie.

Ord om en skriftløs tid
Historisk riss forteller om fylkets fantastiske historiske mangfold i steinalderen, bronsealderen, jernalderen, middelalderen og nyere tid. Risset er et verktøy for lærere, kommunale saksbehandlere og alle andre som synes historie er spennende.

Vikingminner i Vestfold
Over en strekning på seks mil fra Mølen til Borre finner vi store og imponerende gravhauger, minner om Norges første by og stedene hvor våre aller viktigste vikingfunn ble gjort. Riksantikvar Jørn Holme har kalt Osebergfunnet «vår Tutankhamons grav». Funnene er i verdensklasse!

Felles for disse minnene er at vi finner dem langs Vestfoldraet, den store endemorenen som ble liggende igjen langs kysten etter at isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden. Menneskene bosatte seg på raet: her var det god jord som var lett å dyrke. Langs raet ble det naturligvis ferdsel, det var lett å ta seg fram langs den flate morenen.

For å få mest mulig glede av Vestfolds vakre landskap, kan du følge Vikingveien fra Mølen, vía Kaupang, Istrehågan (riktignok noen hundre år eldre enn vikingtid), Gokstadhaugen, de store gravhaugene i Tønsberg, Oseberghaugen, et sveip innom Tønsberg by før du avslutter ferden i vakre Borreparken.

Historien er i stadig endring. Nye kulturminner blir oppdaget nærmest hver eneste dag. Et dypdykk i historien får du om du går inn på egne sider for Vestfolds Kulturarv fra linken nedenfor.

Bolærne

Historie
Ruvende gravrøyser forteller om menneskelig aktivitet allerede i bronsealderen for mer enn 3000 år siden. Her kan du finne gravhauger fra vikingtiden. Den første registrerte fastboende var Mons Bollæren som i 1645 ble tatt av skattefuten, og måtte bøte med 20 riksdaler fordi han hadde "berget" tauverk fra et skipsvrak som drev i fjorden. I 1875 bodde det 33 mennesker her ute, alle fiskere, sjømenn eller loser. Grevskapet Jarlsberg, som eide øyene, fikk også bygget en fritidsbolig på øya, Grevestuen. I 1916 ble Bolærne hermetisk lukket da forsvaret overtok øygruppen, men i 2004 forlot forsvaret Bolærne og de vakre og historiske øyene ble tilgjengelig for alle. Stiene på Bolærne passer ypperlig til en sykkeltur for hele familien, og mange av stiene er også rullestolvennlige.

Østre Bolæren
Øya innbyr til ferie og fritidsopphold, så vel som kurs og konferanse. Enten du ønsker å komme alene eller i gruppe, et organisert arrangement eller utforske øya på egenhånd. Denne kystperlen byr på en rekke muligheter som overnatting, gode matopplevelser og aktiviteter, f. eks. frisbeegolf. Her kombineres forsvarshistorie med kyst- og kulturliv. På toppen av øya finner du signalstasjonen og kanonstillinger, med fantastisk utsikt over Oslofjorden og Skagerak. Øya har flotte turstier, rik flora, restaurant og kiosk, fotballslette, badeviker, gjestehavn, gratis teltplass, kurs og konferanser og Kommandantens kystledhytte.

Mellom Bolæren
Øya har kyststi, rik flora med sjeldne urter, stor gammel edelløvskog, rester av fangeleir for russiske krigsfanger, Grevestuen som ble bygd av Grev Jarlsberg i 1840, gravrøyser og nyrestaurerte småbruk i idylliske Jensesund. Det ene bruket tjener nå som kystledhytte.

Vestre Bolæren
I Jensesund har det vært bosetning siden 1700-tallet. Her finner du kafe, gjestehavn, utleiehytter og Minemagasinet med kystkultur. Vestre Bolæren har kyststi, bronsealdergravrøys, vikingleir, fine badestrender, rebusløype og stor gratis teltplass på Kalvenga.

Nettside: bolærne.no

Transport

Flybåten går i rute mellom Tønsberg og Østre Bolæren. Rutene varierer, avhengig av sesong. Fra Tønsberg er avreise fra Husvik. Fra 2023 er det også avgang fra Årås båthavn i Færder. Mer informasjon om rutebåten, priser og rutetider finner du på Flybåten.no

Du kan også komme til Bolærne med Fjordtaxi.

Olavskirken ruiner

Olavskirken ble bygget på slutten av 1100-tallet, og er en kopi av verdens viktigste kirke; Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Den har også paralleller til Olavs grav i Trondheim. Ruinene vitner om en arkitektur og middelaldertenkning i Norge med viktige åndelige og politiske strømninger, i en tid hvor både korstogene og pilgrimsferdene preget Europa. Rundkirken i Tønsberg var den største i Norden, og må ha vært en viktig attraksjon med stor kulturell og åndelig betydning, spesielt siden det finnes få tilsvarende kirker i Sverige, Danmark og ellers i Europa fra denne tiden.

Rundkirkene fungerte også som fyrste-, grav- og dåpskirke. I Olavskirken ble blant annet baglerkongen Erling Steinvegg begravet i 1207.

Rundkirken tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg. Den er nevnt første gang i 1206, og ble ødelagt i brann, sannsynligvis under den store bybrannen i 1536.

Rundhuset, som er hoveddelen av de tre runddelene, var på 23 meter i indre diameter. Ruinene av kirken kan ses i utgravingene som er gjort av Olavsklosteret.

Kirkeruinen ligger sentralt i bybildet, tvers overfor Tønsberg Bibliotek.

Bjerggata

Bjerggata er et av Sandefjords eldste bevarte boligområder.

Her – innunder Preståsen – bodde tradisjonelt håndverkere og sjøfolk, og du kan se rester etter småbutikker.

I dag er Bjerggaten og Breili idylliske områder som viser gamle bomilijøer og trehusbebyggelse som unnslapp bybrannen i 1900.

Gokstadhaugen

Du finner Gokstadhaugen langs Helgerødveien, ca. 2 km fra Sandefjord sentrum. Haugen ligger tilsynelatende urørt, til tross for at den har vært åpnet en gang til etter utgravingen.

I 1880 begynte noen av sønnene på gården Gokstad i Sandar å grave i haugen som på folkemunne ble kalt Kongshaugen, fordi man trodde det var en konge eller høvding som var gravlagt her. Funnene guttene gjorde bekreftet den mistanken mange hadde – haugen var menneskeskapt, og inneholdt intent mindre enn et vikingskip. I dag står Gokstadskipet i Vikingskipmuseet på Bygdøy i Oslo.

I GRAVKAMMERET
Da Nicolaysen gravde ut haugen så han raskt at det hadde vært gravrøvere der. I alle mannsgraver fra denne tiden ble det lagt våpen. Det er like sikkert som at det ble lagt smykker i kvinnegraver. Det lå ingen våpen i graven.

Skjelettet man fant, var av en mann som man trodde var mellom 50 og 70 år da han ble gravlagt. Det ble også antatt at mannen hadde vært plaget av leddgikt. Han var rundt 1,85 meter høy. I vikingtida var dette langt over gjennomsnittlig mannshøyde.

Ved siden av skjelettet lå det noen rester av stoff som kan være rester av drakten til den døde. Trestykkene antas å være rester etter en seng. Han hadde fått med seg tre fiskekroker. Et brettspill med en brikke laget av horn minner om det spillet vi idag kaller mølle. Det var også mange deler av seletøy til hester. En av delene forestiller en rytter med hest – og har blitt kjent som ryttermedaljongen.

I tillegg til skjelettet, fant man restene av fjærene til en påfugl. Dette funnet er det første av sitt slag fra Norden. Skulle mannen ha med fuglen for matens skyld, eller var det for å vise hans makt at nettopp denne fuglen ble plassert i haugen?

Av spiseredskap hadde mannen også fått med seg seks kopper og en tallerken, som alle var laget av løvtre. Foran masten ble det funnet tre små båter og flere senger. Ellers var det også turutstyr slik som en slede, et kar til drikkevann (750 liter), vindski til et telt og kjøkkenutstyr – et trau, noen spekefjøler og en stor bronsekjele.

Utenfor skipet ble det i tillegg funnet 12 hester og seks hunder.

NY UTGRAVING I 2007
I september 2007 ble Gokstadhaugen åpnet på nytt av arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vestfold fylkeskommune. Den store steinsakrofagen som ble satt inn i haugen igjen i 1928, inneholdt en blykiste som rommet knoklene etter en mann. Mannen som ble gravlagt viste seg å være yngre enn tidligere antatt. Han var muskuløs, og undersøkelser viste at han hadde blitt drept.

Utdrag fra tekst av: Stig Tore Lunde

Vikinggraver i Tønsberg

Tønsberg Bibliotek

Seks vikinggraver ble funnet ved arkeologiske utgravninger 1987-91 på bibliotektomten i Storgaten 16. To av dem var båtgraver og er markert i bibliotekets underetasje.

Slagen kirke

Flere vikinggraver kan sees på gravlunden ved Slagen kirke. Bussforbindelse 113 til Klokkeråsen.

Oseberghaugen

Arkeologiske utgravninger i 1904 avslørte historiens største og rikeste kunsthåndverksfunn fra vikingtiden. Det 21,5 m lange Osebergskipet viste seg å være en graven til en høytstående kvinne, kanskje en dronning, datert helt tilbake til 834 e.Kr. Skipet var fullastet av gaver til ferden over til dødsriket, bl.a. osebergvognen, fem vakkert utskårne dyrehodestolper, fire sleder, senger, kister og vevstoler. I haugens gravkammer og plyndringslag ble det funnet skjelettrester etter to kvinner.

Gravhaugen, 40 m i diameter, ble restaurert i 1947.

Lenge antok man at dette var graven til dronning Åsa, bestemor til Harald Hårfagre. Derav navnet Oseberg. Forskere på Kulturhistorisk museum foretok en vurdering av bevaringsforholdene til skjelettene. Haugen ble åpnet igjen høsten 2007 og skjelettene er sikret og DNA-analysert. Den eldste ble meget gammel for den tiden, nærmere 80 år. Den andre kvinnen er noe yngre. Begge hørte til "overklassen", men ingen av dem kan ha vært dronning Åsa som man tidligere har spekulert på. Nye vitenskaplige undersøkelser i 1992 daterer gravleggingen til 834 og peker på dronning Alvhild, som var gift med kong Gudrød før Åsa.

Det finnes en kultursti langs Vellebekken til graven.

Kopi av Osebergskipets vakkert utskårne baug finnes på Slottsfjellmuseet. Det originale skipet med dets innhold står utstilt på Vikingtidsmuseet i Oslo.

Søndre Hella – Jernalder/vikinggraver

Søndre Hella er et populært bade- og turområde, og byr i tillegg på et av de største gravfeltene i Vestfoldområdet.

Det er tydelige tegn på at flere av gravene har blitt plyndret opp igjennom årene, og selv om arkeologiske undersøkelser ikke har forekommet så kan man likevel sikkert si at hvilestedene inneholder personer av høy status.

Søndre Hella ligger vestvendt med utsikt mot Vestfjorden.

På Søndre Hella og ved Øra kan Nøtterøy skilte med "Fandens spillebord", en steinformasjon som består av en større steinblokk oppå flere små steinblokker. Om dette er naturlig eller menneskeskapt, vites ikke. Formasjonen tros uansett å ha forbindelse til gravfeltet.