Sandefjord er full av bygg og detaljer i jugendstil, og den interesserte byvandrer vil kunne oppleve mange vakre detaljer hvis blikket heves.
Bybrannene i 1882, 1900 og 1915 banet vei for ny arkitektur og la grunnlaget for murbyen Sandefjord.
Et eget hefte om jugendbyen Sandefjord er utgitt av Sandar Historielag.
Sandefjord Bad ble åpnet som kursted i 1837, og blant badegjestene var både kongelige og store kulturpersonligheter. Kurbadet ble drevet helt frem til 2. verdenskrig. Dagens bygning er fra 1899 og er en av nordens største trebygninger.
Kurbadet har blitt «kulturbad», og huser i dag lag, foreninger, utestedet Kurbadhagen og Galleri Brown.
I en egen museumsdel fortelles litt av badets historie, med bl.a. modell av Kurbadet slik det var i 1900 og et rekonstruert baderom. Her er det også utstilling av postkort og bilder fra badets tidligere tider. Museumsdelen er ikke åpen, men kan sees når det er omvisning.
Sandefjord Kurbad kan leies av både foreninger og privatpersoner til ulike arrangementer. Omvisninger med guide kan bestilles ved henvendelse til Kurbadets venner.
Storstadion var tidligere hjemmebane for Sandefjord Fotball, og er også friidrettsarena. I Pingvinhallen spilles tennis, mens Jotunhallen brukes mest til håndball og badminton. I tillegg finnes svømmehall og kunstfrossen ishockeybane.
Om vinteren gjøres treningsfelt for fotball om til skøytebane. Sandefjord har dessuten seks bydelsanlegg med klubbhus, gress- og grusbaner.
På våren kan du se det årlige andeslippet, der endene finner veien til Bugårdsdammen.
God parkering både ved Jotunhallen og ved innkjøringen fra øst.
Nikolinehuset er en koselige søndagsåpen kafe, og ligger ved siden av Tverved skolemuseum. Her selges sveler, pølser, saft og kaffe hver søndag fra Palmesøndag og ut september. Huset er fra 1860, og pusset opp i autenstisk stil med sine opprinnelige farger. Bygget har moderne toaletter tilrettelagt for rullestolbrukere.
Nikolinehuset eies og driftes av Tunsberg historielag og drives på frivillig basis av historieinteresserte lokale ildsjeler. På huset samles Tunsbergs veteraner regelmessig og deler sine spennende historier med besøkende.
Ofte arrangeres det kulturelle tilsteninger på Nikolinehuset, som også kan leies for private arrangementer. Innvendig er det bordplasser til 60 personer. Er været fint, er det flott å sitte utendørs. Det er gode utemøbler på tunet.
Skolebygning fra 1864
Tverved skolemuseum er en gammel skolebygning fra 1864 som eies av Tønsberg kommune. Typiske tilstelninger på museet er foredrag, filmvisninger og guiding i regi av Tunsberg historielag.
Essoskogen
Det anbefales å kombinere museumsbesøk med en tur i den vernede og særegne Essoskogen, som er et fantastisk naturområdet med et rikt mangfold av sjeldne plantearter og insekter. Skogen er også rik på matsopp. Karakteristisk for Essoskogen er de vakre rullestenene langs fjorden. Skogen har vakre turstier og en god skogsvei som gjør det enkelt å ta seg frem med både rullestol, gåstol og sykkel. I gamledager ble det holdt feriekolonier for Oslos barn her.
Essoskogen strekker seg fra Essoraffeneriet ved Slagentangen til Skallevold. Det er gode parkeringsmuligheter utenfor Essoraffeneriet.
Tunsberg historielag holder også foredrag på Løkken – den flotte eiendommen og skipsrederboligen ved Slottsfjellmuseet. Løkken eies av kommunen og leies ut til møter og foredrag.
Vestfolds historie er over 10.000 år gammel. Den starter ved iskanten og skapes fortsatt av oss.
Fra istid til grevskap
De første jegrene som utforsket områdene våre, møtte en gold og karrig kyst. Årtusenene mellom dem og oss rommer bronsealderens hemmeligheter, ættesamfunnet i jernalder, grevskapstiden fra 1600-tallet, vekslende byggeskikk og stilhistorie.
Ord om en skriftløs tid
Historisk riss forteller om fylkets fantastiske historiske mangfold i steinalderen, bronsealderen, jernalderen, middelalderen og nyere tid. Risset er et verktøy for lærere, kommunale saksbehandlere og alle andre som synes historie er spennende.
Vikingminner i Vestfold
Over en strekning på seks mil fra Mølen til Borre finner vi store og imponerende gravhauger, minner om Norges første by og stedene hvor våre aller viktigste vikingfunn ble gjort. Riksantikvar Jørn Holme har kalt Osebergfunnet «vår Tutankhamons grav». Funnene er i verdensklasse!
Felles for disse minnene er at vi finner dem langs Vestfoldraet, den store endemorenen som ble liggende igjen langs kysten etter at isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden. Menneskene bosatte seg på raet: her var det god jord som var lett å dyrke. Langs raet ble det naturligvis ferdsel, det var lett å ta seg fram langs den flate morenen.
For å få mest mulig glede av Vestfolds vakre landskap, kan du følge Vikingveien fra Mølen, vía Kaupang, Istrehågan (riktignok noen hundre år eldre enn vikingtid), Gokstadhaugen, de store gravhaugene i Tønsberg, Oseberghaugen, et sveip innom Tønsberg by før du avslutter ferden i vakre Borreparken.
Historien er i stadig endring. Nye kulturminner blir oppdaget nærmest hver eneste dag. Et dypdykk i historien får du om du går inn på egne sider for Vestfolds Kulturarv fra linken nedenfor.
Historie
Ruvende gravrøyser forteller om menneskelig aktivitet allerede i bronsealderen for mer enn 3000 år siden. Her kan du finne gravhauger fra vikingtiden. Den første registrerte fastboende var Mons Bollæren som i 1645 ble tatt av skattefuten, og måtte bøte med 20 riksdaler fordi han hadde "berget" tauverk fra et skipsvrak som drev i fjorden. I 1875 bodde det 33 mennesker her ute, alle fiskere, sjømenn eller loser. Grevskapet Jarlsberg, som eide øyene, fikk også bygget en fritidsbolig på øya, Grevestuen. I 1916 ble Bolærne hermetisk lukket da forsvaret overtok øygruppen, men i 2004 forlot forsvaret Bolærne og de vakre og historiske øyene ble tilgjengelig for alle. Stiene på Bolærne passer ypperlig til en sykkeltur for hele familien, og mange av stiene er også rullestolvennlige.
Østre Bolæren
Øya innbyr til ferie og fritidsopphold, så vel som kurs og konferanse. Enten du ønsker å komme alene eller i gruppe, et organisert arrangement eller utforske øya på egenhånd. Denne kystperlen byr på en rekke muligheter som overnatting, gode matopplevelser og aktiviteter, f. eks. frisbeegolf. Her kombineres forsvarshistorie med kyst- og kulturliv. På toppen av øya finner du signalstasjonen og kanonstillinger, med fantastisk utsikt over Oslofjorden og Skagerak. Øya har flotte turstier, rik flora, restaurant og kiosk, fotballslette, badeviker, gjestehavn, gratis teltplass, kurs og konferanser og Kommandantens kystledhytte.
Mellom Bolæren
Øya har kyststi, rik flora med sjeldne urter, stor gammel edelløvskog, rester av fangeleir for russiske krigsfanger, Grevestuen som ble bygd av Grev Jarlsberg i 1840, gravrøyser og nyrestaurerte småbruk i idylliske Jensesund. Det ene bruket tjener nå som kystledhytte.
Vestre Bolæren
I Jensesund har det vært bosetning siden 1700-tallet. Her finner du kafe, gjestehavn, utleiehytter og Minemagasinet med kystkultur. Vestre Bolæren har kyststi, bronsealdergravrøys, vikingleir, fine badestrender, rebusløype og stor gratis teltplass på Kalvenga.
Nettside: bolærne.no
Transport
Flybåten går i rute mellom Tønsberg og Østre Bolæren. Rutene varierer, avhengig av sesong. Fra Tønsberg er avreise fra Husvik. Fra 2023 er det også avgang fra Årås båthavn i Færder. Mer informasjon om rutebåten, priser og rutetider finner du på Flybåten.no
Du kan også komme til Bolærne med Fjordtaxi.
Fortet, som ble kalt HKB 5/980 Vesterøen av okkupasjonsmakten, var ved krigens slutt bestykket med fire belgiske 12 cm K370 feltkanoner med skuddvidde på 15 000 meter, samt flere luftvern- og panservernkanoner. Det meste av skytset var krigsbytte fra tyskernes invasjoner i andre land i Europa. Selve fortet ble opprettet i mai 1941 og fungerte fram til januar 1943 som skolebatteri for hærens kystartilleri, da denne funksjonen ble flyttet til Stavern.
Anlegget hadde flere tunneler i fjellet, den lengste omtrent 120 meter lang. I tillegg kommer bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt. Fortet skal aldri ha vært i direkte kamp, men deltok i flere anledninger i beskytning av allierte fly.
Da tyskerne beslagla området i 1941 var det A/S Folehavna, representert ved skipsreder A.F. Klavenes, som eide området. Etter krigen ble det meste av anlegget tatt over av Kystartilleriet, mens enkelte deler raskt ble frigitt. I 1957 ble Folehavna fort modernisert, og hovedskytset ble byttet ut med tre 10,5 cm kanoner montert i grube med paddeskjold. Den militære aktiviteten ved anlegget ble lagt ned i 1993.
Fortsområdet danner den sydligste delen av Vesterøya utenfor Sandefjord. Den ytterste del av området, med de relativt bratte skråningene ned mot sjøen er trebare, mens resten av arealet har frodig vegetasjon. I slukten bak det ytterste området vokser det mange sorter løvtrær. Eik er det meget av – i tillegg finnes også ask, lønn, osp og lind. Den høyeste del av området ligger noe over 20 meter koten. Fra fortet har man fri utsikt utover sjøen mot Onsøylandet og Hvalerøyene i øst. Deretter fritt hav i sydlig retning og over mot Svenner Fyr og Telemarks- og Vestfoldkysten i vest.
Her er det godt med parkeringsmuligheter, og er man i tillegg interessert i å fiske så er det også god anledning for det!
Olavskirken ble bygget på slutten av 1100-tallet, og er en kopi av verdens viktigste kirke; Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Den har også paralleller til Olavs grav i Trondheim. Ruinene vitner om en arkitektur og middelaldertenkning i Norge med viktige åndelige og politiske strømninger, i en tid hvor både korstogene og pilgrimsferdene preget Europa. Rundkirken i Tønsberg var den største i Norden, og må ha vært en viktig attraksjon med stor kulturell og åndelig betydning, spesielt siden det finnes få tilsvarende kirker i Sverige, Danmark og ellers i Europa fra denne tiden.
Rundkirkene fungerte også som fyrste-, grav- og dåpskirke. I Olavskirken ble blant annet baglerkongen Erling Steinvegg begravet i 1207.
Rundkirken tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg. Den er nevnt første gang i 1206, og ble ødelagt i brann, sannsynligvis under den store bybrannen i 1536.
Rundhuset, som er hoveddelen av de tre runddelene, var på 23 meter i indre diameter. Ruinene av kirken kan ses i utgravingene som er gjort av Olavsklosteret.
Kirkeruinen ligger sentralt i bybildet, tvers overfor Tønsberg Bibliotek.
På en høyde på Midtåsen ligger Midtåsen Skulpturpaviljong og skulpturpark, hvor seksten av kunsteren Knut Steens verker er samlet – tolv marmorskulpturer inne i paviljongen, mens fire skulpturer i bronse er plassert rundt i landskapet.
Paviljongen er tegnet av arkitekt Svein Lund og landskapsarkitekt Gullik Gulliksen, og har vakt internasjonal oppmerksomhet.
Vestfold fylkeskommune, Sandefjord kommune, Sparebankstiftelsen DnB NOR og Anders Jahres humanitære stiftelse finansierte i felleskap byggingen av paviljongen og etableringen av skulpturparken. I dag har Sandefjord kommune ansvar for driften av paviljongen.
Gratis inngang.
Bjerggata er et av Sandefjords eldste bevarte boligområder.
Her – innunder Preståsen – bodde tradisjonelt håndverkere og sjøfolk, og du kan se rester etter småbutikker.
I dag er Bjerggaten og Breili idylliske områder som viser gamle bomilijøer og trehusbebyggelse som unnslapp bybrannen i 1900.