Herregården

"Den Høygrevelige Residens" – eller Herregården på folkemunne ble påbegynt i 1674, og sto ferdig til Gyldenløves tredje bryllup i 1677. 
Herregården står som et eksempel på kontinental 1600-talls barokkarkitektur i Norge, samtidig som bygningen er preget av norske byggetradisjoner. Interiørene viser i tillegg til de enestående utsmykningene i regencestil, også senere stiluttrykk fra 1700- og 1800-tallet. Opprinnelig lå Herregården utenfor byens grense, omgitt av en stor hage som strakte seg helt ned i sjøen i sør. Herregården ble fredet i 1923, og er i dag en del av Larvik Museum.

I sommersesongen fra midten av juni til midten av august er Herregården åpen hver dag med familieaktiviteter og vandringer i grevens gemakker. På turen rundt i bygningen får du høre spennende historier om grever, grevinner, folk og fe.

Gjennom året huser Herregården en rekke kulturarrangementer.

I østfløyen finnes den populære herregårdskafeen med salg av kaffe og lapper, og i andre etasje kan du se den gamle skolestua som vitner om tiden da Herregården fungerte som skole.

En helhetsplan for bevaring og restaurering av anlegget og uteområdene er under utarbeidelse.

Akantus-prosjektet

Herregården i Larvik, Herregårdshagen, Gamle Mesterfjellet skole, Herregårdssletta og Herregårdsbakken.

På bakgrunn av nesten 20 års samarbeid om Herregården har Larvik kommune og Vestfoldmuseene opprettet et felles prosjekt som har fått navnet «Akantus». Navnet spiller på akantusornamentikk som var et mye brukt motiv under renessansen og barokken, men som også er utgangspunktet for rosemalingen. I Herregården finnes akantusmotivet i den malte dekoren og på den bevarte søylen fra Gyldenløves steinslott. Akantusmotivet går dessuten igjen på det kjente bykartet over Larvik fra ca. 1690.

Den felles ambisjonen for Akantus-prosjektet er å fremheve og styrke grevskapshistorien gjennom forskning og formidling, som attraksjon, som en kraft i byutviklingen og som en samskapingsarena.

En utendørs kunstutstilling laget av Verket kan oppleves nå i sommer.

Utenom sommersesongen er Herregården åpen for publikum etter avtale. Arrangementer foregår hele året, men kun ved spesielle anledninger på vinteren.

Se også Larvik museum og Sjøfartsmuseet i Larvik.
 

Nesjarmonumentet

Monumentet ble avduket på Olsok, Olavsdagen, 29.07.2016.

Slaget ved Nesjar blir betraktet som et av de mest avgjørende sjøslag i norsk historie. Det kan ha deltatt opp mot 5000 mann og ca. 75 skip. I slaget seiret Olav Haraldsson (Olav den Hellige) over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein jarl. Det gjorde at han klarte å få herredømme over hele Norge, som første konge siden Harald Hårfagre. Dette la grunnlaget for en strukturert statsmakt i Norge, og innføring av kristendommen.

Nesjarslaget er den første nøyaktig daterte hendelsen i norsk historie. Skriftlige kilder er blant annet "Heimskringla", "Fagerskinna", "Den legendariske Olavs-saga", "Flatøybok" og kvadet "Nesjarvisur" av Sigvat Skald. Dette viktige sjøslaget skjedde etter all sannsynlighet i og utenfor Værvågen, "bak" Mølen i Brunlanes.

Berg stenkirke

Kirken ligger langs Helgeroveien, i Larvik kommune.

Kirken som ble reist av vikinghøvdinger på godset Manvik på 1100-tallet, ble revet i 1882 da nye Berg stenkirke ble bygget. Videre ble kirken restaurert i 1970.

Berg stenkirke er i dag ingen sognekirke i vanlig forstand, men brukes likevel mye til spesielle anledninger, som vigsler, konserter og gudstjenester på sommerhalvåret.

Innfelt i kirkens mur finner du kirkens eldste gjenstand: en runestein fra 1100-tallet. Prekestolen i kirken er fra 1592. Det finnes 122 plasser inne i kirken.

Merk: Det finnes verken parkering eller toalett på stedet.

Fredriksvern kirke

Fredriksvern Verft ble anlagt i 1750, og kirken ble så oppført som garnisonskirke og innviet seks år senere. 

Kirken er bygget i rokokkostil av hollandsk tegl, og har utvendig mørkeblå, glasert taksten. Dagens utseende er en rehabilitering av kirken fra 1880-tallet.

Gulvet er formet som et kors, og Fredriksvern kirke har fortsatt den to-etasjer store altertavlen som den fikk til innvielsen i 1756. Det er valmtak i kirken. Over inngangsdøra er Fredrik V. sitt speilmonogram i typisk rokokkostil.

Det finnes 350 sitteplasser i kirken.

Berg trekirke

Berg trekirke ble bygget etter at man fant ut at Berg stenkirke var for liten og i for dårlig stand på slutten av 1800-tallet. Kirken ble tegnet av arkitekt Johannes H. Nissen, som tegnet den i datidens nygotiske stil. Innredningen i kirken er lys og vennlig, med et åpent kirkerom båret av innvendige tresøyler.

Kirkens altertavle er fra 1580 og sto opprinnelig i Berg stenkirke. Det finnes 305 sitteplasser i kirken.

Det finnes parkering på stedet, men ingen toalett.

Hedrum kirke

Hedrum kirke nevnes allerede i 1080 som en av de seks hovedkirkene i Viken. Kirken har gjennomgått en rekke endringer gjennom årene, men det meste av skipet med sitt karakteristiske skjeve grunnplan er beholdt. 

En kirkeklokke fra 1100-tallet pryder kirkens inventar i dag, mens det rike renessanseinventaret stammer fra perioden 1550-1616, da Jernskjegg-slekten var kirkens mektige beskytter.

Kirken har også en rekke gamle gravstener i selve kirkegulvet.

Det er plass til 260 mennesker i kirken.

Hvarnes kirke

Den første kirken i Hvarnes synes å ha vært fra 1200 tallet. Det fortelles at kirken i 1661 var så preget av forfall at «når vinden blåser, knaker og braker det slik at almuen – når det forettes gudstjeneste – står i kirken med stor livsfare.

En ny kirke i tømmer sto ferdig i 1705, men først i 1790 kom tårnet til. Ved denne anledning fikk kirken også galleri. Noen år etter at kirken sto ferdig i 1705 var altertavlen på plass. Av inventar nevnes en treskåret dekorasjon fra ca. 1600 som muligens har tilhørt et større trearbeide som stammer fra Jernskjegg-slekten i Larvik.

Kontaktopplysninger:
Hvarnes kirke
3282 Kvelde
33 17 30 00
e-post: kirkevergen@larvik.kommune.no
webside: www.larvik.kirken.no

Hem kirke

Hem kirke er en middelalderkirke av stein, og tros å være Vestfolds minste av sin type med 90 sitteplasser.

Kirken er holdt i en blanding av gotisk og romansk stil.

HM Dronning Sonja har i forbindelse med sine studier viet kirken oppmerksomhet gjennom å skrive en oppgave i kunst- og kulturhistorie om den. I forbindelse med oppgaven var hun flere ganger på besøk i bygda og i kirken, og ble også invitert til Hem kirkes 600-års jubileum i 1992. 

Kvelde kirke

Kirken ble restaurert i 1930, hvor dåpssakristi ble satt inn nord for koret.

Kvelde kirke er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan, og er antatt for å være sognets tredje kirke siden middelalderen. Det sies å ha eksistert kirke i Kvelde siden 1200-tallet. Forgjengeren til dagens kirke erstattet originalen, Kvelds Mariæ oc Andreæ kirkia i 1617, og ble bygget større på 1800-tallet for å få plass til 30 % av menigheten.

Kirken har 250 sitteplasser, og utvendig kirkegård.

Kjose kirke

Kjose kirke er en langkirke som har eksistert i tre ulike former siden middelalderen, og man antar at den første kirken var en stavkirke.

På alteret finner vi en korsfestelsesgruppe i gotisk stil som stammer fra den første kirken på stedet, mens prekestolen stammer fra tømmerkirken som ble reist i 1606.

Kjose kirke har også et dåpsfat fra 1641, og en skipsmodell fra ca 1700.

Kirken har 200 sitteplasser.