by: Larvik & Stavern

Herregården

Herregården i Larvik er en historisk greveresidens fra 1600-tallet og en del av Larvik museum. Her kan du oppleve rikt dekorerte rom, historiske interiører og fortellinger om menneskene som bodde og arbeidet i bygningen.

Bli med inn i grevens gemakker
Herregården ble oppført mellom 1674 og 1677 for Ulrik Fredrik Gyldenløve, stattholder i Norge og Larviks første greve. Bygningen kombinerer kontinental barokkarkitektur med norske byggetradisjoner. På en omvisning får du se rom med malte dekorasjoner og interiører fra ulike tidsepoker. Du får også høre om grevenes liv, menneskene som arbeidet ved residensen, og hvordan grevskapstiden formet Larvik.

Fra greveresidens til skole og museum
Herregården har hatt mange funksjoner gjennom historien. Etter grevskapstiden ble bygningen blant annet brukt som rådhus, skole og bolig. I andre etasje kan du se den gamle skolestua, som forteller om en helt annen hverdag enn livet i grevens gemakker. Herregården ble fredet i 1923 og er i dag et viktig kulturminne fra Larviks grevskapstid.

Hagen som en gang strakte seg mot sjøen
Herregården var opprinnelig omgitt av en stor barokkhage som strakte seg helt ned mot sjøen. Hagen hadde alléer, fontener, dammer og områder for dyrking. Mye av det opprinnelige anlegget har forsvunnet, men arkeologiske undersøkelser har gitt ny kunnskap om hvordan hagen en gang så ut. Gjennom Akantus-prosjektet arbeides det med å bevare og utvikle det historiske området rundt Herregården.

Planlegg besøket
Herregården ligger på Herregårdsletta i Larvik og har ordinær publikumsåpning i museumssesongen. Larvik museum tilbyr også gruppeomvisninger etter avtale, og det arrangeres konserter, foredrag og andre kulturaktiviteter ved spesielle anledninger gjennom året.

Se oppdaterte åpningstider og billettpriser hos Larvik museum. 

Les mer om omvisninger og bestilling.

 

Nesjarmonumentet

Nesjarmonumentet står på Helgeroa brygge i Brunlanes, Larvik, og minner om sjøslaget ved Nesjar i 1016. Monumentet er laget av kunstner Martin Kuhn og ble avduket i 2016, tusen år etter slaget der Olav Haraldsson beseiret styrkene til Svein jarl. Her kan du oppleve et stykke norsk middelalderhistorie samtidig som du nyter utsikten over havna og fjorden.

Et monument over slaget ved Nesjar
Nesjarmonumentet ble laget av kunstner Martin Kuhn på oppdrag fra jubileumsprosjektet Nesjar 2016. Det ble avduket 29. juli 2016, på olsokdagen, som en markering av tusenårsjubileet for slaget ved Nesjar.
Monumentet står ved sjøen i Helgeroa og knytter historien til kystlandskapet der vikingskip og sjøfolk ferdedes for over tusen år siden.
Ta gjerne en tur bort til monumentet når du besøker brygga. Her kan du stoppe opp ved kunstverket, se utover fjorden og forestille deg hvordan et sjøslag kunne ha utspilt seg i disse farvannene.

Sjøslaget som endret norsk historie
Palmesøndag i 1016 møttes styrkene til Olav Haraldsson og Svein jarl i et stort sjøslag ved Nesjar. Olav gikk seirende ut av kampen, noe som styrket stillingen hans som konge og fikk betydning for den videre samlingen av Norge. Slaget er omtalt i flere middelalderkilder, blant annet Snorres kongesagaer og skaldekvadet «Nesjavísur» av Sigvat skald. Hvor mange skip og krigere som deltok, er usikkert. Det historiske kildematerialet viser likevel at dette var et betydningsfullt slag i maktkampen om Norge.

Hvor fant Nesjarslaget sted?
Historikere har diskutert hvor slaget ved Nesjar faktisk ble utkjempet. Området utenfor Helgeroa, ved Værvågen og Mølen, er blant stedene som trekkes frem. Den nøyaktige plasseringen er ikke fastslått. Monumentet på Helgeroa brygge markerer derfor minnet om slaget, ikke et arkeologisk bekreftet slagsted. Mølen er også et spennende besøksmål i seg selv, med store gravrøyser, rullesteinstrand og et åpent kystlandskap som forteller om Vestfolds eldre historie.

Kombiner besøket med kystliv i Helgeroa
Helgeroa er et hyggelig sted å kombinere historie med en spasertur langs sjøen. Fra brygga kan du se båtlivet og nyte utsikten over Langesundsfjorden. Om sommeren kan du også reise med Helgeroafergene, som går mellom Helgeroa, øyene i Langesundsfjorden og Langesund. Vil du fortsette turen til fots, går kyststien videre gjennom Brunlanes og mot Mølen, der natur og kulturhistorie møtes langs havet.

Planlegg besøket
Nesjarmonumentet ligger på Helgeroa brygge, 3295 Helgeroa, i Larvik kommune. Monumentet står utendørs og kan sees hele året. Det er gratis å besøke, og du trenger ikke billett eller forhåndsbestilling. Det er enkelt å kombinere besøket med en tur rundt havneområdet.

Parkeringsmuligheter, trinnfri adkomst og eventuelle lokale ferdselsbegrensninger må kontrolleres dersom du har særskilte behov. Beregn gjerne noen minutter ved selve monumentet, eller sett av mer tid til å utforske Helgeroa og kystlandskapet rundt.

Berg stenkirke

Berg stenkirke, også kalt Berg gamle kirke, ligger i Brunlanes utenfor Larvik. Den historiske steinkirken ble oppført på 1100-tallet, revet i 1882 og gjenreist i 1970. Her kan du oppleve middelaldersk kirkearkitektur, en runestein innfelt i kirkemuren og en prekestol fra 1592.

En middelalderkirke med en uvanlig historie
Berg stenkirke ble reist i første halvdel av 1100-tallet, trolig med tilknytning til stormannsmiljøet på storgården Manvik. Kirken var viet til St. Laurentius og ble oppført i naturstein, med rundbuede portaler og et mindre, firkantet kor. På slutten av 1800-tallet var den gamle kirken blitt for liten og i dårlig stand. Derfor ble Berg trekirke oppført i nærheten og innviet i 1878. Steinkirken ble revet i 1882 og sto deretter som ruin i mange tiår. Først på 1960-tallet startet arbeidet med å gjenreise den. I 1970 kunne kirken igjen tas i bruk.

Runestein og historisk kirkeinventar
Et av de mest interessante sporene fra middelalderen er runesteinen som er innfelt i kirkens nordre korvegg. Inne i kirken finner du en prekestol fra 1592. Kirken har også trefigurer fra 1600-tallet, mens altertavlen som tidligere sto her, ble flyttet til Berg trekirke. Under arkeologiske undersøkelser i 1968 ble det funnet hele 324 middelaldermynter, hvorav den eldste var fra 1177. Funnene forteller om livet og virksomheten ved kirkestedet gjennom flere hundre år.

Opplev mer kirkehistorie i Brunlanes
Et besøk ved Berg stenkirke kan gjerne kombineres med Berg trekirke, som overtok som sognekirke i 1878. Her finner du blant annet altertavlen som tidligere tilhørte steinkirken. Du kan også besøke Tanum kirke, en annen middelaldersk steinkirke i Brunlanes. Flere historiske kirkebygg finner du i oversikten over kirker i Larvik og Stavern.

Praktisk informasjon
Adresse: Helgeroveien 813, 3267 Larvik. Berg stenkirke er ikke lenger ordinær sognekirke, men brukes fortsatt til blant annet gudstjenester, vielser og konserter. Kirken har ikke bekreftede faste åpningstider for turistbesøk. Ønsker du å se interiøret, bør du kontakte Larvik kirkelige fellesråd på forhånd. Det er ikke oppgitt egne parkeringsplasser eller toaletter ved kirken i dagens Visit Vestfold-oppføring. Praktiske forhold og tilgjengelighet bør avklares før besøket. Vis hensyn til kirken, kirkegården og eventuelle kirkelige handlinger.

Fredriksvern kirke

Fredriksvern Verft ble anlagt i 1750, og kirken ble så oppført som garnisonskirke og innviet seks år senere. 

Kirken er bygget i rokokkostil av hollandsk tegl, og har utvendig mørkeblå, glasert taksten. Dagens utseende er en rehabilitering av kirken fra 1880-tallet.

Gulvet er formet som et kors, og Fredriksvern kirke har fortsatt den to-etasjer store altertavlen som den fikk til innvielsen i 1756. Det er valmtak i kirken. Over inngangsdøra er Fredrik V. sitt speilmonogram i typisk rokokkostil.

Det finnes 350 sitteplasser i kirken.

Berg trekirke

Berg trekirke ble bygget etter at man fant ut at Berg stenkirke var for liten og i for dårlig stand på slutten av 1800-tallet. Kirken ble tegnet av arkitekt Johannes H. Nissen, som tegnet den i datidens nygotiske stil. Innredningen i kirken er lys og vennlig, med et åpent kirkerom båret av innvendige tresøyler.

Kirkens altertavle er fra 1580 og sto opprinnelig i Berg stenkirke. Det finnes 305 sitteplasser i kirken.

Det finnes parkering på stedet, men ingen toalett.

Hedrum kirke

Hedrum kirke nevnes allerede i 1080 som en av de seks hovedkirkene i Viken. Kirken har gjennomgått en rekke endringer gjennom årene, men det meste av skipet med sitt karakteristiske skjeve grunnplan er beholdt. 

En kirkeklokke fra 1100-tallet pryder kirkens inventar i dag, mens det rike renessanseinventaret stammer fra perioden 1550-1616, da Jernskjegg-slekten var kirkens mektige beskytter.

Kirken har også en rekke gamle gravstener i selve kirkegulvet.

Det er plass til 260 mennesker i kirken.

Hvarnes kirke

Den første kirken i Hvarnes synes å ha vært fra 1200 tallet. Det fortelles at kirken i 1661 var så preget av forfall at «når vinden blåser, knaker og braker det slik at almuen – når det forettes gudstjeneste – står i kirken med stor livsfare.

En ny kirke i tømmer sto ferdig i 1705, men først i 1790 kom tårnet til. Ved denne anledning fikk kirken også galleri. Noen år etter at kirken sto ferdig i 1705 var altertavlen på plass. Av inventar nevnes en treskåret dekorasjon fra ca. 1600 som muligens har tilhørt et større trearbeide som stammer fra Jernskjegg-slekten i Larvik.

Kontaktopplysninger:
Hvarnes kirke
3282 Kvelde
33 17 30 00
e-post: kirkevergen@larvik.kommune.no
webside: www.larvik.kirken.no

Hem kirke

Hem kirke er en middelalderkirke av stein, og tros å være Vestfolds minste av sin type med 90 sitteplasser.

Kirken er holdt i en blanding av gotisk og romansk stil.

HM Dronning Sonja har i forbindelse med sine studier viet kirken oppmerksomhet gjennom å skrive en oppgave i kunst- og kulturhistorie om den. I forbindelse med oppgaven var hun flere ganger på besøk i bygda og i kirken, og ble også invitert til Hem kirkes 600-års jubileum i 1992. 

Kvelde kirke

Kirken ble restaurert i 1930, hvor dåpssakristi ble satt inn nord for koret.

Kvelde kirke er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan, og er antatt for å være sognets tredje kirke siden middelalderen. Det sies å ha eksistert kirke i Kvelde siden 1200-tallet. Forgjengeren til dagens kirke erstattet originalen, Kvelds Mariæ oc Andreæ kirkia i 1617, og ble bygget større på 1800-tallet for å få plass til 30 % av menigheten.

Kirken har 250 sitteplasser, og utvendig kirkegård.

Kjose kirke

Kjose kirke er en langkirke som har eksistert i tre ulike former siden middelalderen, og man antar at den første kirken var en stavkirke.

På alteret finner vi en korsfestelsesgruppe i gotisk stil som stammer fra den første kirken på stedet, mens prekestolen stammer fra tømmerkirken som ble reist i 1606.

Kjose kirke har også et dåpsfat fra 1641, og en skipsmodell fra ca 1700.

Kirken har 200 sitteplasser.