Olavskirken ble bygget på slutten av 1100-tallet, og er en kopi av verdens viktigste kirke; Den hellige gravs kirke i Jerusalem. Den har også paralleller til Olavs grav i Trondheim. Ruinene vitner om en arkitektur og middelaldertenkning i Norge med viktige åndelige og politiske strømninger, i en tid hvor både korstogene og pilgrimsferdene preget Europa. Rundkirken i Tønsberg var den største i Norden, og må ha vært en viktig attraksjon med stor kulturell og åndelig betydning, spesielt siden det finnes få tilsvarende kirker i Sverige, Danmark og ellers i Europa fra denne tiden.
Rundkirkene fungerte også som fyrste-, grav- og dåpskirke. I Olavskirken ble blant annet baglerkongen Erling Steinvegg begravet i 1207.
Rundkirken tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg. Den er nevnt første gang i 1206, og ble ødelagt i brann, sannsynligvis under den store bybrannen i 1536.
Rundhuset, som er hoveddelen av de tre runddelene, var på 23 meter i indre diameter. Ruinene av kirken kan ses i utgravingene som er gjort av Olavsklosteret.
Kirkeruinen ligger sentralt i bybildet, tvers overfor Tønsberg Bibliotek.
2006 – Det stod skrevet om Tollbodplassen i Tønsbergs Blad ved journalist Morten Børsum.
Forskjønnes for to mill.
TØNSBERG: Plassen nederst i Møllegaten, i hovedsak området mellom Tollboden og Havnekontoret, skal oppgraderes for to millioner kroner. Hensikten er å forskjønne området, og pengene tas fra havnevesenets kasse.
– Dette skal være en plett der folk kan sette seg ned og se på båter, mennesker og omgivelser uten å drikke øl, sier havnefogd Per Svennar.
– En friplass ved sjøen, sier prosjektleder Jarle Krokeide, teamleder plan i Tønsberg kommune. Oppgraderingen av "Tollbodplassen", som er det foreløpige navnet Svennar bruker, er et samarbeidsprosjekt mellom havnevesenet og bydrift, der havnevesenet tar regningen og bydrift står for prosjekteringen. Tønsberg Sjømannsforening, som eier Tollboden, er også en samarbeidspartner i prosjektet. Det fysiske arbeidet begynner så smått til uken, og når fellesferien er over vil området ble sperret av slik at arbeidet kan gå for fullt. Alt skal være ferdig til 15. november 2006.
Bilfritt
I dag er det flere parkeringsplasser i området, både foran Havnekontoret og foran Tollboden, men disse skal bort. Området skal nemlig bli bilfritt. Men motorsyklistene vil fortsatt få slippe igjennom her, for de skal fortsatt få komme til brygga og stille opp syklene sine.
Brygga, ja; betongbrygga nedenfor "Tollbodplassen" inngår ikke i prosjektet, den vil forbli slik den er i dag.
"Tollbodplassen" vil bli brulagt med lys brustein, og for å unngå monotoni vil brusteinen bli brutt opp av mørke granittflater i bølgemønster. Sitteplassene vil bestå av trebenker festet til solide steinblokker. Belysning bli også et viktig element, og Tollbodens sjøside vil bli belyst av lamper nedfelt i bakken. Og som en forlengelse av fortauet på sørsiden av Møllegaten og ned til brygga vil det bli anlagt en rullestolvennlig gangvei av granitt.
Det var til denne plassen havnefogden ønsket å flytte skulpturen "Førstereisgutten" som står ved Kanalbroen. Men det fikk han ikke lov til. I stedet vil signalmasten på Lindahlplan bli flyttet hit. I den vil det også bli belysning.
Skal skape trivsel
– Det er hyggelig at det skjer noe i byen igjen, sier Krokeide.
– Det er utrolig viktig for trivselen i byen at området rustes opp til høy estetisk karakter, sier driftsleder Øyvind Berg i bydrift.
– Dette blir en ny park ved brygga. Det er det første parkanlegget i Tønsberg siden oppgraderingen av Torvet i 1996, sier utførende entreprenør Einar Samnøy fra firma Norsk Utemiljø. Det var han som hadde den entreprisen også, og han hadde også oppdraget med å ruste opp hovedstadens paradegate Karl Johan i forbindelse med riksjubileet 1905-2005. Planen for "Tollbodplassen" er laget av landskapsarkitektene Lene Stenersen og Anne B. Bjerga i Rambøll Norge AS. Stenersen har tidligere tegnet Tønsberg Gjestehavn, opplyser Svennar.
Andre betegnelser på stedet som nå skal oppgraderes har vært "sjøfartstorg" og "havnetorg". Selv skulle Svennar gjerne kalt stedet for Sjøfartsplassen. Men det navnet er det en annen plass i byen som har; plassen mellom Prestegaten og Conradis gate, på oppsiden av Nedre Langgate.
Etter handleturen i byen på lørdag kan du roe deg ned til helgen med en konsert i det vakre nygotiske bygget på den fredelige kirkegården.
Gravkapellet på den gamle gravlunden i Tønsberg er bygget i nygotisk stil og ble vigslet av prost Thurmann 15. mars 1873. Kapellet er ca. 70 m2 stort. Det var i bruk i 101 år, til det ble slutt på kistebegravelser på Tønsberg gamle gravlund i 1974. Siden sto det ubrukt, bortsett fra at det ble brukt som lager. Siden den gang var ikke noe gjort før en interessegruppe tro til høsten 2002.
Arbeidet ble initiert av Bernt Christensen som er formann i restaureringsgruppen som omfatter Liten Andersen (kasserer), Eva Schaulund Thorkildsen, Eivind Cudrio (kontaktperson og sekretær), Steffen Kvalsvik (faglid konsulent), og Jorun Borge (kirkevergens kontor).
Nå kan kapellet få en ny framtid som et lite kulturhus, og med en tilknytning til den gamle Mariakirken som ble revet på Torvet.
Tønsberg Kommune har bidratt med kr. 25.000,-.
I 1939 ble Tønsberg domkirke restaurert med vakker utsmykning og inventar fra byens to eldre kirker.
Domkirken er hovedkirken i Tunsberg bispedømme, og har 550 sitteplasser.
Den detaljrike altertavlen har barokkutkjæringer, utskåret i 1764 av Jens Jølsen. Jacob Pedersen Lindgaard malte kirkens maleri av Jesus i Getsemane i 1770. Kirkens utbroderte prekestol kom fra den opprinnelige Lavranskirken og har vært i bruk siden 1939.
Kirken er en populær arena for konserter.
Her finner du et stort utvalg av restauranter i tillegg til Foynhagen, Tønsbergs egen konsert- og utelivsarena. Her ligger også tre av Tønsbergs hoteller: Quality Hotel Tønsberg, Thon Hotel Tønsberg Brygge og Quality Hotel Klubben.
Like ved ligger Tønsberg gjestehavn som hver sesong har over 8000 båtgjester.
Tønsberg Bibliotek
Seks vikinggraver ble funnet ved arkeologiske utgravninger 1987-91 på bibliotektomten i Storgaten 16. To av dem var båtgraver og er markert i bibliotekets underetasje.
Slagen kirke
Flere vikinggraver kan sees på gravlunden ved Slagen kirke. Bussforbindelse 113 til Klokkeråsen.
Idylliske boligstrøk med fredete hus. Nordbyen er Tønsbergs eldste sammenhengende bebyggelse. Den fredete "Bentegården" fra 1725-1775 er ett av Tønsbergs eldste hus.
Ved sydenden av parken er et springvann med monument over rederi Wilh. Wilhelmsen som ble reist i forbindelse med rederiets 100-årsjubileum 1961. Her lå allerede i vikingtiden et sete for en stormannsætt. I middelalderen lå St. Stefans hospitalet her, grunnlagt av kong Håkon Håkonsson. Området var klostergods under St. Olavskirken.
I 1878 er det reder Wilh. Wilhelmsen som oppfører sin privatresidens her, en vakker villa i ny-italiensk-renessansestil. Willie Wilhelmsen og Halfdan Wilhelmsens øvrige arvinger sjenket denne bygningen til Tønsberg kommune. Bygningen har vært i bruk som rådhus. I dag rommer den Tønsberg Kunstforeningens utstillingslokaler.
Våtmarksområdet har både stor verneverdi og stor betydning som raste- og spiselokalitet under vår- og høsttrekket. Her finner du flott natur- og kultursti med fugleobservasjonstårn.
Hvilke fugler kan man se?
Hele 236 ulike fuglearter er observert på Ilene. Her ser man mange våtmarksfugler som ender, gjess, svaner, vadere og viper. Om våren er det mange fargerike gravender. Fasanene hekker i rørskogen. På ettersommeren ses store flokker grågjess. Høsttrekket byr på mange spurvefuglarter, hegre og også en rekke interessante rovfugler.
Adkomst til naturreservatet
Til fots eller med sykkel er det adkomst ved Grevestien. Grusveien er stengt med bom (på åpne dager kan bevegelseshemmede kjøre til døra). Kommer du med bil er det parkering ved Aulielva eller Korten.
I "Codex Tunsbergensis" (byloven fra 1276) heter den "Frodakelda" og dette navn er innhugget i stenmuren bak vannkummen. Før distriktet ble tilkoblet Farrisvannet i 1968, dro mang en tønsbergenser hit for å hente godt kaffevann. Noen gjør det fortsatt.
I forbindelse med planlagt utbygging av jernbanen foretok NSB geologiske prøveboringer i 2003. Resultatet var at kilden "forsvant" og vannkummen var tørrlagt. Det blitt litt av et oppstyr. Tønsbergs ingeniørvesen tok seg av problemet. Og takk og lov – kilden er tilbake. Vannposten fikk også en oppussing.
