Han gjennomførte tre store ekspedisjoner: Kon-Tiki-ekspedisjonen, Ra-ekspedisjonene og Tigris-ekspedisjonen.
Kon-Tiki-ekspedisjonen (1947) – Thor Heyerdahl forsøkte å bevise sin teori om at Polynesia kunne være befolket fra Sør-Amerika og ikke Asia. Han pekte på plantelivet, vindene og havstrømmene som gode argumenter, og mente lokal muntlig tradisjon antydet det samme.
Ra-ekspedisjonene (1969 og 1970) – Heyerdahl prøvde å knytte de søramerikanske indianerne sammen med de gamle sivilisasjonene i Afrika og Midtøsten.
Tigrisekspedisjonen (1977) – Heyerdahl ville gjerne prøve ut sine teorier om kontakter over havet mellom forhistoriske sivilisasjoner. Målet med reisen rundt i Persiabukta og Indiahavet var å vise at Mesopotamia og Egypt kunne ha hatt handelsforbindelser over havet for flere tusen år siden.
Thor Heyerdahl ble utnevnt til æresborger av Larvik by i 1971, og til hans 75-års dag i 1989 ble det avduket et monument laget i larvikitt.
Monumentet står på Tollerodden.
Skulpturen ble til etter en lukket kunstnerkonkurranse om temaet Re's Middelalderhistorie. Den norrønt inspirerte skulpturen har fått tittelen Våge, og utsmykker fasaden på den nye flerbrukshallen i Revetal. Utsmykningen er en del av en satsning i Vestfold og Re, hvor middelalder og vikingarv ivaretas og brukes aktivt i kulturarbeidet.
Sponene i ekte malmfuru er produsert av Husanotra, en museumsbedrift som ivaretar den eldgamle fagkunnskapen om bruk av treverk i stavkirker og skip. Til skulpturen er det lagd en spesiell versjon av disse for å bruke som virke til en lysskulptur med en moderne formgivning, hvor selve sponene bærer assosiasjonen til det eldgamle norrøne utrykket.
Malmfuru er den mest holdbare delen av utvalgt saktevoksende furu fra fjellområder. Det er et edelt materiale som kan stå i århundrer når det er behandlet med ekte tyribeis – en sjelden norsk eik som både vikingenes langskip og de flotteste byggene, slik som stavkirkene, ble konstruert av. Frem til nyere tid har dette også vært det foretrukne materialet i bygningsdeler som trenger ekstra holdbarhet, som feks. vindusrammer ol.
Det ble også brukt en kvalitetsbeis fra produsenten Møretyri, en olje lagd på ekte tyritjære og linolje. Den har den gode lukta man kjenner fra trebåter og stavkirker, og er med på å skape helhetsinntrykket. Denne oljen kan også, i motsetning til ren tjære, håndteres allerede etter få dager.
Sponene er da tilnærmet svarte i fargen, med en rik overflate-finish som varierer etter treverkets tetthet – og vil gi en tydelig kontrast til det som med tiden vil bli byggets sølvgrå patinerte furukledning.
Vanligvis så dypper man slike takspon i tjæreolje, men fordi hvert spon her er en del av ett lysarmatur så er tjæren rullet på fremsiden, mens baksiden er malt hvit med en reflekterende silikatmaling for å gi mest mulig lyseffekt.
Når mørket senker seg vil denne overflaten slippe ut lys langs kanten fra de 1800 pixel lampene som befinner seg bak – og slik våkner skulpturen til live ved bruk av animert lyssetting, hvor også selve den skulpturelle formen kan påvirkes ved hjelp av optiske illusjoner skapt av lyset.
Prosjektet er en idé fra Louis Jacoby. Næringslivet i Larvik og Larvik Kommune gikk sammen om dette prosjektet i 2006, med visjon å gi innbyggerne og besøkende til Larvik større livskraft gjennom Poesiparkens formidling.
Les mer om installasjonene og hvor du finner dem hos Poesiparken.
Mandager i juli arrangerer Poesiparkens venner Poesivandringer. Se Hva skjer?-kalenderen for detaljer.
Da marinens hovedbase startet flyttingen til Horten i 1818, hørte stedet inn under Borre prestegjeld. I 1852 fikk marinestasjonen sin egen prest og i 1853 startet byggingen av Horten kirke. Kirken var ferdig i 1855, og ble innviet 22. august det samme året.
Arkitekt L.H. Grosch har tegnet kirken. I 1865 ble Horten skilt ut fra Borre som egen menighet, og Kirken har tilhørt Horten kommune siden 1962. Maleren Harald Kihle malte kirkeinteriøret i 1925.
De store glassmaleriene i vinduene bak i koret med motiver fra Jul, Påske, Pinse og Det nye Jerusalem ble montert i 1992, og var en gave til kirken. De opprinnelige glassmaleriene ble ødelagt etter et tysk bombeangrep 9. april 1940.
Døpefonten er av Nordlands- granitt og laget av tukthusfanger fra "Slaveriet" på Akershus festning i Oslo.
Kirkens første orgel (15 stemmer) ble bygd av orgelbygger Brantzæg. I 1914 ble det et 18 stemmers orgel levert av orgelbygger Olsen- Jørgensen. Fasaden fra det første orgelet ble beholdt slik som den er i dag.
I 1958 ble det foretatt en restaurering av orgelet utført av Jørgensen. Instrumentet fikk da nytt spillebord, pedalklaviatur og krakk. Stemmene ble beholdt, bortsett fra to forandringer i pedal og 2. manual.
Kirken har 900 sitteplasser.
Lysdesigner Erik Selmer sørger for at stien, naturen og kunsten er lyssatt på en spennende og eventyrlig måte. Belysningen blir automatisk slått på hver kveld ved mørkets frembrudd og slått av ved midnatt, 00:10.
STI FOR ØYE er en kjærlighetsærklæring til Vestfoldskogen. Et kunstprosjekt som i tett samarbeid med naturen påvirker alle som besøker stien til å la sansene få fritt spillerom. Stien er anlagt utenfor allfarvei av landskapsarkitekt Rainer Stange, som på ekte indianervis lar stien bukte seg fram i pakt med naturens egen magi.
Stiens dekke er rød rombeporfyr, ”den røde løperen”, som knapt finnes noe annet sted enn i Stokke. Skogen på begge sider av stien har Norges rikeste forekomst av lauvtrearter. Hver vår dekker tepper av hvitveis skogbunnen. Blåveisen danner store øyer i landskapet. Fuglelivet er artsrikt og symfonisk. Hver høst tegner kantareller sine klaser av gull mot urskogens bunn.
Prosjektgruppen på seks personer, bestående av Bjarne Sætre, Kirsti Fønhus, Grethe Hald, Elfi Sverdrup, Morten Juvet og Triztan Vindthorn, valgte ut 12 kunstnere fra 8 europeiske land til å skape sine fortellinger om skogens egenart. De hjelper publikum til å oppdage det store artsmangfoldet i en helt vanlig skog i Vestfold. Naturen fremhever kunsten, og kunsten synliggjør naturens mange underverk.
STI FOR ØYE ble påbegynt i 2001, og offisielt åpnet 30. september 2010.
Stien er nesten to kilometer lang og snor seg fram mot Himmeltrappen. Derfra har vandrerne fritt utsyn mot Slottsfjellet i Tønsberg.
TUR FOR GRUPPER
Ønsker du en guidet tur? STI FOR ØYE tilbyr omvisning på en til to timer, eller foredrag med påfølgende omvisning til grupper på min. 10 personer. Mat og drikke kan også tilbys. Ta kontakt for forespørsel.
Kilde: Stiforoye.no
Monumentet ble avduket på Olsok, Olavsdagen, 29.07.2016.
Slaget ved Nesjar blir betraktet som et av de mest avgjørende sjøslag i norsk historie. Det kan ha deltatt opp mot 5000 mann og ca. 75 skip. I slaget seiret Olav Haraldsson (Olav den Hellige) over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein jarl. Det gjorde at han klarte å få herredømme over hele Norge, som første konge siden Harald Hårfagre. Dette la grunnlaget for en strukturert statsmakt i Norge, og innføring av kristendommen.
Nesjarslaget er den første nøyaktig daterte hendelsen i norsk historie. Skriftlige kilder er blant annet "Heimskringla", "Fagerskinna", "Den legendariske Olavs-saga", "Flatøybok" og kvadet "Nesjarvisur" av Sigvat Skald. Dette viktige sjøslaget skjedde etter all sannsynlighet i og utenfor Værvågen, "bak" Mølen i Brunlanes.
Her finner du blant annet den gamle pumpeparken i Stavern, med den gamle vannposten fra 1792, er en av de best bevarte vannpumper i Norden. Tidligere kom lokalbefolkningen her for å hente vann, vaske klær og høre siste nytt. I dag er parken et naturlig samlingspunkt, midt i Stavern. Sommeren igjennom blir mange par og brudepar fotografert i denne idylliske rammen.
I parken står også Eidsvollmonumentet, et monument over Eidsvollsmenn fra Stavern.
Parken er omkranset av opprinnelige garnisonsbygninger i den karakteristiske "staverngule" fargen, og ligger vakkert til ved innkjørselen til Stavern by.
Gårdsrommet mellom det gamle rådhus og skipstømmermester Olsens hus er restaurert slik det opprinnelig var på 1700-tallet, og den vakre kirken ligger øverst på torget.
Med sine 230 gravrøyser fra eldre jernalder til bronsealder, er raet av de mest storslagne i Norge. Her, ytterst i Langesundsfjorden, ble høvdinger og tjenere begravet under små og større steinrøyser. Denne imponerende samlingen og den flotte beliggenheten ut mot havet gjør oldtidslandskapet til et nasjonalklenodium, og et av Larviks mest populære utfluktsmål. Hele området er fredet.
Området har en særegen natur, botanikk og geologi. Trekkfuglene bruker ofte området som rasteplass vår og høst. Hele 316 forskjellige fuglearter er observert på Mølen, og den lokale larvikitten er blant 100 ulike bergarter du kan finne her.
Sommeren 2008 åpnet Nordens første UNESCO Global Geopark på Mølen.
Til fots kommer du lettest til Mølen gjennom å vandre kyststien fra Nevlunghavn eller Helgeroa.
Velkommen til Mølen!
De første prøvene med optisk telegraf – ofte kalt klaffetelegrafen – ble utført i Stavern i 1808.
Signalen, det 75 meter høye fjellet like nordvest for Stavern sentrum, har fra gammel tid vært brukt som militært overvåkings- og varslingssted.
De optiske telegraflinjene erstattet de tidligere brukte flaggsystemene. Linjene ble satt i stand i 1809-10, under første del av Napoleonskrigene. Stasjonene ble bygd som utkikksposter over sjøen, slik at man fra en stasjon hadde utsyn til begge nabostasjonene.
Systemet fungerte som militært varslingssystem og samband langs kysten fra Trondheim til Hvaler fram til freden i 1814, men de optiske telegraflinjene ble også brukt til varsling for sivil sjøfart.
Den optiske telegrafen i Stavern var en hovedstasjon i Norge, og besøkende kan ved siden av modellen nyte en fenomenal utsikt over Stavern like under, Viksfjord i vest og havet og skjærgården i sør.
For å komme til Signalen går du en ca.100 meter lang sti opp fra Herman Wildenveys gate ved Vannbassenget.
Les mer på Stavernguiden.no
Minnesmerket Minnehallen er formet som en pyramide, og ble reist i ære av alle fra fiskeflåten og handelsflåten som falt under første og andre verdenskrig i tjeneste for Norge.
Ideen bak designet er at byggverket til minne om norske sjøfolk skal fremstå som et sjømerke, en varde. Minnehallen er oppført av granittblokker som ble hugget ut fra fjellet like ved, og ble innviet av kong Haakon 7. i 1926 etter to år med byggearbeid.
Rundt 15 000 personer besøker Minnehallen mellom 1.mai og 1.september hvert år. De får se en 32 meter lang frise inne i hovedhallen som skildrer sjøfolks dramatiske liv i flere faser.
Foran sarkofagen med det norske flagget står den kjente skulpturen "Mot dypet", og i hallens krypt står navnene på 7562 sjøfolk innrisset på 32 kobberplater.
På hovedhallens alter er Herman Wildenveys kjente dikt til sjømennene risset inn.
